– Det høres kanskje drastisk ut, men nå er hoppsporten så syk at halve feltet bør diskes. Vekt trumfer det meste i hoppsporten, i hvert fall på det øverste nivået hvor de fleste har brukt tiår på å optimalisere teknikk, utstyr og fysikk. skrev Maren Lundby allerede to uker før ski-VM i Trondheim.
Den tidligere VM- og OL-vinneren ba om ærlighet om hoppsportens framtid. Hun redegjorde for som avgjør hvor lange ski de ulike hopperne får, og metoder for å få lavest mulig BMI.
To uker senere ble medaljesuksess snudd til tidenes fiasko for hopplandslaget. Utøvere, trenere og støtteapparat ble suspendert.
_logo.svg.png){kind=logo}
Lengde viktigere enn stil
Vi må tilbake til slutten av 1980-tallet for å forstå hoppsportens utfordringer i dag.
Den svenske – ganske så ordinære – hopperen Jan Boklöv begynte å vinne hopprenn med bred og sprikende beinføring, etter hvert kalt Det skapte heftig debatt og krav om at stilen måtte stoppes med dårlige stilkarakterer.
Men Boklöv hoppet lenger enn alle andre, vant verdenscupen og dermed begynte alle konkurrentene å hoppe på samme måten.
Siden den gang har hoppsporten handlet mer om å hoppe langt enn stilkarakterer.
Bråket eskalerte da de tidligere landslagshopperne Daniel-André Tande og Johan Remen Evensen fortalte til NRK om at de selv og andre nasjoner har jukset med utstyret gjennom mange år.
Kommersielt press
For å hoppe langt forskes det på hoppkurver og glidefaser ved hjelp av avanserte GPS-målinger for å avdekke og egenskaper, hastighetskomponenter og aerodynamiske variabler. Det viser en studie gjengitt i Nature i 2023, der datainnsamlingen ble gjort i den store OL-bakken på Lillehammer.
Sterk vind og tjukk tåke (les Holmenkollen) er hoppsportens verste fiende. TV-seerne falt fra og ga beskjed. For å utligne urettferdigheten som vind kan medføre, ble det innført kompensasjonsregler som svært få forstår. For å gjøre sporten mer attraktiv på TV legges det på en grønn strek som indikerer hvilken lengde hopperne må passere for å komme øverst på resultatlista.
Når Johan Remen Evensen snakker om hopp som «produkt» og en sport med fokus på «innovasjon» så handler det om å tilpasse alle detaljer for å hoppe lengst mulig. Derfor er skiflyging det gjeveste for både utøvere og TV-seere.
Nye regler fra nå
FIS bestemte denne uka at hver utøver i Raw Air og resten av sesongen skal bruke bare én dress som skal oppbevares av FIS mellom konkurransene. Kontrollen av dressene skal være grundig og utøverne får den utlevert 30 minutter før konkurransen.
Hoppsporten bør endre sitt regelverk for å redusere vektpresset. Maren Lundby har foreslått at BMI-grensen flyttes opp til et helseforsvarlig nivå, og at grensen er absolutt. Utøverne under BMI-grensen må diskes – ikke få lov til å hoppe på kortere ski.
– Hoppsporten sliter med lav rekruttering og vil være tjent med at vekt blir et mindre fokus. I tillegg vil dette gjøre sporten mer rettferdig, da flere utøvere stiller med likt utgangspunkt.
Norsk-svensk mesterskap?
Også langrennssporten har endret seg teknisk siden Magne Myrmo vant 15 km i VM i 1974, som den siste på treski. I samme VM vant Thomas Magnusson 30 km på glassfiberski. Dermed var treskias tusenårige historie slutt.
I 1981 kom amerikaneren Bill Koch skøytende på én ski, og dermed trodde mange at ingen lengre ville gå klassisk langrenn. 45 år senere brukes begge stilarter som krever ulike ski, sko og staver.
Paradokset er at Johan Høstflot Klæbos seks gull er et bilde på sportens manglende appell utenfor Norge.
Sporten har utviklet seg til en konkurranse mellom Norge og Sverige fordi begge bruker mange titalls millioner mer enn andre nasjoner på teknologiutvikling og utstyr.
For å gjenreise vinteridretten etter Calgary-OL i 1988, hvor vi ikke vant en eneste gull, ble Olympiatoppen etablert året etter. Ved hjelp av forskning og teknologi ble nye treningsmetoder utviklet.
Resultatet av satsingen viste seg i Lillehammer-OL i 1994 da Norge tok ti gull.
Høydehus og smørebuss
Men noen av metodene var kontroversielle. For eksempel ble motstanden mot bruk av høydehus så sterk at det ble forbudt i 2003.
I fjor ble det av helsemessige grunner forbudt å bruke smøring tilsatt fluor, men fortsatt utvikles ski som er spesielt tilpasset utøveren når det gjelder stivhet og struktur.
Vi er «født med ski på beina», sies det. Nei, vi er ikke det, men vi har vært gode på trening og ny teknologi.
I Granåsen fikk vi også dokumentert at vi kan være best på å jukse. For hoppsportens framtid må vi være takknemlige for avsløringen.
Dovrebanen: Åpner trolig før påske
