Foreløpige tall fra SSB viser at utslipp av klimagasser i Norge gikk ned med 4,7 prosent i 2023.
Klimagassutslippet i Norge var 2,3 millioner tonn lavere enn i 2022, og endte på 46,6 millioner tonn CO2-ekvivalenter i 2023.
Med 9,1 prosent nedgang siden 1990 var menneskeskapte utslipp i Norge på sitt laveste nivå i perioden.
Utslippsnedgangen i fjor var dermed like stor som for årene 1990-2022 til sammen.
– Klimatiltak i veitrafikk og olje- og gassutvinning, og lavere aktivitet i industrien har bidratt til nedgangen, sier seniorrådgiver Trude Melby Bothner i meldingen fra SSB.
Det er likevel en lang vei igjen til målet. Innen 2030 skal Norge redusere utslippene med 50 til 55 prosent.
– Gledelige tall
– Dette er gledelige tall. Dette viser at klimapolitikken fungerer. Vår jobb blir å holde tempoet oppe. Blant annet har elektrifisering av sokkelen og flere elbiler bidratt til utslippsreduksjonen, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) i en melding.
I meldingen påpeker departementet at stadig nye varmerekorder og ekstreme værhendelser de siste årene har vist at klimaendringene er i full gang.
– Klima- og naturkrisen er alvorlig, og regjeringen har satt seg ambisiøse mål, påpeker Eriksen.
Flere kjører elbil
Veitrafikk bidro mest med en nedgang på 675.000 tonn CO2, og utslippene fra veitrafikk var dermed 7,8 prosent lavere.
Én årsak er at flere kjørte elbil.
– Flere elbiler i bilparken resulterte i færre kjørte kilometer med fossile personbiler. I tillegg har bioandelen økt i drivstoffblandingen, sier Bothner.
Utslippene fra veitrafikk gikk fra 8,7 millioner tonn CO2 i 2022 til 8 millioner tonn i 2023.
– Dette er gode nyheter. Det viser at målrettet arbeid med å begrense klimagassutslippene nytter, sier vegdirektør Ingrid Dahl Hovland.
I dag er det 760.000 elbiler på norske veier. Av disse er cirka 716.000 personbiler, 15.300 lette varebiler, 17.300 tunge varebiler og 1300 lastebiler.
Hittil i år er 84 prosent av alle nyregistrerte personbiler nullutslippskjøretøy.
Olje og gass fortsatt størst
Også elektrifisering av sokkelen gir resultater.
Olje- og gassutvinning har fortsatt et samlet utslipp på 11,5 millioner tonn CO2, og bidrar fortsatt mest til det totale klimagassutslippet i Norge.
I 2023 ble utslippet likevel redusert med 4,3 prosent, til tross for at produksjonstallene totalt var på nivå med 2022.
– Elektrifisering av sokkelen, både med strøm fra land og fra havvindparken, kan nevnes som årsaker til nedgangen, sier Bothner.
Færre melkekuer gir utslag
Det var nedgang også i mange av industrinæringene i 2023, og utslippet i industri og bergverk samlet gikk ned 5,5 prosent fra året før.
Metallindustrien bidro i særlig grad til utslippsnedgangen, men det var på grunn av lavere produksjon fra flere av anleggene innen jern, stål, ferrolegeringer og aluminium.
For jordbruk var 2023 året med lavest utslipp av klimagasser i perioden fra 1990.
Nedgangen i 2023 var på 3,9 prosent fra året før, og skyldes i hovedsak færre melkekuer og ammekuer. Redusert bruk av mineralgjødsel har også bidratt til nedgangen.
– Klimapolitikken virker
– Klimapolitikken virker, og det er bra at vi endelig ser en raskere nedgang i klimagassutslippene. Det sier fungerende Zero-leder Stig Schjølset i en kommentar til TU.
– Nå må politikken gire opp for store og raskere utslippskutt også fra industri og de tunge kjøretøyene og maskinene, legger han til.
Han understreker likevel at årets nedgang må bli en inspirasjon, og ikke et hvileskjær.
– Nedgangen i år var forventet, for det skyldes delvis at industrien har hatt lavere produksjon. Det kreves fortsatt et taktskifte i politikken for å kutte i tråd med klimamålene, påpeker Schjølset.
Også Bjørn Kjærand Haugland, administrerende direktør i Skift, synes det er gledelig å se nedgangen i klimagassutslippene i Norge. Han viser likevel til at Norge ikke ligger an til å nå utslippsmålene før i 2037 – syv år etter planen.
– De største kuttene ligger foran oss. Det betyr at vi må ta dagens nyheter som en inspirasjon til å akselerere arbeidet. Næringslivets klimaledere etterspør derfor en tydeligere klimapolitikk som tilrettelegger for raskere omstilling, sier Haugland.
Tåke i perspektivmeldingen
