En statusrapport over det felles svensk-norske el-sertifikatmarkedet viser at svenskene har langt høyere tempo i utbyggingen av fornybar energi enn Norge.
Fra markedet trådte i kraft 1. januar 2012 og fram til 1. august i år ble det bygget ut totalt 4,7 TWh i det svensk-norske markedet.
Av dette ble 4,1 Twh bygget ut i Sverige, mens bare 0,6 TWh ble bygget ut Norge.
Sakker akterut
Den virkelig store forskjellen ser vi på takten i vindkraftutbyggingen, hvor Sverige i løpet av perioden har satt i gang 3200 GWh ny produksjon. I Norge er kun 15,8 GWh igangsatt.
Bransjeforeningen Energi Norge mener årsaken til at det bygges lite i Norge er ulike rammebetingelser, kombinert med lave kraftpriser og økende nettkostnader.
Foreningen peker på at aktører som velger å bygge ut i Norge må beregne rundt fem øre høyere kostnad per produserte kilowattime over prosjektets levetid - på grunn av forskjellige avskrivningsregler i Norge og Sverige.
Les også: Smøla vindpark kan bli nedlagt
Ikke de beste først
– Dette fører ikke bare til at Norge taper verdiskapning og arbeidsplasser. Det undergraver også en effektiv ressursutnyttelse der de økonomisk og miljømessig beste prosjektene blir bygget ut først. Dette var et premiss da avtalen om et felles elsertifikatmarked med Sverige ble inngått, sier administrerende direktør Oluf Ulseth i Energi Norge.
Norges vassdrags- og energidirektorat mener imidlertid bildet er langt mer nyansert. De mener en vesentlig årsak er at svenskene har hatt erfaring med elsertifikater helt tilbake til 2003.
– Større tillit i Sverige
– Man kan spekulere mye om hvorfor det bygges mer i Sverige, men det betyr en del at svenske aktører over tid har utviklet tillit til markedet. Blant svenske prosjekter som ble bygget i fjor, hadde flere tatt investeringsbeslutning allerede før det norsk-svenske markedet ble etablert. Deretter er det et spørsmål om hva som kommer i det svenske markedet i 2014 og 2015, sier seksjonssjef Arne Olsen.
Olsen legger til at det ligger an til å komme rundt 300 GWh ny vindkraftkapasitet i løpet av neste år.
Avdelingsleder Rune Flatby peker på at flere norske vindparker har manglet nettilknytning til for inntil kort tid siden, og viser til Bjerkreim-clusteret og vindkraftplanene i Fosen/Snillfjord-området. Bare sistnevnte omfatter konsesjon til 1300 MW vindkraft.
Les også: – Bygger vi ikke nå, vil svenskene le
Bedre fra 2015
– Det er ikke mange norske vindprosjekter som har vært gryteklare, manglende nettilknytning har tatt tid å få på plass. De store mulighetene vil komme nå framover når vi har fått på plass mer nettutvikling. Fra 2015 vil det ligge til rette for økt utbygging i Norge, dersom aktørene finner prosjektene konkurransedyktige, sier Flatby.
At det koster fem øre mer per produserte kilowattime å bygge vind i Norge, vil han heller ikke gå god for.
– Kostnadene må sees i sammenheng med vindressursene, som er gode i Norge. Det vil være opp til investorene å vurdere om den aktuelle vindparken blir konkurransedyktig, sier Flatby.
– Millardtap
Ifølge Energi Norge egne beregninger kan forskjellene i konkurransevilkårene for norsk og svensk fornybarutbygging føre til at Norge taper investeringer på 20-25 milliarder kroner til nabolandet.
Foreningen foreslår at det innføres grønne avskrivninger for fornybarinvesteringer, som gir en brattere avskrivningskurve for fornybarprosjekter. Dette mener de vil utjevne skattemessige forskjeller mellom landene og utløse flere investeringer.
Norge og Sverige har som mål å bygge ut ny elektrisitetsproduksjon basert på fornybare energikilder tilsvarende 26,4 TWh i 2020. Regningen deles likt mellom landene, uavhengig hvor produksjonen blir etablert.
Før markedet trådte i kraft advarte kritiske røster mot at det meste av utbyggingen ville finne sted i Sverige.
Les også:
Kundene fikk betalt for å bruke strøm
