Tall fra Statistisk Sentralbyrå viser at norske butikker og matvareprodusenter kaster mat for milliarder, og store deler av dette matberget på over 565.000 tonn i året (SSB 2000) e fortsatt fullt spiselig mat. Trolig øker denne mengden fra år til år.
Vi nordmenn er faktisk mer opptatt av matvaretrygghet enn av forurensning (Norsk Gallup 2003). Likevel vet vi lite om hvordan transport, lagringsforhold og behandling har påvirket kvaliteten på ferskvareproduktene vi kjøper i butikken i dag. Vi har bare en "best-før"- dato å forholde oss til. Holdbarhetsdatoen settes med svært god sikkerhetsmargin fordi produsentene må ta hensyn til at lagring, transport og behandling kan skje under forskjellige forhold og kjølebetingelser. Dette betyr at masse god mat kastes. Hvem betaler for sløsingen?
Redusert tillit
I januar 2004 offentliggjorde VG at fire av ti dagligvarebutikker fortsatt har for dårlig kontroll med temperaturer og matvaretrygghet i ferskvareavdelinger der det omsettes lett bedervelig mat. Verken datomerking eller produktinformasjon sladrer om feilbehandling. Da er det kanskje ikke så overraskende når resultatet fra en fersk forbrukerundersøkelse (Sifo) bekrefter at nordmenn mister tilliten til matvaresikkerheten i markedet.
Ny oppfinnelse
- Vår Smartindikator viser i detalj hvordan maten har vært lagret. Denne oppfinnelsen viser hvor modent kjøttet eller ostestykket er, hvordan det har vært lagret, og indikerer når det ikke lenger bør konsumeres, sier Brit Salbu, professor i kjemi ved Norges landbrukshøgskole og styreleder i selskapet TimeTemp AS.
Smartindikator er en stripp som limes på produktet, som en del av produktets emballasje, og viser en kjemisk reaksjon på tid og temperatur. Blir matvaren for eksempel lagret for varmt, blir strippen fort helt blå, og da bør varen kastes. Slik kan kunde, grossist og produsent følge hva et produkt reelt har vært utsatt for. - Målet er at denne teknologien skal erstatte datostemplingen, sier Salbu. Både Forbrukerrådet og Mattilsynet har merket presset fra bevisste forbrukere, og de stiller seg positive til ny merking som viser matvarens faktiske holdbarhet.
Flere bruksområder
Den allerede prisbelønte teknologien (annenplass i DnBs Innovasjonspris 2003) er snart klar til bruk. Løsningen kan være aktuell for flere produkter enn næringsmidler, for eksempel medisiner og andre kjemikalier.
TimeTemp har fått støtte fra virkemiddelapparatet til videreutvikling av ideen. Dessverre erfarer altfor mange nystartede kunnskapsbedrifter at de kommer til et punkt hvor det er for tidlig for ventureselskaper å putte penger i prosjektet, samtidig som det ikke er mulig å oppdrive økonomisk støtte fra noe annet sted.
I den kritiske fasen med fokus på produktutvikling og konsept, kan Bioparken støtte med sin kommersialiserings-kompetanse. Smartindikatoren bør kunne nå markedet.
Forskningsparkene i Norge hjelper daglig fram nye forskningsbaserte bedrifter som TimeTemp AS.
