Når gresset blir langt, tykt, og kanskje ispedd mye annet grønnsvær som motsetter seg menneskelig inngripen, kommer både gressklippere og kantklippere til kort. Da må det grovere redskap til, og slikt går gjerne på bensin.
Det er her ryddsagen har sin misjon. Du får slike med ren batteridrift også, men det krever et svært batteri for å forsyne verktøyet med energi akseptabelt lenge nok.
Vi har sett på et par ryddsager. En lysegrønn og innovativ japaner fra Ryobi og solid og lett oransje tysker fra Stihl.
I prinsipp minner en ryddesag om en svær gresstrimmer, men med noen vesentlige forskjeller.
Den har motoren i den ene enden og verktøyet i den andre, forbundet med en fleksibel drivaksel inne i et rør. Verktøyet er ikke begrenset til å være en sag.
Oftest er den en trådkutter, men med tykkere tråd og mye lenger rekkevidde enn en elektrisk kantklipper.
Den er også mye mer fleksibel. Her kan du sette på en sirkelsag, en vingekutter, og i Stihls tilfelle en hekk-klipper og til og med en jordfreser. Dette er ganske talentfulle verktøy.
Det sier seg selv at slike kraftige verktøy blir tunge. Bensinmotorer, drivaksler, håndtak og verktøy, bokstavelig talt trekker ned.
Men heldigvis leveres de med gode bæreseler som er enkle å tilpasse. Det gjør at de på tross av vekten virker nesten lettere å håndtere enn en kantklipper.
Lengden på akselen gjør også at de har stor rekkevidde og kan klippe en langhåret plen hvor en gressklipper ikke kommer til. Alternativet er ljå.
Prinsippet for slike ryddesager er temmelig likt for alle merker. De fleste har et tohåndsgrep som sammen med bæreselen gir et godt trepunkts feste. Utfordringen for den uerfarne brukeren er høydejusteringen.
Når du jobber med gress kan det raskt blir superkort, men du verden for en virkning begge maskinene har på grønnsværet.
Det går unna svært raskt. Selv hardpakkede gresstuer må bukke under for trimmerne.
Det er forskjell på vekten til Stihl FS 130 og Ryobi Power XT. Mens førstnevnte veier bare 5,9 kilo, veier Ryobien 8,3 kilo. Men selene gjør at vekten ikke betyr så mye.
Begge maskinene har en ytelse på 1,9 Hk. Til den kraftproduksjonen bruker Ryobien en 52 ccm motor, mens Stihl klarer seg med en på 36,3 ccm og har et vesentlig mindre motorhus.
Det er vanskelig å få disse maskinene til å gi opp uansett hva man dytter dem inn i av vegetasjon, men Ryobien føles nok en tanke sterkere. Slagvolumet har nok litt å si.
Slike totaktsmaskiner bruker bensin. Derfor gjør tankvolumet til Ryobien på 1,1 liter (det dobbelte av Stihl-maskinen) den mer utholdende, men også tyngre.
Slike maskiner skal helst ha alkylatbensin av den syntetiske dyre typen. Det gjør dem renere i drift og mer lettstartet.
Vis mer
Som alle slike maskiner er det bare å hale å dra i snora til den starter. Etter først å ha primet motoren og satt på choken. Begge maskinene var temmelig lettstartet, spesielt når de var varme, selvfølgelig.
Selvstarter
Som regel er det slik, men ikke alltid. Noen ganger kan det være noe herk å få start på motoren. Derfor har Ryobi kommet opp med noe ganske spesielt.
De har laget en portabel selvstarter som drives av et av deres standard 18 volts verktøybatterier. Mange har jo et slikt. Det er bare å dytte starteren inn i den tilpassede åpningen, trykke på startknappen og vips, så går motoren.
Det føles nesten som juks, så effektivt er det. Startsystemet går til en rekke av selskapets bensindrevne verktøy.
Mens Stihl-maskinen har en diameter på trådklipperen på 42 cm så har Ryobien en diameter på hele 46 cm. Det betyr at de konkurrerer godt inn på området til gressklippere og gjør jobben like effektivt der ingen gressklipper kommer til.
På pris vinner Ryobi klart, og liker du ikke å dra i startsnora er dette maskinen for deg. På vekt og verktøyutvalg vinner Stihl.
Begge føltes temmelig like i drift og gir inntrykk av god kvalitet, kanskje med et lite forsprang til Stihl. Maskinene er lette å manøvrere, gjør en veldig effektiv kuttejobb, men de bråker fælt.
De små ulikhetene kan avgjøre valget, men uansett er dette fantastiske underkjente verktøy for hageeierne.
Tall fra Park- og hageleverandørenes forening viser at det selges mellom 5000 og 6000 slike maskiner årlig. Det er nok langt flere med kuperte plener og innpåsliten vegetasjon som kunne ha glede av en slik.
.png){kind=logo}
