Statoil har i løpet av 2013 og 2014 boret i alt 12 letebrønner i en større letekampanje i Barentshavet.
Fredag kom meldingen om at også den siste brønnen, Saturn, er tørr.
Dermed står selskapet med kun ett funn av kommersiell størrelse i kampanjen. Statoil er likevel fast bestemt på å opprettholde satsingen i de nordligste områdene på norsk sokkel.
– Kan ikke forvente funn etter funn
Statoils letedirektør for Barentshavet og Norskehavet, Daniel Tuppen, vil ikke være med på at kampanjen har vært mislykket.
– Vi har gjort noen færre kommersielle funn enn vi håpet på, i den grad er det skuffende. Men sånn er gamet i leting. Barentshavet består i stor grad av umodne områder, og vi kan ikke forvente å gjøre funn etter funn. Vi har vært her i snart 35 år, og det krever fortsatt utholdenhet. Det er et maraton, sier han til Teknisk Ukeblad.
Han påpeker at kampanjen også har handlet om å avklare potensialet i områder som selskapet ser på som viktige.
– I den forstand har det vært vellykket. Vi har satt sammen en stor kampanje for å maksimere kunnskapsbygging. Vi har også våget å teste andre letemodeller, som er rimelig ukjente, poengterer han.
Les også: Rystad: Barents-oljen er lønnsom på 60 dollar fatet
– Har en kommersiell plan
Oljefunnet i Drivis, som ble påvist gjennom letekampanjen, vil bli utviklet som en del av Johan Castberg-prosjektet. Det er det eneste kommersielle funnet i de 12 letebrønnene.
– 11 letebrønner uten kommersielle funn. Har det vært verdt investeringen?
– Vi har boret på en effektiv måte. Brønnene i Hoop, for eksempel, er boret av Transocean Spitsbergen, en veldig effektiv rigg. Så sammenlignet med andre letebrønner er disse billige. Og skal vi satse i Barentshavet, så må vi har et langsiktig perspektiv. Da må vi prøve å avklare potensialet i ulike områder. Så ja, det er verdt investeringene, svarer Tuppen.
– Det er klart at når vi planlegger brønner har vi også en kommersiell plan for dem. Vi borer ikke brønner bare for å hente informasjon. Samtidig kreves et betydelig funn for å få til en kommersiell løsning, poengterer letedirektøren.
Les også: Så mye koster Yme-skandalen hver nordmann
– Vi fant Castberg
Det siste store funnet i Barentshavet var Alta-funnet, som Lundin står bak. Før det igjen fant OMV Wisting Central i Hoop-området, etterfulgt av Hanssen-funnet.
– Hva er det som gjør at østerrikske OMV og svenske Lundin gjør store funn i Barentshavet, men ikke norske Statoil?
– Det er et utsagn jeg ikke er enig i. I flere av brønnene i letekampanjen har vi funnet gass, selv om ingen av funnene er av kommersiell størrelse. Vi har også valgt å bore brønner rundt Johan Castberg, fordi det er viktig for oss å få en forståelse av hydrokarbonpotensialet her. Og oljefunnet i Drivis vil utvikles som en del av Johan Castberg-prosjektet. I tillegg har vi valgt å bore en del prospekter med høy geologisk risiko, fordi vi anser det som viktig å utforske mulighetene her, påpeker Tuppen.
Han understreker at Statoil også er en del av partnerskapet bak OMVs funn, Wisting og Hanssen, i Hoop-området.
– Vi har også hatt et øye på strukturene i Hoop, men valgte å ikke søke på disse lisensene som operatør, til fordel for det som ble Skrugard og Havis, som utgjør Johan Castberg. Og dette er jo to store funn som Statoil har påvist, framhever letedirektøren.
Les også: Slik er verdens største og mest automatiserte oppjekkbare borerigg
Avgrenset Castberg
Leteprogrammet til Statoil startet med fem brønner i nærheten av Johan Castberg. Disse brønnene skulle avklare oljepotensialet i området, for å kunne planlegge utviklingen av Johan Castberg-feltet.
– Dette er et viktig prosjekt for oss, fordi vi ønsker å bygge ut og utvikle området på en optimal måte. Da må vite så mye som mulig om ressursgrunnlaget. En av brønnene traff olje, Drivis, og har høy verdi i seg selv, samtidig som det er viktig for Johan Castberg, sier Tuppen.
Videre ble det boret tre brønner i Hoop-området, to av dem lenger nord enn noen gang tidligere på norsk sokkel.
– Vi så en mulighet for et høyt ressursgrunnlag her. Statoil har bygget en omfattende lisensportefølje i området, og det er viktig å skaffe kunnskap herfra. Det er uutforskede områder, som gjør at vi trenger alt vi kan få av informasjon for å kunne jobbe videre her, forklarer han.
Les også: OMV: – Hoop-området er nesten akkurat som Nordsjøen
Mellom
Den siste delen av leteprogrammet gikk ut på å øke forståelsen av petroleumspotensialet i forskjellige områder av Barentshavet: Finnmarksplattformen, Bjørnøyabassenget nord for Johan Castberg og Nordkappbassenget.
– Her har vi også våget å teste andre letemodeller. Hvis vi tar utgangspunkt i Snøhvit-feltet og Johan Castberg, så er de midtre jura. Da vi nå boret letebrønnen Ensis, så valgte vi å bore i en yngre letemodell, kritt, som er lite testet i Barentshavet, forklarer Tuppen.
Ensis-brønnen viste seg å være tørr.
– Pingvin er også et godt eksempel. Det er aldri tidligere blitt påvist hydrokarboner i denne letemodellen i Barentshavet. Her fant vi gass. Det anser vi som et vellykket resultat, selv om vi hovedsakelig var ute etter olje. Den informasjonen vi klarte å hente ut av funnet er utrolig viktig for å forstå den letemodellen bedre, slik at vi kan lete videre. Det setter oss på riktige spor, poengterer letedirektøren.
Jens Ulltveit-Moe: – Det er uaktuelt med nye, store utbygginger i Barentshavet
Ser mot sørøst
Tuppen forklarer at letebrønnene også gjør selskapet bedre i stand til å legge vekk områder Statoil ikke har tro på, og følge opp de områdene med potensial.
Han vil ikke gå inn på hvilke områder det kan være aktuelt å gå vekk fra.
– Det er for tidlig å si. Dataene vi har samlet inn er fremdeles veldig ferske. Vi må jobbe mer med informasjonen og se på de ulike områdene totalt sett, sier han.
Tuppen understreker at Statoil fortsatt har stor tro på Barentshavet. Veien videre nå blir å analysere den informasjonen de har fått ut av letekampanjen.
– Vi vil ikke gå ut med ny stor kampanje med det samme, vi har nettopp boret 12 brønner. Først må vi forstå brønnresultatene. I tillegg har vi vært med på å samle inn seismikk i det sørøstlige Barentshavet. Og det er naturlig at jobber fram nye muligheter her, med tanke på nye tildelinger i 23. lisensrunde. Så er det mulig det blir en ny borekampanje i forbindelse med det.
Les også:
Derfor treffer Lundin dobbelt så ofte som de andre leteselskapene
1 uke overtid i Nordsjøen: 82.362 kroner
1000 tonn tung kompressor skal gi olje for milliarder på Kvitebjørn
