Danske huseiere bør dokumentere hvordan de har klimasikret husene sine, slik at de ikke selger svarteper videre, mener den grønne tenketanken Concito. Minister er lydhør.
På samme måte som man ikke kan komme unna med å selge et hus med råte, skal man i Danmark heller ikke kunne selge en risiko for oversvømt kjeller videre. Så enkel er tankegangen bak et forslag som tenketanken Concito har kommet med i rapporten ‘Robusthet av kommunenes klimatilpasningsplaner’, som ble publisert i september.
– Vi står overfor nye betingelser som vi må innrette oss etter. Men i dag er manglende klimasikring et problem som man selger videre til den neste huseieren, sier Jarl Krausing, som er internasjonal sjef i Concito.
Man skal med andre ord ikke ha lov til å selge svarteper videre, men selv etablere sperrer rundt kjellernedganger, eller andre tiltak som leder vann vekk når det kommer en oversvømmelse. Og hvis man ikke gjør det, skal det stå tydelig i tilstandsrapporten.
Dermed får stat og kommune et instrument å regulere etter, mener professor på DTU Miljø, Karsten Arnbjerg, som har kommentert Concito-rapporten før den ble utgitt.
– Når dette blir med i en tilstandsrapport, blir det satt pris på. Etter det kan man innføre noen mekanismer i samfunnet, så som lavere eiendomsskatt på de mest utsatte stedene, sier han.
Ministeren er positiv
Det danske Erhvervsministeriet, som denne tilstandsrapporten hører inn under, er nå i gang med å utvikle ordningen via Sikkerhedsstyrelsen, som forventer å være ferdig med arbeidet i 2018.
Ifølge erhvervsminister Brian Mikkelsen har husettersynsordningen i løpet av de siste 20 årene vært en stor gevinst for det danske boligmarkedet som forsikringsordning. Men ministeren tar gjerne imot forslag til forbedringer.
– Det skal være enkelt og sikkert for dansker å kjøpe og selge boliger. Jeg vil derfor be Sikkerhedsstyrelsen om å vurdere forslaget i forbindelse med arbeidet deres med videreutvikling av ordningen. Men det er viktig for meg at vi ikke fordyrer ordningen, men holder fast ved tilliten og understøtter brukervennligheten, understreker han i et skriftlig svar til danske Ingeniøren.
Sikkerhedsstyrelsen anser at forslaget om å legge et klimasikringstillegg inn i tilstandsrapportene, verken ville være hensiktsmessig eller umiddelbart mulig med dagens ordning. Men styrelsen vil etter ministerens ønske se på om selgeropplysninger kan utvides til å omfatte flere forhold med relevans for klimasikringen – for eksempel om det har vært vann på grunnen rundt huset.
- Les også: Disse kurvene forteller hvorfor fornybar energi blir Europas største kraftkilde innen 2020 (Ekstra)
Politikere støtter opp
På Christiansborg blir Concitos forslag støttet av flere politikere. En av dem er boligordfører Kirsten Normann Andersen fra SF.
– Klimasikring er en oppgave som må deles mellom det offentlige og private huseiere. Det vil være naturlig at dette blir en del av tilstandsrapporten, mener hun.
Også Alternativet og Dansk Folkeparti er åpne over for muligheten.
Boligordfører Kaare Dybvad fra Socialdemokratiet er mer forbeholden:
– Hvis vi skal ha klimasikring med i tilstandsrapporten, hva så med trafikkstøy, radon, kriminalitet og så videre? Enten vil dette bli for dyrt, eller så vil ikke folk overholde det, anser han.
– Hvis man ganske enkelt kunne skrive i tilstandsrapporten eller energimerkingen at huset ligger i et risikoområde, er det greit. Men jeg er imot en omfattende teknisk undersøkelse, for det gjør bare hele systemet for dyrt.
Kaare Dybvad ser heller at det blir utformet en løsning sammen med forsikringsselskapene om for eksempel høyvannsperrer, som forsikringsselskapene får en konkret gevinst ved bruk av.
- Elektrifiseringen av busser i gang for fullt: – Vi har vært litt trege i Norge
Frivillig varedeklarasjon
Hos de danske forsikringsselskapenes bransjeorganisasjon, Forsikring og Pension, er underdirektør Hans Reymann-Carlsen også bekymret for å få en vurdering av klimasikring inn i tilstandsrapporten.
– Klimasikring hører ikke til der. Tilstandsrapporten er et juridisk dokument som skal beskytte selger og kjøper mot rettstvister. Det er et frivillig dokument, og hvis det blir dyrere, er jeg redd for at det blir valgt bort – og da får vi en dårligere forbrukerbeskyttelse i Danmark, konstaterer han.
Men utover dette, kan han godt se for seg at opplysninger om eiendommens klimasikringsnivå kunne komme inn i den obligatoriske energimerkingen som en form for varedeklarasjon:
– Det kunne gi forsikringsselskapene en mulighet for å foreta en bedre risikovurdering enn i dag – og la den avspeile seg i den individuelle forsikringspremien. Men det er jo helt opp til de enkelte forsikringsselskapene.
- Bilindustrien: – Klimamålene er altfor aggressive
Britiske boligeiere må sikre mot skybrudd
For Jarl Krausing i Concito er det ikke vesentlig om opplysningene ligger i en energimerking eller en tilstandsrapport, og helt konkret kunne han godt tenke seg at det ble stilt krav til huseiere om at eiendommene skal klare en 100 års-hendelse med nedbør for å opprettholde husforsikringen – slik man gjør det i England.
– Det er i hvert fall rimelig at man i forbindelse med belåning og forsikring tar høyde for risikoen for at det må investeres i klimasikring, sier Kirsten Normann Andersen fra SF.
– Men det er i ikke i mange hus at man risikerer en total ødeleggelse i forbindelse med oversvømmelser. Derfor er risikoen for et svært stort verditap begrenset, legger hun til.
Politikere imot tvangssikring
Boligordfører i Dansk Folkeparti, Merete Dea Larsen, er ikke helt enig med Concito:
– Jeg foretrekker at huseiernes egen sunne fornuft skal vært grunnlaget. Hvis man ønsker å framtidssikre huset sitt, har det en betydning for økonomien – og det samme har det motsatte, sier hun.
Nikolaj Amstrup fra det danske partiet Alternativet, mener heller ikke at det er rimelige krav å stille til en boligeier med en økonomi som gjør det umulig å oppfylle:
– Umiddelbart høres det ut som et for voldsomt tiltak, og jeg ville heller prøve å jobbe for en frivillig metode med tilbud om fradrag, tilskudd og lignende, sier han.
Mens Forsikring og Pension i høyere grad fokuserer på å få kommunene til å samarbeide, fordi vann strømmer på tvers av kommunegrensene, er rapportens poeng at huseierne selv må vedlikeholde husene sine slik at det kan håndtere den mengde vann som vil komme i framtiden, sier Jarl Krausing.
Den holdningen deler både Kaare Dybvad og Forsikring og Pension. De er derfor også enige om at det må være åpen tilgjengelig informasjon om hvilke hus som er utsatte, men at det ikke trengs å kreve mer informasjon enn den som er tilgjengelig i dag.
– Så lenge det finnes opplysninger fritt tilgjengelig i for eksempel Bygnings- og boligregistret (BBR), er det kjøpers eget ansvar ikke å kjøpe et hus i vannkanten, hvis man vil unngå vann i kjelleren, sier Kaare Dybvad.
- Artikkelen ble først publisert på Ing.dk
