Her er en problemstilling vi må snakke mer om i Norge: Vi er godt vant til å være forsynt av vannkraft med våre store og flotte demninger – som i praksis er enorme energibanker. Vi produserer energien når vi trenger den.
Samtidig er bildet helt motsatt når det gjelder vind- og solenergi. Strømmen produseres når vinden blåser og solen skinner. Den energien må brukes når den genereres, med mindre den har et effektivt lager. La oss se nærmere på solcelleenergi som er mest allment tilgjengelig:
Når vi produserer for mye solcelleenergi, som på en gitt søndag, er det et overskudd sett i forhold til det vi klarer å forbruke. Den energien må havne et sted. Enten må den sendes rett ned i jorden, uten å gjøre nytte for seg, eller vi kan lagre den et sted og forsyne oss av den når kraftbehovet er større – som på en hverdag når A/S Norge ruller for full maskin.
Uten effektiv og smart lagring begrenses utrullingen av solenergi. Private anleggseiere får ikke lov av netteierne til å tilby mer lokal energiproduksjon, fordi nettet ikke er i stand til å ta imot denne energien.
Batterilagring er det enkle svaret
Det er flere svar på lagringsutfordringen for solenergi. Det kan for eksempel være termisk lagring for oppvarmingsformål eller produksjon av hydrogen som en energibærer for ulike bruksområder.
Men for private hus og andre bygninger, er lagring av energien i batterier en nærliggende løsning og det enkle svaret. Det kan skje på to måter: Det kan være nettlagringsenheter: store battericontainere som håndterer en hel transformatorkrets, eller man kan ha lokale energilagringsenheter i hver enkelt bolig eller bygning som har solceller på taket.
Den åpenbare fordelen med sistnevnte er at en solcelle-konverter kostnadseffektivt kan integreres i samme enhet som selve lagringsenheten. Dessuten vil den aktuelle bygningen ha reservekraft ved strømbrudd.
Rent økonomisk har vi i Eaton gjort en del beregninger: For et solpanelanlegg til rundt 200.000 kroner, ligger det en ekstrakostnad på omtrent 50.000 kroner for en huseier som installerer en batterilagringsenhet i tillegg.
I en undersøkelse foretatt av YouGov på vegne av Eaton, fremkommer det at nesten seks av ti kunne tenke seg å investere i batteriteknologi dersom tiltaket fikk Enova-støtte. Til sammen svarer nesten ni av ti at investeringen ville vært interessant dersom støtten hadde utgjort over 50 prosent av installasjonens totalkostnad.
Må se på det som virkelig betyr noe
Fremmer Enova den nødvendige energiomstillingen når de ikke vil støtte husholdningenes investering i batterier for energilagring?
La meg vise til et reelt eksempel: En elbillader selges sammen med et enkelt relé som koster 250 kroner. Med kombinasjonen lader og relé kan kjøperen av elbilladeren søke om Enova-tilskudd på 3000 kroner. Resultatet er at leverandøren kan selge laderen for rabatterte 9000 kroner i stedet for 12.000 kroner.
Elbilladere er en nødvendig komponent for elektrifiseringen av bilparken, men har det noen betydning for den totale energiomstillingen at enda en elbillader selges til rabattert pris?
Mitt svar er nei
Enova-støtten bør rette seg inn mot det som betyr noe: Hvilke teknologier betyr mer for omstillingen og er fortsatt såpass kostbare at de trenger tilskuddsordninger for å få dem i gang?
Om Enova dekket halvparten av tilleggskostnaden ved en ekstrainvestering i energilagring for private solenergianlegg, er min påstand at energiomstillingen med sol- og energilagringsteknologi ville skutt fart og blitt mer betydningsfull.
