Stortingsflertallet mener gruvedriften vil legge til rette for lønnsom, bærekraftig og forsvarlig mineralvirksomhet til havs.
De fire partiene kom til enighet om gruvedrift på havbunnen i begynnelsen av desember, og tirsdag ble saken vedtatt i Stortinget.
Regjeringen har sagt det er økt interesse for disse ressursene fordi etterspørselen etter viktige metaller øker på verdensbasis. De argumenterer også med at det er viktig å øke selvforsyningen i en tid preget av økt internasjonal spenning.
Stor motstand
Motstandere mener derimot at gruvedrift på havbunnen vil kunne få katastrofale og irreversible konsekvenser for dyreliv og natur til havs.
Både norske og utenlandske miljøaktivister hadde tirsdag ettermiddag samlet seg utenfor Stortinget i protest mot vedtaket.
– Å gamble så hensynsløst og arrogant med naturen ved å overkjøre alt av fagkunnskapen og forhaste seg med åpningsprosessen uten å tette de store kunnskapshullene, kan få katastrofale konsekvenser, både for livet i havet og Norges omdømme, sier generalsekretær Karoline Andaur i Verdens naturfond (WWF).
– Norge har gravlagt sin egen troverdighet som en ansvarlig havforvalter, tilføyer Gytis Blaževičius, leder i Natur og Ungdom.
Peker på forutsigbarhet
– Når vi går i gang med en ny næring på norsk sokkel, er det viktig at det er et bredt flertall som stiller seg bak og at man har fått på plass de rammene som kan sikre forutsigbarhet, sa Marianne Sivertsen Næss (Ap) da i desember ble kjent at regjeringspartiene hadde kommet til enighet med Høyre og Frp.
Også Høyre har pekt på viktigheten av kjente og forutsigbare rammer for næringsaktørene i dyphavsgruvedriften. Partiet understreket imidlertid den gang at krav til miljø og miljøkartlegging i letefasen og myndighetenes ansvar presiseres i enigheten.
– Utvinning skal kun tillates dersom fremtidig kunnskap viser at det kan gjøres bærekraftig og forsvarlig, og etter at regjeringen har lagt fram et oppdatert kunnskapsgrunnlag om miljøet på dyphavene, sa Høyres saksordfører Bård Ludvig Thorheim.
– Må være realistiske
NHO-president Svein Tore Holsether mener det er riktig og betimelig at Norge åpner for å lete etter mineraler på havbunnen.
– Vi må være realistiske når det gjelder hvilke råmaterialer verden faktisk trenger, og se hvor sårbare verdikjedene er, påpeker han overfor NTB.
Holsether peker særlig på Russlands angrepskrig mot Ukraina har skapt en ny situasjon når det gjelder tilgangen på kritiske råvarer som mineraler, som blant annet brukes i produksjon av elbiler, vindturbiner og mobiltelefoner.
– Vi kan jo delegere til alle andre å rydde opp i dette, men at man går i gang med undersøkelser og ser hva mulighetene er i Norge, det mener jeg er riktig, sier han.
– Mørk dag for naturen
SV, Rødt, Venstre, MDG og KrF stemte mot regjeringens vedtak og skriver i sin innstilling at Norge mangler kunnskap om miljøet i 99 prosent av havområdene som er aktuelle for gruvedrift.
.png){kind=logo}
– Høyre, Ap, Sp og Frp har presset gjennom et helt uansvarlig vedtak uten å utrede konsekvensene. De aner ikke hva slags effekt dette kan få for livet i havet og fiskebestandene i Norskehavet og Arktis, sier stortingsrepresentant Une Bastholm (MDG).
– Dette er en mørk dag for naturen, sier miljøpolitisk talsperson Sofie Marhaug i Rødt.
500.000 underskrifter
Området som utredes for gruvedrift på havbunnen ligger i Arktis, mellom Svalbard, Grønland, Island og Jan Mayen. Ifølge miljøorganisasjonene er dette området nesten like stort som Italia.
På seks uker samlet sivilsamfunnsbevegelsen Avaaz inn over 500.000 underskrifter i et opprop som krever at Norge stanser alle planer for gruvedrift på havbunnen. Disse signaturene ble overlevert til Marianne Sivertsen Næss (Ap) utenfor Stortinget før avstemningen tirsdag.
Greenpeace-aktivist Amanda Louise Helle sier organisasjonene vil fortsette å gjøre det de kan for å stanse gruvedriften.
– Vi vil gjøre det vi kan for å stoppe denne ødeleggende industrien før den starter, sier hun.
Vil forenkle kartleggingen av havbunnsmineraler: – Blir som når små barn tegner etter prikker
