I mange år har det VHF-baserte navigasjons- og antikollisjonssystemet AIS (Automatic Identification System) vært et viktig verktøy for å holde oversikt med skipsfarten.
Svakheten er at dette krever at fartøyet samarbeider og selv sender informasjon om egen identitet, hastighet og kurs.
Nå er Norge i ferd med å få tilgang til langt mer potent teknologi for havovervåking som vil fange opp til og med små skip som bevisst eller ubevisst skrur av AIS-senderen.
MicroSAR heter radarsatellittsystemet som Space Norway er i ferd med å bygge og som ifølge selskapet vil gi Norge en viktig strategisk kapasitet under nasjonal kontroll.
Stort område samtidig
Dag H. Stølan, som er konserndirektør for sikkerhet og infrastruktur i Space Norway, opplyser til TU at systemet på sikt vil bestå av tre til seks satellitter. En beslutning om oppbyggingen av konstellasjonen vil gjøres underveis i utviklingsløpet.
Testskyting på Andøya: – Et teknologisk gjennombrudd for artillerivåpen
Dette vil være en kost/nytte-vurdering satt opp mot ønsket gjenvisittid. MicroSAR-satellittene vil gå i polare baner i ulike baneplan, i cirka 600 kilometer høyde og veie om lag 300 kg.
Stølan forteller at det finnes mange radarsatellitter i dag. Noen dekker store geografiske områder, der de kan detektere at det finnes «noe» på overflata, men kun som radarplott i form av en prikk. Andre radarsatellitter kan zoome inn på et lite geografisk område og ta høyoppløselige bilder for identifikasjon, men da leter man etter nåla i høystakken.
– Det spesielle med vårt system, er at det både dekker et stort geografisk område samtidig som at det har høy oppløsning som gir mulighet for å klassifisere fartøy. Altså se om det er en fiskebåt, oljetanker eller et marinefartøy. Det vil også være AIS-mottaker om bord, slik at vi kan sammenligne det med radarplottet og på den måten luke ut det som er interessant, sier Stølan.
Her vil det også være et element av maskinlæring, med en mest mulig automatisert prosess for å tolke sensordataene.
Norsk-britisk
Mens bygging av selve satellitten og antenna for syntetisk apertur-radaren (SAR) skjer i England, er resten av prosjektet helnorsk. Space Norway signerte kontrakter med leverandørene torsdag.
Surrey Satellite Technology Ltd (SSTL), et britisk selskap med lang erfaring i bygging av satellitter, leverer satellittplattformen og sørger for integrasjon av nyttelasten. SSTL har også ansvaret for radarantenna gjennom underleverandøren Oxford Space Systems.
Det er Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) og WideNorth som lager selve radaren. Øvrige instrumenter utvikles og leveres av Eidsvoll Electronics (Eidel) og Kongsberg Seatex. Dermed er det et vesentlig andel norsk næringsutvikling i satellittprosjektet.
Space Norway samarbeider tett med Forsvaret i dette prosjektet, og dette blir primærkunden når systemet er operativt.
– Det å ha et norskeid system gjør at vi har prioritet og får tilgang på data når vi trenger det. Det er viktig, påpeker Stølan.
Samtidig er det en klar målsetting om internasjonalt salg av data som hentes inn fra MicroSAR-systemet. Å skaffe inntekter utenfra, betyr samtidig at Forsvaret får en mer kostnadseffektiv løsning. Det er KSAT som drifter systemet og selger informasjonen, for øvrig underlagt et eksportkontrollregime.
Mens den første satellitten er planlagt å haike med en Falcon 9 fra SpaceX tidlig i 2025, er det mulig at deler av systemet på sikt kan bli skutt opp fra Andøya Spaceport. Planen er å benytte dedikerte raketter med plass til to-tre satellitter.
– Det er signalisert første testoppskyting neste år, og det avhenger av utviklinga der. Sett fra vårt ståsted er det ideelt å skyte opp de neste satellittene fra Andøya, sier Stølan.
Luftforsvaret-sjef bekymret: – Basert på hva jeg har sett at vi ikke har klart å håndtere
