I alle år har printerprodusentene levd fett på å selge forbrukere kostbare patroner. De installerte til og med dråpetellere i dem slik at det skulle bli umulig å etterfylle dem. Til journalister sa de at det å utvikle blekk var veldig kostbart. Dessuten kunne printerne ta skade av det de kalte piratblekk. Når vi påpekte at de solgte store rullprintere til designere med det samme blekket ble de røde i fjeset og svar skyldig.
Vi skjønte selvfølgelig forretningsmodellen. Selg folk billige printere og ta det igjen på patroner. Så gjaldt det å fylle dem med så lite blekk som mulig uten at kundene ble forbanna.
Nå har de gitt opp, og gir forbrukere samme forretningsmodell som de industrielle brukerne. Vi tror det var Epson som ga opp først, men både HP og Canon har fulgt etter. Ulempen er selvfølgelig at disse printerne koster mer. De ligger på rundt 3000 kroner, men noen steder må jo produsentene tjene litt penger.
Slike skrivere ble først markedsført i Øst-Europa og andre markeder hvor folk absolutt ikke kjøpte originale patroner. Da var det bedre å tjene litt mer på skriverne og underby piratblekket.
Både himmel og helvete
Host og hark
Vi skriver ikke ut så mye lenger, og det er faktisk også en kostnadsfaktor. En printer som ikke har vært i drift på en stund må rense dysene, og til det bruker den selvfølgelig blekk. Når de gamle printerne fyrte opp rensesekvensene, og sto og harket i flere minutter, kan du være sikker på at det kostet flytende flesk. Det gjør det ikke lenger, selv om disse skriverne må harke like mye som før. Nå er blekket billig, og det er så mye av det at mange neppe vil å gå tom noen gang.
Installasjon
Alle skrivere kommer med en installasjons-CD. Det virker ikke særlig moderne, men det er ikke så vanskelig å finne programvaren på nettet. Spesielt Canon og Epson dynger ned PC-en med masse programvare for de ulike funksjonene. Bra programvare, for all del, men hvorfor ikke prøve å konsolidere litt? Det har HP gjort både på PC og mobil, hvor HP Smart kontrollerer alle funksjoner.
Vil at staten betaler
Billige løsninger
En ting vi ikke liker med disse skriverne er at de er særdeles spartanske på noen områder. Slik som at Canon og HP ikke har vendemagasin, så du må snu bunken om du vil skrive tosidig. Til gjengjeld har disse to dokumentmater. Er arkivering av gamle dokumenter viktig er det tidsbesparende. Ulempen er at dokumentmaterne bare er ensidige så er det som skal skannes tosidig må du likevel mate dem manuelt.
Vi er blitt vant med store fargeskjermer på skrivere. Ikke på disse. De har uvanlig små og knøttete skjermer.
Dessuten ble vi overrasket over hastigheten. Det å skrive ut bilder er trege saker mot de tradisjonelle patronbaserte skriverne. En tilårskommen Canon MG 6350 skrev ut bilder på 25 sekunder, mens disse brukte over minuttet og oppover. Med dårligere kvalitet.
Glugg glugg
Da vi så de svære flaskene med blekk, trodde vi at dette holdt til flere fyllinger. Men nei. De tilsvarende store blekktankene i skriverne svelget unna en flaske på rundt 130 ml sort og tre flasker à 70 cl med farget blekk. De klare beholderne viser hvor mye det er igjen. Nivået kan man også se i programvaren. I tillegg til en flaske av hver kom alle med en ekstra en til sort. Det betyr at man får med rundt en kvart liter sort blekk når man kjøper en slik.
WiFi
Det er lenge siden slike skrivere var bundet til PC-en via en USB-kabel. Nå kan man skrive ut via Ethernet også eller via WiFi. Ypperlig for direkte utskrift via mobiltelefonen. Når vi testet den så direktekoblet vi dem via USB.
.png){kind=logo}
Kanadisk kjernekraftindustri: Vil gi teknologihjelp til norsk kjernekraft
Multifunksjonsmaskiner
Det å kalle disse maskinene bare skrivere er ikke helt riktig. De er det man kaller multifunksjonsmaskiner. Alle har skanner i lokket som gjør at de kan digitalisere bilder og dokumenter og fungere som kopimaskiner. Det å digitalisere alle gamle bilder og dokumenter er en god ide for de fleste.
Vell av programvare
Epson og Canon sender en CD med i eska. Det kunne de spare seg. For det første er det ikke mange som har CD-leser lenger, dessuten vil du heller gå på nettet å finne den siste versjonen av programvaren.
De to japanerne har god programvare. Det er bare så mye av den. Etter installasjonen ligger det strødd med mer eller mindre nyttige programmer. HP er litt smartere. Der finner du alt du trenger i et program. Vi foretrekker det, selv om den av og til blir litt vel enkel.
Epson
Skjermen er ikke mye større enn den vi finner i en smartklokke, men med dårligere oppløsning. Likevel er dette den eneste som har fargeskjerm. Det er også den eneste modellen som har SD-kortleser og den eneste som har vendemagasin som gjør at den skiver automatisk tosidig. I vår «papirløse» hverdag er det i hvert fall et poeng at vi halverer papirforbruket når vi først skal skrive ut.
Det den ikke har er dokumentmater, så får de som skal arkivere papir er et mer manuelt hjelpemiddel.
Den er heller ingen rakett når det gjelder å skrive ut bilder. Her kom den dårligst ut.
HP Smart Tank Plus 655
Under utskrift av bilder går hastigheten opp og ned. Det virker litt underlig, men det påvirker ikke utskriften annet enn at hastigheten lider litt når blekkvognen dabber av. Likevel er dette den raskeste skriveren
Smart Tank Plus 655 har god kvalitet på bilder på vanlig papir, og riktig så god når du skriver ut i best kvalitet.
På 10cm x 15cm fotoutskrifter var kvaliteten på høyde med de andre. Altså greit nok, men et godt stykke unna mange patronbaserte skrivere, som gjerne har fem eller flere patroner.
Den får pluss for å ha dokumentmater, men den mangler automatisk tosidig utskrift. Maskinen har en grei skjerm, men i sorthvitt
Canon G4511
.jpg)
Denne skriveren kommer faktisk med faks, hva man nå skal med det. Den eneste fordelen vi kan se med det er at den har dokumentmater på skanneren som gjør det lett å digitalisere gamle papirer. Så får vi heller bære over med det stort sett unødvendige telefontastaturet. Det den ikke har er automatisk tosidig utskrift.
Skanneren har en optisk oppløsning på 600 ganger 1200, men dette sier ikke alt. De to konkurrentene HP og Epson oppgir henholdsvis 1200 x 1200 og 1200 x 2400 dpi. Likevel var det Canons skanner var den som gjorde den beste jobben når vi skannet inn og skrev den ut. Det gjentok vi i fire generasjoner og da skilte klinten seg fra hveten. Bildene var både fargenøyaktige og detaljerte.
Canons maskin ble også sliten når vi skrev mye bilder og måtte kjøle og rense litt. Det reduserte hastigheten litt, men denne testen presset skriverne mer enn normalt.
Togene kan stanses av støvkorn – nå tas det grep
Konklusjon
Disse skriverne gjør jobben. I hvert fall så lenge vi holder oss til papir. På bilder er de mye dårligere enn skrivere med små patroner. Her er det lagt mer vekt på antall dyser i skrivehodene og hele mekanismen, antar vi.
Dette er først og fremst skrivere for dem som skriver mye og ikke liker å betale «blodpris» for blekket.
