Heldigvis varer det ikke spesielt lenge, og det finnes gode råd for å holde ut til høsten melder ankomst.
Vi har tatt en prat med professor Hans Martin Mathisen ved institutt for energi- og prosessteknikk på NTNU. Han kommer med flere tips for effektiv kjøling av hjemmet.
1. Skjerm for solen
– Det første man må tenke på er å hindre at varme fra solstråler slipper inn, forklarer han.
Mens norske hus er godt isolerte, og overfører lite varme inn gjennom veggene, er vinduer en stor synder når det gjelder varmeoverføring.
Et av de viktigste grepene man kan ta for å holde det kjølig inne er derfor å skjerme vinduene.
– Aller helst bør dette gjøres med utvendige markiser eller persienner. Dersom man ikke har dette bør man benytte seg av lyse innvendige gardiner eller persienner, slik at mest mulig stråling reflekteres ut igjen gjennom glasset, forklarer han.
2. Bli kvitt interne varmekilder
De fleste vet at rom blir varmere jo flere personer som oppholder seg der. Men visste du at varmen avgitt fra en person kun tilsvarer 70-80 watt?
Altså omtrent det samme som fra flere gamle glødepærer, og omtrent det samme som et stearinlys.
– Det er viktig å slå av det som ikke er nødvendig. En LED-pære avgir lite varme, men en PC som står og durer kan avgi mye, forklarer han.
Dersom strømforsyningen på din stasjonære PC avgir 250 watt, tilsvarer dette varmeutviklingen til to-tre voksne mennesker. Plusser man på noen skjermer og kanskje en ekstra server, kan soverommet raskt gå fra bare å være varmt til å bli uutholdelig varmt.
Grafikkort, gjerne flere koblet i SLI, er ekstra store syndere når det kommer til varmeutvikling.
Spillmaskiner, som Xbox og Playstation, er også storsyndere hva varmeutvikling angår. Strømforbruket er i klasse med en PC under bruk, men er også svært høyt i hvilemodus.
Oppvarming av vann krever generelt mye energi. Kaffemaskiner som holder vannet varmt lenge avgir mye energi gjennom varmekolbene.
Regnestykket
For å gi et inntrykk av hvor mange grader det kan være snakk om, ba vi professoren regne ut hvor mye apparater som avgir 1000 watt totalt kan ha å si for temperaturen inne. Her er forutsetningene for regnestykket:
- Rommet er 30 kvadratmeter stort, med 2,4 meter høye vegger.
- Apparater i rommet genererer til sammen 1000 watt.
- Utetemperatur og tilluftstemperatur er på 15 grader.
- Temperaturen i rommet er fra før 25 grader.
- Rommet er kvadratisk med to vanlig godt isolerte yttervegger.
- Temperaturen i naborommet er lik det den er i «vårt» rom.
- Alle flater unntatt en består av lette materialer.
- Luftutskiftingen er på 0,5. Altså byttes all luft i rommet ut etter to timer.
– Det vil ta lang tid før temperaturen stabiliserer seg på et maksimum. I dette eksempelet vil vi få en temperatur på 27 til 28 grader etter tolv timer, forklarer Mathisen.
Han påpeker samtidig at eksempelet må tas med en god klype salt. Blant annet fordi sol- og utetemperatur alltid vil variere gjennom døgnet.
Det enkleste vil nok være å sammenligne temperaturøkningen med det du ville fått om du satte på en 1000 watts varmeovn i rommet. Altså: Det utgjør en god del grader.
3. Skap gjennomstrømming
Det tredje enkle tipset er å skape luftgjennomstrømning i rommet du befinner deg. Luft som treffer huden leder varme bort fra kroppen og virker avkjølende. Dersom det er kaldere ute enn inne vil også den varme luften som allerede er inne bli erstattet raskere.
En god måte å oppnå gjennomstrømming på er å åpne to vinduer på hver sin side i hjemmet. Deretter settes dørene mellom vinduene på vidt gap. Alternativt kan man åpne opp to vinduer i samme rom.
Da bør man ideelt sett ha et vindu som står lavt i rommet, hvor kald luft trekkes inn, mens den varme lufta strømmer ut gjennom et annet vindu høyt i rommet.
– Varm luft har lavere tetthet enn den kalde, og vil dermed stige opp. Det er en fordel å ha vinduer med åpning både oppe og nede, eventuelt et sidehengslet ett. Det gir bedre utlufting, påpeker professoren.
Dersom man har flere etasjer bør man være oppmerksom på hvor lufta kommer fra. Dersom det er kaldere ute enn inne, og man har gjennomstrømming fra åpne vinduer i underetasjen og ut gjennom et vindu på soverommet, kan man gå en varm natt i møte.
Dette fordi den oppvarmede lufta fra resten av huset stiger opp og ut gjennom soverommet.
Betong som kuldebatteri
Det er vanskelig å slå effekten av kjølende gjennomtrekk når sola steiker ute, men under riktige forhold kan man forsøke å stenge inne kulden som har kommet inn gjennom natten.
Dette krever blant annet at bygget er laget i en høy andel tunge materialer, som mur eller betong, ifølge Mathisen. Man oppnår effekten ved å holde varmen ute, blant annet ved å skjerme og stenge igjen vinduer og avtrekksluker.
– I teorien kan man nok oppnå noe effekt av dette. Når det er sagt bor jeg selv i et bygg med mye betongmasse, og her kan det bli fryktelig varmt uansett om jeg har vinduene åpne eller ikke, forklarer Mathisen.
Varme langs veggene
Som nevnt tidligere tar lyse materialer opp langt mindre varme enn mørke materialer gjør. Man kan tenke seg at et hvitt hus vil være kjøligere, men professoren tror ikke det er spesielt mye å hente på å male huset.
– De fleste norske hus er så godt isolerte at dette neppe vil spille noen stor rolle. Det som kan skje er at varmen fra sola varmer opp veggen. Varmen strømmer deretter oppover og inn åpne vinduer, sier han.
