– En gassledning i Finskebukta har sannsynligvis blitt utsatt for sabotasje, sier Finlands president Sauli Niinistö.
Også en en telekabel i Finskebukta har sannsynligvis blitt utsatt for sabotasje, sier Niinistö, ifølge NTB.
– Det er trolig at skaden på både gassrørledningen og kommunikasjonskabelen er et resultat av utenforstående aktivitet, sier Niinistö i en uttalelse tirsdag.
Infrastrukturen ligger i Finlands økonomiske sone, og både det finske forsvaret og sikkerhetspolitiet er koblet inn i saken.
– Grenseovervåkningen fant entydig skade på ledningen. Det ser ut som ytre påvirkning. Nå har politiet overtatt helhetsansvaret for dette, sier Finlands statsminister Petteri Orpo på en pressekonferanse tirsdag ettermiddag.
Jens Stoltenberg: Nato er klar til å støtte allierte
Orpo også at han har vært i kontakt med EU-kommisjonen om saken. Balticconnector er på EUs liste over Projects of Common Interest og EU har finansiert store deler av gassrøret.
Natos generalsekretær Jens Stoltenberg skriver på Twitter at Nato er klar til å dele informasjon om skadene på den undersjøiske infrastrukturen mellom Estland og Finland. Han sier også at Nato er klar til å støtte allierte som er berørt.
– Energiforsyningen i Finland er stabil. Men det er urovekkende at slikt hender, sier Orpo.
– Ingen vanlige personer står bak dette
Klokken 2 natt til søndag begynte trykket i rørledningen plutselig å falle, og rørledningen er nå ute av funksjon, ifølge SVT. Det pågår nå undersøkelser rundt selve ledningen.
Kriminaloverinspektør Timo Kilpeläinen sa på regjeringens pressekonferanse at en sabotasje av dette kaliberet krever både en viss kunnskap og spesialutstyr.
– Det er nok ingen vanlige personer som står bak dette, sier Kilpeläinen.
Han omtaler det som «grovt skadeverk» og sa også at ingenting foreløpig tyder på at
gassledningen er utsatt for sprengning.
Seismologer i Estonian Geological Service sier at verken estiske eller finske seismikk-stasjoner har registrert noe som ligner på eksplosjoner i perioden man mistenker at lekkasjen har oppstått, ifølge ERR.
Det finske sikkerhetspolitiet, Skyddspolisen, sier til SVT at de samarbeider med Gasgrid og andre myndigheter om saken. Gasgrid omtaler rørbruddet som en sikkerhetshendelse.
– Enormt uvanlig med problem på sjøledninger
Ifølge gassikkerhetsekspert Gustav Boëthius er det mest sannsynlig at gassledningen er utsatt for sabotasje.
– Når en sånn hendelse skjer, er det sannsynligvis sabotasje. Det er enormt uvanlig med problem på sjøledninger og de få gangene det har skjedd noe, så har det vært sabotasje, eksempelvis Nord Stream, sier Boëthius til SVT.
Også Sjøforsvaret deltar i etterforskningen. Minst ett militært patruljefartøy og fartøy fra Grenseovervåkningen og Kystflåtan har vært på lekkasjestedet. Også vaktskipet Turva og minebekjempingsfartøyet Purupää har blitt kalt ut til stedet, ifølge svenske YLE.
Gassnettselskapet Elering skriver at nedstengingen av Balticconnector ikke vil påvirke Estlands gassforsyning, da gassen vil nå estiske forbrukere via Latvia. Den finske operatøren Gasgrid oppgir også at gassforsyningen i Finland er stabil, takket være LNG-terminalen i Ingå.
Skaden på datakabelen ligger i estisk farvann. Skaden har skapt trøbbel for teleselskapet Elisa, men påvirker ikke vanlige forbrukere.
– Russlands mål er et dyrt og kaldt Europa
Oberstløytnant Geir Hågen Karlsen tok opp temaet fra scenen på Attack-konferansen i Oslo i dag:
– Eat or heat; målet til Russland er å lage et så dyrt og kaldt Europa som mulig. Vi må være forbedret på å stå i dette og betale for det i ganske lang tid, sa Karlsen.
Han nevnte at gassprisen «gikk til himmels» etter at lekkasjen ble meldt.
– Norge ligger best an til å håndtere denne krigen. Hvis noen utsetter gassleveransene til Europa, så vil vi svare.
– Gassinfrastrukturen er det viktigste målet i Europa akkurat nå. Vi kommer til å svare, politisk, økonomisk, militært på angrep, sa Karlsen.
Ett år siden Nord Stream-sabotasjen
Gasslekkasjen kommer like over et år etter Nord Stream-lekkasjene i Østersjøen. Her ble det raskt klart at det var snakk om sabotasje og at det var tatt i bruk eksplosiver for å ødelegge gassrørledningene.
Det er gjennomført flere parallelle undersøkelser av sabotasjen og etterforskningen pågår fortsatt. Foreløpig er det ingen som har konkludert med hvem som står bak, men det finnes spor som peker både mot Russland og mot Ukraina.
Kjemikaliecocktail i Mjøsa skremmer forskere