2020 ga oss en pandemi, en bratt læringskurve i smittevern og digitalisering, og krevende tider for mange. Samtidig har pandemien gitt oss ny tro på teknologi og vist oss hvor raskt det kan gå når man løfter i fellesskap.
Pandemien har startet en bølge av kriseinnovasjon båret frem av økte offentlige midler fra sjenerøse hjelpe pakker og et ønske om å løse problemer. Aldri før har så mange bedrifter sendt flere gode søknader til Forskningsrådet og Innovasjon Norge. Det lover godt for fremtiden.
Muliggjørende teknologier
Jeg har lyst til å trekke frem tre områder jeg har spesielt tro på at vil løfte seg ytterligere i årene som kommer:
- Digitale tjenester, sensorteknologi og dataanalyse.
- Bioteknologi.
- Utslippsfri transport og grønn energi.
Det snakkes varmt om kunstig intelligens, maskinlæring og stordatanalyse, og dette er helt klart blant de viktigste muliggjørende teknologiene fremover. Avansert dataanalyse er helt nødvendig for å finne mønster og forstå sammenhengen i store og komplekse datamengder. Dataene som analyseres kommer ofte fra sensorer eller sensornettverk.
Sensorenes tiår
Sensorteknologi er et område vi snakker for lite om. 2020-tallet vil være sensorteknologiens tiår, på godt og vondt, men forhåpentligvis mest på godt.
Sensorer har i de siste årene blitt billigere, mer tilgjengelige og enklere i bruk. Mange sensorer er koblet til nettet og gjør at vi kan overvåke alt fra kjernetemperaturen på søndagssteika, til status for dagens produksjon fra solcellene på taket via mobiltelefonen. Tilkoblede sensorer blir stadig viktigere i autonome kjøretøy, regulering og overvåking av industrielle prosesser, transport av varer og gods, kontroll av kritisk infrastruktur som energiforsyning og drikkevannskilder.
Som sensorteknolog er jeg fascinert og opprømt med tanke på alle mulighetene
Antallet pulsklokker og wearables har økt i mange år og har under pandemien virkelig eksplodert. De mest avanserte modellene har fått mulighet til å gjøre både EKG-målinger og måle oksygeninnholdet i blodet.
Overveldende mengder helsedata samles inn via disse sensorene, vi gir fra oss privat og intim informasjon i en kontinuerlig strøm av data fra alle dingsene våre og inn i datahvelvene hos leverandørene.
Sverige har varslet EU: Når ikke klimamålene i 2030
Flere datainnbrudd
Samtidig vil utbygging av 5G-nettet akselerere både antall sensorer og videre anvendelser. Som sensorteknolog er jeg fascinert og opprømt med tanke på alle mulighetene fremover.
Jeg håper bare at vi samtidig klarer å holde tritt med å sørge for at alle duppedittene har oppdatert hardware og at både dataene og sensorene er sikret mot innbrudd og misbruk. Antallet datainnbrudd kommer ikke til å bli færre, og sårbare tekniske nett og sensorer som ikke var ment for konnektivet i utgangspunktet kan være fristende inngangsporter.
Dette er utrolig viktig å huske, siden sensorer er så grunnleggende for å skape den datadrevne økonomien alle snakker om og som vi vet kommer, men ennå ikke helt skjønner hva vil innebære.
Ny tro på teknologi
Pandemien har gitt ny tro på teknologi og har vist oss hvor raskt det kan gå når man løfter i fellesskap. Dyktige fagfolk har sammen tatt grep og utviklet nye vaksiner på rekordtid. Bioteknologi og helseteknologi er fagfelt i vekst. Over år har det vært investert store beløp i ny kunnskap gjennom utdanning og forskning.
Nå begynner dette å gi resultater. Teknikker som crispr og raskere metoder for gensekvensering, gir ny kunnskap og nye resultater. I Norge har mange vært utålmodige og lurt på når resultatene og bedriftene vil komme. Nå skjer det. Det koker av kreativitet, vilje og gode ideer i fagmiljøene. Nytenkende og innovative bedrifter er på vei opp.
Utslippsfri transport og nye næringer
I Norge har vi over mange år investert kraftig i offshorenæringene og maritime næringer. Godt smurt av rikelig med kapital, politisk oppmerksomhet og høy verdiskaping, har innovasjonsevnen vært høy over tid. Det kompetanseforspranget disse næringene har skapt, gir et godt utgangspunkt for utvikling av teknologitunge grønne næringer.
Norge har ambisjoner for utslippsfri transport til sjøs, og det igjen blir en driver for blant annet norsk batteriproduksjon. Her er det en kombinasjon av eksisterende teknologikompetanse, politisk vilje og tilgjengelig kapital som kan gi grunnlag for en ny, bærekraftig eksportnæring for Norge.
La oss være modige og fortsette å satse på kunnskap og gjøre det mulig å skape nye eksportnæringer
Ut fra det vi har fått til i olje og gass-næringen vil det være en skuffelse om vi ikke klarer å henge med på utviklingene av en næring rundt hydrogen og lykkes med karbonfangst og lagring. Nå har vi fått fullskalaprosjektet vi har etterlyst. Nå må det jobbes knallhardt med forretningsmodeller for å gjøre denne satsningen økonomisk bærekraftig.
Valgene som endrer samfunnet
Jeg tror på kompetanse og på fagfolk med erfaring. Nå må vi holde trykket oppe. Men, hva er førende for utviklingen? Er teknologitrendene driveren, eller er det det penger og politikk som bestemmer?
Sannhetene er nok at trender og hyper oppstår av en grunn, men at politikk, penger og prioriteringer avgjør om de faktisk blir til noe. Nå ser vi hvor viktig langtidsplanen for forskning og høyere utdanning er. La oss ta valgene som endrer samfunnet! La oss være modige og fortsette å satse på kunnskap og gjøre det mulig å skape nye eksportnæringer i og fra Norge. Hører dere det, alle dere beslutningstagere der ute?
Professor: : Mener noen solceller ikke bør se dagens lys grunnet giftige materialer
