Torskeoppdrett var en av millenniumskiftets store bobler, med optimistisk etablering av settefiskanlegg og oppdrettsanlegg fra Vestlandet og nordover.
Men torsken var en vanskelig art å holde i fangenskap. I tillegg til å være en mesterlig utbryterkonge var den utsatt for sykdom.
Når markedet i tillegg sviktet, samtidig som finanskrisa slo til og villfiskprisene var historisk lave i 2008-09 var det slutt.
.png)
Har blitt tam
Men arven etter bobla lever ennå i form av to avlsprogrammer for torsk: Et statlig program i regi av Nofima i Tromsø, og et privat avlsprogram hos Havlandet Marin Yngel (HMY) i Florø.
I Tromsø sitter de nå med fjerde generasjons avlsfisk, mens Florø-miljøet i høst satte på sin femte generasjon. Begge steder meldes det om en settefisk med dramatisk forbedrete egenskaper i forhold til første generasjon.
– Gjennom sortering i avl får vi en fisk som blir mer og mer et husdyr. De blir ikke stressa, syke eller ønsker å rømme, slik vi så med de første generasjonene, sier lederen for Nofimas avlsprogram, Atle Mortensen.
Dobler veksten
Fisken fra Nofimas fjerde generasjon har ifølge Mortensen 40 prosent raskere vekst enn sine ville artsfrender. Havlandet Marin Yngel (HMY) rapporterer også om gode resultater.
Her ble avlsfisken strøket for rogn sist høst, og bare fem måneder senere hadde yngelen nådd de 60 gram som er nødvendig for å karakterisere den som leveringsklar settefisk.
– I vår første generasjon tok den prosessen ti måneder, sier daglig leder i HMY, Halvard Hovland.
Han forventer at fisken vil være gyte- eller slakteklar på under ett år og 10 måneder. Til sammenligning vil en villfisk tidligst være kjønnsmoden innen tre til fire år.
- Robotsyn: Ser sykdom og gir friskere fisk
Ny teknologi
Hovland mener torskeoppdrettets fremtid ligger i den nye teknologien som nå utvikles av laksenæringa.
– Veldig mange har arkivert torsken under «mislykket». Men jeg mener at må man revurdere vedtatte sannheter når ny teknologi kommer til. Mange av problemene man hadde i forrige runde var knyttet til kvaliteten på settefisk, og til teknologien man benyttet da, sier Hovland.
.png){kind=logo}
Hans resept ligger i å få torsken på land.
– Forholdene blir for vekslende i sjøen, og vi erfarer at torsken vokser mye bedre i stabile miljøforhold på land kontra åpen merd i sjø.
Torsken er med andre ord laksens rake motsetning på dette området.
– Laks på land har vist seg å være problematisk, rent teknologisk. Man har slitt med blant annet sårhelse på grunn av at det er andre bakterietyper som dominerer i landbaserte anlegg enn i åpen sjø. Det er også vanskeligere å styre laksens kjønnsmodning på land enn i sjøen. Vi klarer ikke helt å finne alle faktorene som gjør at det er slik. Men for torsken er det omvendt for landbasert produksjon. Vi har ingen problematikk med for tidlig kjønnsmodning, sykdomsproblemer eller skadeproblematikk, sier Hovland.
Klare til å slå på lyset igjen
De to avlsprogrammene har et tilnærmet ubegrenset potensial til å levere såkornet dersom oppdrettsnæringa vil prøve seg på torsk igjen.
AV: ERIK JENSSEN
– Selv om kundene forsvant, syntes vi det var for galt å slakte ut stamfisken. Kvaliteten på settefisken har mye å si, og derfor har vi vært så redd for å slå i hjel genetikken vår. Det ville være en ugjenkallelig handling, sier Halvard Hovland på Havlandet Marin Yngel.
Nofima og HMY kjører nye avlsgrupper hvert tredje til fjerde år, primært for å videreføre egne avlsprogrammer. Men om noen vil kjøpe fisk til kommersielle forsøk, er døra vidåpen.
– Vi har produsert begrensede kvantum settefisk bare for å «holde lys i lampa». Det er ikke vår rolle å produsere kommersielle volum av settefisk, det må private aktører ta seg av. Men om noen vil starte opp, er det ikke noe problem for oss å levere den befruktede rognen de trenger. Der er kapasiteten nærmest uendelig, sier Hovland
– Begrensningen kommer når fisken begynner å vokse, sier Mortensen med henvisning til de store antall individer torsken produserer.
En liter rogn inneholder fire til fem hundre tusen egg. Til sammenligning har en liter lakserogn fem tusen egg, sier han.
– Når vi vet at en firedel av vekta i en gytemoden torsk kan være rogn, så blir det store tall. Da vi kjørte for fullt her i forrige runde, produserte vi 1.000 liter befruktede egg i året. Så det skal ikke stå på egg hvis etterspørselen tar seg opp, garanterer Mortensen.
- På plass i Norge: Verdens største flytende oppdrettsanlegg
Vellykket fullskalatest
Oppdrettere som har prøvd siste generasjons oppdrettsfisk, er ikke i tvil om at torsken er på vei tilbake som husdyr.
– Det er ikke tvil om at det har skjedd noe med kvaliteten på settefisken. Da vi slaktet ut høsten 2017, satt vi igjen med 120.000 av de 130.000 torskene vi satte ut her i 2016. En sånn dødelighet må absolutt kalles akseptabel, sier daglig leder i Namdal Settefisk på Flatanger i Trøndelag, Kåre Devik.
Sammen med selskapet Statt Torsk kjøpte hans selskap et parti settefisk fra Nofimas siste generasjon for å gjøre en fullskala test med vanlige åpne merder i sjø.
– Vi opplevde en jevn og fin tilvekst, samtidig som sykdomsproblematikken fra forrige runde nå er ikke-eksisterende.
Torsken som ble slaktet ut i de sene høstmånedene før jul hadde nådd en vekt på mellom fire og fem kilo, og sto for en total tonnasje på 650 tonn. Fisken var forhåndsolgt til ferskvarekunder ute i Europa, til en pris godt over villfanget torsk. På denne tiden av året betyr det en kilopris godt over 50 kroner kiloen i førstehåndspris.
Til sammenligning får fiskeflåten rundt 25 kroner kiloen for fersk skrei når sesongen starter i januar/ februar.
