Store kontrakter og lave marginer har ført til mange tvistesaker og få tilbydere på flere store veiprosjekter. Torsdag la Statens vegvesen og Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg (EBA) fram en liste med konkrete tiltak som skal gjøre det lettere å løse konfliktene mellom byggherre og entreprenører i store veiprosjekter, og gjøre det mindre risikofylt for entreprenørene å ha uløste konflikter i prosjektene.
– Dette er bra for alle parter. Den store gevinsten er at vi får løst sakene så tidlig som mulig. Vi har for mange sluttoppgjørstvister hvor vi ofte blir enige, men bruker masse ressurser på en langvarig prosess før vi kommer dit, sier Bettina Sandvin som er avdelingsdirektør for prosjekt og kontrakt i Statens vegvesen.
Hun har sittet i arbeidsgruppen som har utarbeidet konfliktløsningstiltakene, og skryter av samarbeidet med representantene fra EBA, Skanska, NCC og Veidekke som også har sittet i gruppen.
- Riksveg 3: Vegvesenet mot Rambøll i lagmannsretten
Ekspertråd og midlertidig utbetaling
De tre viktigste punktene i konfliktløsningspakken er:
1: At det skal opprettes et uavhengig ekspertråd som skal anbefale løsninger på konflikter.
2: At det åpnes for å betale ut de delene av en kontraktssum som det ikke er tvist om.
3: At ekspertrådet kan anbefale at det gjøres midlertidige utbetalinger også innenfor de delene av kontrakten det fremdeles er uenighet om.
Ekspertrådet skal bestå av to fageksperter og en jurist, men kan utvides med flere medlemmer på de største kontraktene. Rådet skal både kunne gi uformelle råd for å unngå at saker utvikler seg til konflikter, og anbefale forslag til løsning på konflikter. Løsningsforslag fra ekspertrådet vil ikke være bindende, men når ekspertrådet anbefaler midlertidige utbetalinger av omtvistede kontraktsbeløp, skal byggherren følge rådet så fremt han ikke mener det er «åpenbart uriktig», som det står i veilederen som er utarbeidet.
Slike midlertidige utbetalinger kommer i tillegg til at det nå åpnes for at Vegvesenet ved konflikter kan betale ut de delene av kontraktsbeløpet det ikke er tvist om. I dag havner gjerne hele entreprenørens krav i potten selv om tvisten bare står om deler av beløpet. Den nye ordningen vil bidra til å bedre likviditeten hos entreprenørene som er i konflikt med byggherren, og kan i beste fall hindre at entreprenører går konkurs mens de venter på at kravene deres skal behandles i retten.
For entreprenørene blir derfor risikoen ved å havne i konflikt mye mindre med den nye ordningen. Men også byggherren vil kunne ha fordel av den nye fleksibiliteten rundt utbetaling av omtvistede og uomtvistede beløp - for eksempel ved at kravet om forsinkelsesrente blir mindre i tvistesaker der entreprenøren får medhold i kravene sine.
- Sprengingsarbeider på E39: Tvist mellom underentreprenørene
Bedre dokumentasjon
– Men hvis alle konfliktsakene nå havner i ekspertrådet har vi mislykkes, sier Bettina Sandvin.
– Målet er at vi skal ha et mye tettere og bedre definert samarbeid i løpet av prosjektet, slik at saker ikke utvikler seg til konflikter. Problemet er ofte at kravene har vært vanskelige å dokumentere for entreprenøren, og at det dermed har vært vanskelig for Vegvesenet å forstå kravet. Det er viktig å få en felles forståelse av hva som har skjedd, og konsekvensen av det. Det skal vi få til ved at sakene kommer opp til diskusjon så tidlig som mulig, og ved at dokumentasjonen blir bedre, forklarer hun.
Sandvin tror ikke det blir problematisk å finne eksperter som ikke har bindinger til noen av konfliktpartene i den norske anleggsbransjen hvor mange kjenner mange.
– Det kan selvsagt være tilfeller hvor det er utfordrende, men hittil har vi alltid klart å finne uavhengige eksperter. Det finnes lister med folk som har sagt seg villige til å delta i ekspertråd, og EBA har tatt initiativ til et prosjekt for å bygge opp kompetanse hos eksperter slik at enda flere kan sitte i rådene. Det er heller ikke slik at man må velge medlemmene i ekspertrådet fra lister. Partene står helt fritt til å finne egnede rådsmedlemmer, sier hun.
- E6 Fellesprosjektet: Hæhre krevde 750 millioner - må i stedet betale tilbake 32
Konfliktdempende tiltak
I tillegg til ekspertråd og fleksibel utbetaling, inneholder listen over tiltak følgende punkter:
- Det er laget en konkret oppskrift på prosessen for hvordan krav skal håndteres, med tidsfrister og ansvar. Dette skal sikre at krav ikke blir liggende.
- Det skal defineres hvilke kontraktskrav som skal stilles til fremdriften i prosjekter, og til entreprenørenes rapportering.
- Samhandlingen mellom entreprenør og byggherre skal bli tettere på de største kontraktene. Eksempler på dette skal innarbeides i Vegvesenets veileder for samhandlingsprosessen.
- Det er laget en enkel oversikt over hvordan entreprenører kan dokumentere krav og konsekvensene av endringer som oppstår underveis i et kontraktsarbeid.
- Det skal settes i verk felles tiltak for å sikre at det blir en kultur i bransjen for å løse konfliktene på den måten de nye tiltakene legger opp til.
De nye tiltakene vil bli tatt inn i alle utførelsesentrepriser som baserer seg på NS8405-malen fra Norsk Standard, men Bettina Sandvin sier at tiltakene med justeringer også kan innarbeides i totalentrepriser.
– Vi har ikke satt noen absolutt grense for hvor store kontraktene må være for at tiltakene skal innarbeides i dem, men hvis de er større enn 200-300 millioner kroner vil tiltakene trolig bli tatt inn, sier hun.
Det vil også bli vurdert om konfliktløsningstiltakene skal tas inn i allerede inngåtte kontrakter.
– Vi vil se om det er kontrakter hvor vi kommer til å foreslå å ta tiltakene inn, og jeg regner med at det også vil komme forslag fra entreprenører om å ta det inn i kontrakter vi har inngått med dem. Men vi har ikke bestemt oss for å gjøre endringer i konkrete kontrakter. I utgangspunktet mener vi det er et positivt tiltak, men det må være enighet om det, og i flere andre kontrakter er det jo dessuten lagt inn andre typer tvisteløsningsordninger fra før, sier Sandvin.
Administrerende direktør Kari Sandberg i EBA sa under presentasjonen av tiltakspakken at hun håpet man ville kunne se resultater av tiltakene i løpet av et år.
- Maratonrettssak: AF-gruppen krever 84 millioner fra Vegvesenet
Slik skal det gjøres
Med den nye verktøykassa for konfliktløsninger på plass, ser Vegvesenet og EBA for seg at en tenkt konflikt kan løses på følgende måte:
Entreprenøren varsler byggherren om krav, eller sender krav om endringsordre.
Byggherren gir endringsordre, eller bestrider hele eller deler av kravet. Uomtvistet beløp faktureres, mens omtvistet beløp forsøkes løst gjennom byggemøter eller særmøter.
Entreprenøren skal innen tre måneder sende skriftlig oppfordring om å betale det omtvistede beløpet. Forsinkelsesrente og foreldelsesfristen løper fra datoen dette skjer.
Byggherren tar så snart som mulig stilling til oppfordringen om å betale, og gir skriftlig beskjed om hele eller deler av kravet er omtvistet. Uomtvistet beløp faktureres, og omtvistet beløp tas til samarbeidsmøtet.
Samarbeidsmøtet behandler saken. Der kan saken løses. Hvis ikke, avtales den videre prosessen for kravet. For eksempel at saken sendes tilbake til byggemøtet.
Ekspertrådet gir råd hvis samarbeidsmøtet ikke blir enige om kravet, og ber om ekspertråd. Hvis ekspertrådet får partene til å enes om kravet, utbetales kravbeløpet i tråd med dette. Hvis ikke gjør byggherren en midlertidig utbetaling i tråd med anbefalingen fra ekspertrådet. Vegvesenet har sagt at de bare vil motsette seg midlertidig utbetaling dersom de mener anbefalingen fra ekspertrådet er åpenbar feil.
Selv om man ikke klarer å løse konflikten før kontraktsslutt, vil man på denne måten oppnå at byggherren ikke har utbetalt mer enn den opprinnelige kontraktssummen inkludert de endringene man har blitt enige om. Samtidig vil entreprenøren ha fått utbetalt penger som kan være avgjørende for likviditeten i selskapet, og skulle saken gå helt til retten, vil rettssaken bare omhandle det omtvistede beløpet.
- HAB og Vegvesenet i Høyesterett: Hva er prisen på «plunder og heft»?
