Interessen for fornybarstudier ved NTNU synker, blant annet fordi mange unge heller søker seg til en karriere innenfor oljefagene.
Det harmonerer dårlig med energibransjens rekrutteringsbehov i årene som kommer.
Nå er 15. april, søknadsfristen for høyere studier like rundt hjørnet. NTNU og energibransjen selv har satt inn støtet for å prøve å opprettholde rekrutteringen til studiet og fornybarindustrien.
Energibransjen: Advarer mot "Borten Moe-effekten"
Oppsøkende
I løpet av årets første måneder fikk mange elever ved videregående skoler over hele landet besøk fra Energi og miljø-studenter som fortalte om studiehverdagen og jobbmulighetene etterpå.
Etter at søknadsfristen går ut, får alle søkere som har satt Energi og Miljø på førstevalg på søknaden, en NTNU-student på tråden. Målet er å motivere søkerne til å si ja til en eventuell plass på studiet.
Krevende
Rekrutteringsarbeidet er imidlertid så krevende at jobben med å sikre fortsatt tilførsel av kloke hoder til energibransjen pågår året rundt.
– Jungeltelegrafen er et sterkt virkemiddel. Fornøyde studenter, som opplever at studiet er relevant for arbeidslivet etterpå, er våre beste ambassadører for søsken, naboer, venner og andre. Er noe bra eller dårlig, sprer det seg raskt, forteller Fredrik Christensen, daglig leder i Energikontakten ved NTNU, bindeleddet mellom studenter, faglærere og energibransjen.
Mindre frafall fra studiet, mattehjelp, bransjemingling, fornøyde studenter og sponsede hjemreiser og konferansebesøk er blant tiltakene som skal sikre rekrutteringen til energibransjen i framtiden.
I perioden 1998 -2007 droppet 217 elever ut av Energi og miljø i løpet av de to første studieårene. Det er hele 20 prosent. I løpet av de siste årene er imidlertid frafallet halvert.
Les også: Her utdanner de egne montører til ingeniører
Ikke lenger best
– Studentene som starter her er vant til å være best i klassen. Men nivået på matteundervisningen er krevende og strykprosenten er høy. Mange er ikke forberedt på det, sier Christensen.
Tiltakene for å rekruttere og beholde studenter er mange:
- Ekstraundervisning i matematikk 1 og 4
- Betalt hjemreise mot at studenten tar kontakt med videregående skoler i sitt distrikt og promoterer Energi og miljø-studiet.
- Studenter kan søke om å få dekket utgifter for å delta på viktige bransjetreff som NVEs energidager, ONS, Zero-konferansen, PTK-konferansen og VVS-dagene på Lillestrøm.
- Egne næringslivstreff, som Efiks og Energidagen.
I fjor meldte NTNU om en tredobling av antall søkere til petroleumsstudiet, samtidig som antall søkere til teknologistudier generelt økte med 25 prosent.
Christensen advarer imidlertid mot å ta gleden på forskudd.
Les også: Kraftbransjen trenger 1500 nyansatte i året
Færre fordyper seg
– Slik det ser ut i dag er det ikke flere elever på videregående som velger full fordypning i matematikk, det er heller en svak nedgang. Det gjør det krevende ikke bare for oss, men for alle ingeniørstudier, sier Fredrik Christensen, daglig leder i Energikontakten ved NTNU.
– Går søkertallene opp ved ett studie, går de nødvendigvis ned på et annet, for det avgjørende er antall søkere med fordypning i matte. Det er et paradoks, og viser at de som jobber med å øke realfagsinteressen i barne- og ungdomsskolen har en ekstremt viktig oppgave, sier Christensen.
Stor etterspørsel
Energi Norge peker på nye SSB-tall som viser at energibransjen ansatte nesten 1700 nye medarbeidere i 2011.
– Våre egne undersøkelser viser at bedriftene planlegger å ansette like mange de neste 3-5 årene. Store investeringer og mange som går av med pensjon i neste tiårsperiode, tyder på at trenden vil fortsette, sier Mona Askmann, direktør for kompetanse og FoU.
– Vi vet at det å snu ungdommens interesser og studievalg er en langsiktig jobb. Endringer skjer ikke over natten, men vi kan komme langt med å jobbe sammen og synliggjøre mulighetene, sier Askmann.
Les også:
Disse ingeniørene blir det mest behov for
På denne ungdomsskolen er all undervisning rettet mot teknologi
