.jpg){kind=small}
I forrige uke lanserte TU en liste over de ti største ingeniørbragdene i Norge siden frigjøringen i 1945.
For å finne kandidater snakket vi med en rekke teknologihistorikere og andre fagfolk i hele Norge. Vi gikk også gjennom litteratur for å finne forslag.
Bli med på avstemning nederst i saken.
Les også: Sjokkert og glad vinner av Teknologibragden
Her er listen Teknisk Ukeblad presenterte fredag:
- Troll-plattformen. Trukket frem som høydepunktet for det norske Condeep-konseptet.
- Statpipe. Kryssingen av Norskerenna.
- Tokke kraftverk i Telemark. Åpnet i 1961. Var Norges største da det sto ferdig.
- Halden-reaktoren. Byggingen av reaktoren startet i 1955 og har vært i drift siden 1959.
- Røntgenkontrastvæsken utviklet av blant annet Hugo Holtermann, som la grunnlaget for Nycomed.
- Elkems videreutvikling av Söderberg-metoden for aluminiumsproduksjon.
- Missilene til Kongsberg Defence Systems (Penguin Anti Ship Missile, Naval Strike Missile (NSM) og Joint Strike Missile (JSM).
- Ugelstad-kulene. Har fått stor anvendelse i medisin, blant annet til isolering av celler, DNA og mRNA samt til måling av proteiner. Oppfunnet av John Ugelstad i 1977 i et laboratorium på Norges tekniske høyskole, det som nå er NTNU.
- Simula, det opprinnelige objektorienterte programmeringsspråket for datamaskiner, utviklet ved Norsk Regnesentral i 1964 av Ole-Johan Dahl og Kristen Nygaard. Dahl og Nygaard mottok i 2001 Turing-prisen for arbeidet.
- Dynamisk posisjonering (DP). I 1977 ble Seaway Eagle, det første norske fartøyet med DP, sjøsatt.
Les også: Fem år er gått siden de fikk Ingeniørbragden. Nå har de lansert oppfølgeren
Lesernes forslag
Som ventet var det mange som hadde innspill til hvilke bragder som burde vært på listen. Vi har fått flere innspill i kommentarfeltet, på Facebook, på Twitter og på e-post.
«Hvorfor ikke utvide listen til å gjelde de 25, eller for den saks skyld 50 største ingeniørbragdene. De aller fleste forslagene i kommentarfeltet fortjener en plass i ingeniør-kunstens Hall of fame. Det er med på å vise at Norge som teknologinasjon virkelig har noe å være stolt over. Personlig vil jeg gi en ekstra stemme til utviklingen av GSM-teknologien», skriver JanE.
Les også: Se - ekkoloddet var egentlig en norsk oppfinnelse
– Nokia-suksessen kunne vært norsk
«Verdens første lakkeringsrobot ble utviklet av Trallfa Robot på Bryne. At en norsk bedrift skulle kunne bli en av de ledende leverandører inne lakkering til internasjonal bilindustri, er slett ikke en selvfølge», skriver Morten i kommentarfeltet.
«Hadde Simonsen og folkene bak GSM-teknologien vært tilført kapital så hadde kanskje NOKIA-suksessen vært norsk», skriver aanundo i kommentarfeltet og henviser til den norske elektronikkprodusenten Simonsen Elektro, som blant annet produserte NMT-mobiltelefoner.
Les også: Norsk gjennombrudd: Produserer 40 ganger raskere enn vanlige metoder
- Norsk LNG tank-teknologi. Skipstypen for transport av naturgass i flytende form - LNG-skip - ble utviklet av Kværner-miljøet på Moss, Rosenberg verft, i Lodalen i Oslo og av Veritas. Blir brukt av en stor del av verdensflåtens seilende LNG-skip.
- Åsgard gasskompresjon. Verdens første undervanns kompresjonsanlegg som tar sikte på å øke gassproduksjonen i Åsgard-feltet ved hjelp av en havbunnsstruktur med tørrgasskompressorer.
- Altinn. En norsk felles internettportal for å levere elektroniske skjemaer til offentlige myndigheter.
- Utslepet av Gullfaks-C. I 1989 ble Gullfaks C-understellet på 1,5 millioner tonn fraktet ut på feltet. Med sine 1,5 millioner tonn var dette tyngste byggverket som noen gang hadde blitt flyttet over havet.
- Verdens første subsea våtgasskompessor på Gullfaks. Kompressoren skal gi 22 millioner ekstra fat oljeekvivalenter fra Gullfaks Sør Brent-reservoaret og bidra til å forlenge feltets levetid.
- Høyspent DC-sjøkraftkabel mellom Norge og Danmark. Ble lagt i 1976 som det aller første sjøkabelprosjektet mellom land.
- X-Bow-designet til Ulstein. Gjør at skip møter bølger på en mykere måte. Når bølgene kommer forfra vil skipet begynne å dykke nedover. På grunn av økende oppdrift med økende baugvolum, blir bevegelsen myk.
- «Ole», verdens første lakkeringsrobot som ble utviklet av Trallfa Robot på Bryne. Ble lansert i 1967 og var med på å revolusjonere internasjonal lakkeringsindustri.
- Sjøforsvarets nye kystkorvetter i Skjold-klassen fra Umoe Mandal. Fartøyene er verdens raskeste av sitt slag og kan nå rundt 60 knop.
- Sonar/ekkolodd fra henholdvis Simonsen & Mustad i Horten og Simonsen Radio i Oslo. De to selskapene ble sammenslått til Simrad. (Sonarteknologien ble utviklet i et samarbeid med FFI).
- Vaksine mot kaldtvannsvibriose hos laks, den såkalte Hitra-syken. Utviklet av en forskergruppe tilknyttet Universitetet i Tromsø i 1987 og 88.
- Nordisk mobiltelefonsystem (NMT 450 og 900). Verdens første helautomatiske mobiltelefonsystem som Norge var med på å utvikle. NMT 450 ble satt i drift i 1981, NMT 900 i 1986.
- Utvikling av GSM-teknologien. Norges forslag vant da Europa skulle bestemme seg for en felles radiostandard til det nye GSM-nettet. Arbeidet startet i 1982.
- Oppjekkingen av Ekofisk. I 1987 ble flere av plattformene på Ekofisk-feltet jekket opp rundt seks meter etter innsynking av havbunnen under.
- Datamaskinen Nusse. Forkortelse for Norsk Universell Siffermaskin, Sekvensstyrt Elektronisk. Maskinen ble bygget ved Sentralinstituttet for industriell forskning og var ferdig i 1954.
- Aura-kraftverket. Kraftverket ble satt i drift i årene 1953-56.
- Byggingen av helårsveien over Haukeli med tunneler. Veien sto ferdig i 1968.
Stem her
Nå lurer vi på hva du synes er den viktigste ingeniørbragden i Norge de siste 70 årene. Derfor har vi laget en spørreundersøkelse der alle de 27 alternativene er med.
Resultatene av undersøkelsen blir presentert denne uken.
Fristen for å gi din stemme er fredag 15. mai klokken 09.00. Legg merke til at du bare kan stemme på én kandidat.
