Det er ikke alltid nødvendig å ha ledning når du skal slipe – dagens batterier er store nok til å forsyne de fleste slipemaskiner. Og: ledning er ofte i veien når man sliper.
Vi har sett på fire eksenterslipere og tre planslipere, og vi er imponert over batterilevetiden. Sjansen er stor for at jobben er gjort før batteriet er tomt. Alle eksentersliperne, utenom den fra Bosch, ble testet med et 18 volt batteri på 5 Ah. De hadde altså 90 Wh å rutte med. Bosch har lansert to nye batterier for sitt grønne, forbrukerrettede verktøy — på 4 og 6 Ah. Det var på tide, for selskapet har hengt etter, selv om de har ledet batteriutviklingen med sin blå proffserie.
Plansliperne bruker vesentlig mindre strøm, så her spiller batteriet mindre rolle.
Mange slipemetoder
Det er mange måter å gnikke sandpapir mot treverk på. Når det virkelig skal gå unna, som når man sliper parkett, bruker man en trommel med slipepapir på. Da kreves det stålkontroll med hvordan man beveger seg for at ikke trommelen skal grave seg ned.
Båndslipere er noe av det samme prinsippet, men her er det en flate som trykkes ned mot emnet og da er det lettere å kontrollere avvirkningen. Nok en variant er en rent roterende slipeflate som man for eksempel bruker for å slipe inntil gulvlister.
For de fleste vil en eksentersliper være det beste kompromisset. Den kombinerer god kontroll med maskinen og god avvirking. Men den er langt fra så effektiv som de nevnt over.
Slipeflaten på en eksentersliper både roterer og beskriver små oscillasjoner. De tekniske dataene kan gi inntrykk av at den roterer med 10.000 omdreininger i minuttet, eller mer, men det er antall oscillasjoner som oppgis. Selve rotasjonen av slipeflaten går saktere.
Fordelen med en slik dobbelmetode er at slipekornene ikke beveger seg i samme spor under slipingen. Det gir et bedre resultat enn om det bare var ren rotasjon.
Hemmeligheten bak god avvirkning er at diameteren på selve oscillasjonene må være av en viss størrelse — et par millimeter, eller mer. Men slike bevegelser belaster også maskinen og da blir det dyrere å lage noe som holder.
Enda mer kontroll har man med rene planslipere. De roterer ikke slipeflaten, men beveger den i små sirkler på et par millimeter. De er mindre effektive enn eksenterslipere, men best til jobber hvor man trenger god kontroll og beste mulige sliperesultat. Dessuten kan de utformes på mange måter, og kommer gjerne med en spiss form som gjør det lett å slipe inne i hjørner.
Mulig å spare penger på tilbehør
Slipepapiret koster fort noen kroner. Alle eksentersliperne vi testet, hadde standardisere åttehulls rondeller til støvavsuget, slik at vi kunne bruke rimelig papir fra Jula og Biltema. Selvfølgelig er det tilfeller der man bør bruke spesialpapir, men på treverk og malte flater kom vi langt med billigpapiret.
Med plansliperne er det litt verre. De kommer med sine egne hullmønstre, og for at støvavsuget skal virke er man nødt til å kjøpe produsentens eget slipepapir. Unntaket er maskinen fra Bosch hvor det er mulig å bruke standardpapir som spennes inn.
Alle maskinene vi testet gikk på 18 volt batteri. Ser man bort fra prisen på batteriene, som folk som regel har fra før, koster de det samme, eller til og med mindre enn de nettdrevne modellene i samme ytelsesklasse. For eksempel koster den blå Bosch-maskinen rundt tusenlappen, men en nettmaskin rundt 150 kroner mer.
Investeringen i batteri er gjerne en slags innlåsing av kundene. Det er store fordeler ved å holde seg til ett merke, for da kan man klare seg med et, to eller tre batterier og en lader. Kjøper man et annet merke, må man gjøre den investeringen på nytt, og den er stor.
Et lite tips: De ulike merkene har gjerne ladere med både lavt og høyt amperetall. Kjøp den raskeste laderen som finnes. Den gjør jobben så fort at du heller kan droppe å kjøpe flere batterier.
Eksentersliperne har sterkere motor enn plansliperne i testen, og trenger mer strøm. Generelt er rådet å bruke et batteri med lav kapasitet og ha to stykker. Da blir maskinen lettere å håndtere og så kan man lade det ene mens man bruker det andre.
Ingen av maskinene i testen oppgir motorkraft og det er typisk for batterimaskiner. På den annen side manglet ingen av dem kraft.
Eksentersliperne
Dette er maskiner de fleste vil ha stor glede av. Alle har vel et tremøbel som begynner å se slitt ut, eller en terrasse som begynner å bli oppfliset. Da trengs det bare en runde med en eksentersliper for at resultatet skal bli som nytt.
De fleste 125 mm eksentersliperne er bygget for tohåndsbruk. De har en godt gummiert gripeflate som gjør at man får godt tak med hendene,
Den nye grønne maskinen til Bosch har en justerbar bøyle foran som tillot et bedre tohåndsgrep enn hos konkurrentene.
Vi synes Ryobi, AEG og Makita passet bedre til enhåndbruk enn til tohåndsbruk.
Byggekvaliteten oppleves som god på alle maskinene. Ryobi er posisjonert som en forbrukermaskin, selv om kvaliteten oppleves som svært god. Det samme gjelder for grønn Bosch. Makita og blå Bosch skal være proffmaskiner, mens AEG er noe midt imellom.
Den store forskjellen fra de billigste forbrukermaskinene til proffmodellene er hvor mange hundre timer maskinen er dimensjonert for å vare. Det har neppe noe å si for de fleste ikke-profesjonelle. Selv en veldig ivrig forbruker vil nok ikke oppleve å slite ut noen av disse maskinene.
Makita DBO180Z
Makitaen er en ganske potent maskin med god effekt. Den har to elektroniske brytere som er lett å komme til med pekefingeren. Den ene er en av/på-bryter mens den andre er en hastighetskontroll i tre trinn. Den regulerer maskinen fra 7000 opptil 11.000 svingninger i minuttet.
Makita posisjonerer seg som et proffmerke, og har svært høy markedsandel i Norge. Det merkes også på prisen. Den billigste vi har funnet, koster 1366 kroner. Uten batteri selvfølgelig.
Et ankepunkt mot denne maskinen er at støvfilteret var litt lekk. Her er det rom for forbedring.
Et annet minus er grepet. Vi synes Makita har spart litt for mye på gummien, spesielt i front. Det er ypperlige forhold for tommel og pekefinger, som er de viktigste her, men gummien kunne gått lenger ned mot håndbaken.
Generelt varer batterier veldig lenge når man sliper, men det kan være en fordel å følge med på ladenivået. På Makitaen gjør du det på batteriene, noe som er vanlig på proffmaskiner. Ulempen med denne slipemaskinen er at indikatoren ikke kan sees når batteriet er montert, og du må ta det ut for å trykke på knappen som avleser ladetilstanden.
Bosch AdvancedOrbit 18
Bosch AdvancedOrbit 18 skiller seg positivt ut i denne testen. Den har en justerbar bøyle som tillater et best mulig tohåndsgrep. Det gir vesentlig bedre kontroll med maskinen. Det handler ikke om å presse maskinen inn i det som skal slipes, for det skal man ikke. Men det gav bedre kontroll med jobbingen, for slike maskiner kan bli ganske viltre.
I tillegg er batteriet posisjonert under det forlengede grepet på maskinen. Det gjør at også enhåndsbruk er veldig komfortabelt.
Maskinen har det høyeste oppgitte svingetallet på 12.000 i minuttet. Konkurrentene stopper på 11.000. Den har også den beste slipeeffekten. Det tror vi ikke skyldes det høyere svingetallet men svingdiameteren på 3,5 millimeter. Det er nemlig vesentlig mer enn de andre.
Hastigheten kan reguleres med et hjul i seks trinn. Maskinen har plass til de nye 10-celler batteriene som omsider er kommet til grønn Bosch. Det betyr at det er plass til et batteri på 6 Ah og det gir særdeles lang slipetid. Dessverre har ikke Bosch utstyrt de nye batteriene med strømindikator. Du må sette dem inn i et verktøy for å lese av ladenivået på tre LED-lamper. Bosch burde ta lærdom fra Ryobi, eller deres egen proffserie, som har fire LED-lamper i alle sine batterier.
Det innebygde filteret gjør en god jobb, og er enkelt å ta av og rense.
AEG BEX18-125 – 0
AEG-maskinen er ganske lik den fra Ryobi, og det er kanskje ikke så rart. De to selskapene har felles eiere (som også eier Milwaukee).
På samme måte som maskinen fra Makita, er dette en maskin hvor den ene hånden griper oppå og den andre rundt maskinkroppen. Vi synes den passet best til å slipe med en hånd, som Ryobis og Makitas maskiner, selv om den har godt gummiert grep både på toppen og fronten til den andre hånden.
Maskinen har en av-på-bryter og et hastighetshjul.
Avsuget munner ut i et rør som det tres et filter inn på. Det er en smart mekanisme for det er lett å koble til en støvsuger når man skal slipe så å si støvfritt. Selv om støvfiltreringen virker godt, så er det stor forskjell når man både blåser og suger ut støvet.
Ryobi R18ROS-0
Med en pris på 694 kroner har Ryobi den billigste eksentersliperen. Det, og et godt utvalg av batterier fra 1,5 til 5 Ah (alle med fire ladeindikatorlys) gjør dette til et svært godt kjøp.
Den er bygget opp etter samme mal som maskinene til AEG og Makita: En god, gummiert gripeflate oppå for arbeidshånden, og et gummiert grep rundt kroppen til den andre hånden. Alle er gode å holde i, men har ikke samme tohåndsfølelse som maskinen fra Bosch. Ryobien har også det samme svingetallet og omtrent lik svingdiameter på oscillasjonen som de to andre, og det gjør slipeytelsen temmelig lik.
Det eneste vi savner på maskinen er en turtallsregulator. Selv om man stort sett sliper på maks turtall, så er det greit å kunne skru ned farten litt når man sliper ømtålige materialer.
Derimot har Ryobien et veldig godt støvavsug og støvfilter i tekstil. Det er det beste i testen, like foran AEG. Filteret sitter på et utblåsingsrør som på AEGen, og det gjør det lett å koble til en støvsuger for ekstra støvfri sliping.
Selv om ikke dette er den beste maskinen er den et anbefalt kjøp. For det første er den veldig billig. For det andre har Ryobi mange flere verktøy som går på samme batteriserie enn noen andre på forbrukersiden. I løpet av 2018 skal de ha minst 100 ulike verktøy som kan bruke samme batterier, og enda flere kommer neste år.
Plansliperne
Vi har testet tre batteridrevne planslipere. Alle har trekantet slipefot som kommer til inne i hjørner. Det klarer ikke en eksentersliper, med sine runde, roterende slipefot. Men også for planslipere er svingetallet og svingediameteren viktige parametere for effektiviteten.
Planslipere er lettere å kontrollere enn eksenterslipere, noe som gjør det enklere å slipe presist. Trekantformen på slipefoten og den rolige arbeidsprosessen gjør at den velutstyrte verktøyentusiasten har både en slik og en eksentersliper.
Bosch PSM 18 LI
Dette er en maskin som er ypperlig egnet for små jobber, og der det er vanskelig å komme til. Bosch selger slipepapir der et triangel i front kan rives av og dreies slik at det kan veksle mellom tre spisser. Det er her man vanligvis belaster maskinen mest så det er en god idé. Det er også mulig å henge på en spesiell tunge foran, som ekstrautstyr. Den gjør at man kommer til enda bedre på små steder. Man kan også kjøpe til et adapter for å henge på en støvsuger. Denne løsningen fjerner støvet mye bedre enn den innebygde viften og filteret — som faktisk ikke var så verst.
Planslipere som denne bruker ikke mye strøm. Så kan da heller ikke denne maskinen bruke de to nye batteriene på 4 og 6 Ah som har 10 celler. Her må man nøye seg med de «gamle» 5-cellers batteriene på maks 2,5 Ah, men du kan slipe lenge på et slikt.
Ergonomien er ypperlig og Bosch har vært generøse med gummi både på toppen og over batteriet. Det gjør maskinen god å jobbe med, selv om slipekraften er langt unna det man oppnår med eksenterbroren.
Bosch GSS 18V-10 Professional
Bosch er et av de ledende merkene på proffsiden, og skiller proff- og forbrukerverktøyet med fargene blått og grønt. De har hatt en tendens til å holde den grønne serien på et litt for enkelt nivå, for at det ikke skal konkurrere med proff-verktøyet. Det er det heldigvis blitt litt mindre av.
Det er ingen tvil om at den blå plansliperen er en kapabel maskin. Den sliper ikke raskere enn den grønne PSM 18LI, men den kan fås med utskiftbare plater som ekstrautstyr. Maskinen kommer i utgangspunktet med en nesten kvadratisk slipefot, men man kan kjøpe til en rektangulær og en trekantet fot. Vi testet den med både standardfoten og den trekantede.
Fordelen med standardfoten er at den har mekanisk innspenning av papiret i tillegg til borrelåsen som holder det på plass. Det gjør at man kan benytte slipepapir på rull og klippe til stykkene man trenger. Da skulle man tro at det ville gå ut over støvavsuget, men det følger med en stanseplate som setter hull i slipepapiret. Støvavsuget fungerer godt på denne maskinen, som er den mest allsidige i testen. Samtidig har blå-Bosch en veldig godt utbygget batteriserie fra 2 Ah opp til snart 12 Ah som alle passer på maskinen. Vi vil sterkt fraråde det største. Det er alt for stort og tungt for en maskin som går lenge selv på det minste femcellers batteriet.
Uten batterier er maskinen overraskende rimelig. Men med koffert, alle de tre slipeføttene og et slipepapir til hver (men uten lader og batteri), går prisen opp fra 980 til 2199. Det er ikke til å forstå.
Ryobi R18PS-0
Triangelsliperen fra Ryobi er minst på høyde med Bosch-sliperne i ytelse. Faktisk virker den litt mer effektiv selv om marginene er små. Ser vi på spesifikasjonene så har den et litt lavere svingetall, men den har litt høyere svingdiameter. Det er nok det som gjør susen.
Av en eller annen grunn har Ryobi spart inn på filter til maskinen. Den har bare et rør som blåser støvet rett ut. Det er ikke lett å forstå grunnen, annet enn at de mener at man skal koble til et støvavsug. Med et rør er den selvfølgelig veldig godt egnet for det, og det er mye bedre enn noe filter. Likevel er det ekstra jobb å rigge opp et avsug når det er snakk om små slipejobber.
Igjen er Ryobi betydelig billigere enn konkurrentene og drar nytte av den store verktøyfamilien og utvalget av batterier. Her er det mer enn nok med de minste femcellers batteriene på 1,5 eller 2,5 Ah.
På tross av manglende filter så vinner denne plansliperen. Det gjør den på pris og ytelse.
