I dag er det fem år siden statsminister Erna Solberg stengte ned store deler av Norge. Hun redegjorde for «de sterkeste og mest inngripende tiltakene». Skoler og barnehager ble stengt, en rekke bedrifter og servicenæringer stengte eller reduserte virksomheten. Hundretusener jobbet hjemmefra.
Varte i 717 dager
Pandemien varte i 717 dager fra det første tilfellet av sars-CoV-2-smitte i Norge 26. februar 2020 til de fleste tiltakene ble opphevet 12. februar 2022. Navnet på viruset ble etter hvert forenklet til covid-19 og korona.
Til sammen ble det registrert 5435 covid-19-assosierte dødsfall i Norge til og med 23. april 2023, ifølge Folkehelseinstituttet (FHI). Gjennomsnittsalderen på disse var 83 år.
Men pandemien rammet skjevt. Utenlandsfødte stod for rundt 40 prosent av alle sykehusinnleggelser i Norge fra mars 2020 til februar 2021.
Pandemien som begynte med et utbrudd i Wuhan i Kina, satte en hel verden i katastrofemodus. I FHI-rapporten «Erfaringer fra koronapandemien» er konklusjonen at smittevernet i Norge var preget av teknologisk etterslep. Det manglet data og systemer for kartlegging av omfanget.
– Det var juridisk, teknologisk og ressursmessig svært krevende å bygge ut datastrømmer om flere utfall av smitte – fra symptomer til død – i så nær sanntid som mulig, heter det i rapporten.
Nammo bør søke før de klager
Trenger bedre overvåking
For å få et bedre smittevern mener FHI at overvåkingen må intensiveres. Spesielt har det nasjonale overvåkingssystemet for smittsomme sykdommer (MSIS) et stort potensial. Men man må fjerne tekniske og juridiske hindre for å koble data fra flere kilder og registre.
Pandemien avdekket hvordan det internasjonalt kan oppstå en kamp om tilgang til vaksiner. Aldri før har det blitt utviklet vaksiner i så høyt tempo. Og aldri før har det gått så kort tid fra en vaksine er blitt utviklet til at hele befolkningsgrupper er blitt vaksinert. I Norge ble det inntil mai 2023 satt 12,4 millioner doser.
Vanligvis tar det fire år, mens det i 2020 tok to-tre måneder før man klarte å sette sammen opp til 300 ingredienser i en vaksine.
De første koronavaksinene som ble brukt i Norge, ble godkjent på bakgrunn av store kliniske studier med mer enn 30 000 frivillige deltakere.
I Koronakommisjonens andre rapport beskrives det hvordan det å skaffe vaksiner ble det viktigste tiltaket for å bekjempe pandemien.
Ingen vaksiner kunne produseres i et enkelt land. Den første Phizer-vaksinen ble laget ved at første del av produktet (DNA-plasmidene) ble utviklet i Missouri i USA. Plasmidene ble deretter fryst ned og sendt til en BioNTech-fabrikk i Mainz i Tyskland. Her ble DNA-et gjort om til mRNA. Filtrert mRNA ble så sendt videre til Pfizers fabrikk i Puurs i Belgia. Her ble vaksinene ferdigstilt og sendt ut til distribusjon med lastebil. Til slutt kom de til Norge via Sverige.
Fem år etter utbruddet er det fortsatt et stort globalt problem at en rekke land ikke har anledning til å produsere vaksiner. De store legemiddelfirmaene vil ikke gi fra seg patentrettighetene.
Endret arbeidslivet
Vi som var i arbeidslivet hadde gode dager med hjemmekontor og møter på video. Det var vår og etter hvert sommer og da vi fikk vaksine, ble vi jo ikke syke heller. Vi overnattet i skog og mark og holdt oss mer friske for vi hadde jo ingen sosial omgang utenom en tur på butikken i ny og ne – med munnbind. Fordi vi verken skulle på jobb eller besøke slekt og venner, kjørte vi sjelden bil.
Flytrafikken ble i løpet av to måneder redusert med 70 prosent og klimautslippene ble kraftig redusert.
Arbeidslivet er fortsatt påvirket ettersom flere har hjemmekontor en eller flere dager i uka. Flere undersøkelser viser at en moderat grad av arbeid hjemmefra kan ha positive virkninger på helse og arbeidsmiljø, mens det å jobbe ofte eller kun hjemmefra ofte har negative virkninger.
Stamis undersøkelser viser at det er mer enn dobbelt så mange som nå benytter seg av hjemmekontor sammenlignet med før pandemien.
Men det er to trender ifølge Abelias ferske oppdatering av sin undersøkelse «Fremtidens arbeidsliv»:
Arbeidstakerne ønsker å opprettholde en større grad av fleksibilitet etter pandemien, mens lederne ønsker mer tilstedeværelse og samhandling på arbeidsplassen. Stadig flere virksomheter strammer inn på mulighetene for hjemmekontor.
Geopolitiske spenninger
I Abelia-rapporten beskrives også krig i Europa og geopolitiske spenninger som øker behovet for hyppige risikovurderinger og tiltak for å sikre data.
Hele 77 tidligere nobelprisvinnere i medisin, kjemi, fysikk og økonomi skrev i desember et brev til det Senatet i Washington hvor de advarte mot at Donald Trump skulle utnevne Robert Kennedy jr. til ny helseminister. De ba senatorene om ikke å godkjenne ham fordi han kunne «sette folks helse i fare».
Men Kennedy ble godkjent som helseminister med knapt flertall og dermed har Trump fått en av USAs mest kjente kritikere av koronavaksinen i sitt kabinett. Han er utpekt som en av landets 12 farligste vaksinemotstandere, kjent for påstander om at vaksine kan føre til autisme og antiimmune sykdommer, ifølge Center for Counter Digital Hate.
Fungerende områdedirektør for smittevern i FHI, professor Preben Aavitsland, svarer slik da vi spør om det er grunn til å frykte at en eventuell ny pandemi kan bli mer krevende å håndtere med USA ute av WHO:
– Det er en fordel om landene samarbeider om å dele informasjon så tidlig som mulig. WHOs koordinering er nyttig. Jeg tror vi skal klare oss selv om USA trekker seg ut av WHO. Det viktigste er at vi har god overvåking av situasjonen rundt i verden, lager gode risikovurderinger og tilpasser håndteringen til det aktuelle trusselbildet.
Aavitsland sier at FHI har forbedret overvåkingen og er bedre rustet til å følge utviklingen av epidemier, men de har en dialog med departementet om endringer av regelverket for å etablere systemer for enda bedre overvåking.
Hensyn til barn og unge
Kontroll- og konstitusjonskomiteen gjennomførte så sent som 2. desember i fjor en høring med justis- og beredskapsminister, helse- og omsorgsminister, lederne i FHI og departementet, samt lederne av Koronakommisjonens to rapporter og Koronautvalget.
Etter pandemien er det gjort undersøkelser som viser at tiltakene om umiddelbar nedstenging av barnehager og skoler kan ha fått uheldige konsekvenser for barn og unge. En Nifu-studie viser at dette rammet deres livs- og læringssituasjon på en uheldig måte og kan ha medført sosialt utenforskap. Komiteens flertall avgrenset derfor mye av høringen til de menneskerettslige sider ved myndighetenes håndtering.
Så sent som 4. mars avga komiteen følgende tilråding:
«Stortinget ber regjeringen gjennomgå alle krise- og beredskapslover og, der det er naturlig, fremme forslag om en bestemmelse som sikrer at hensynet til barnets beste og å bevare en mest mulig normal hverdag for barn og unge skal vektlegges i all krisehåndtering.»
Det var kanskje den viktigste lærdommen: Mens 5435 eldre døde, er det noen tusen ungdommer som sliter med ettervirkningene av et stengt Norge – selv etter at de er blitt fem år eldre.
.jpg)
Nibio: Skal vurdere om gruveavfall kan forbedre landbruksjord
