Arve Johnsen kommer presis klokka 08.00.
Gledestrålende starter han en forelesning over livets vidunder, og hvor heldig han er som er født i 1934 og har fått oppleve den lykke å lære seg håndverk og være vitne til den fantastiske teknologiske utviklingen gjennom de siste 50 år. Mens vi lot oss imponere av månelandingen i 1969, tror Johnsen det kommer en dag hvor noen av oss bor ute i rommet og andre her nede på jorden.
Bok
Men nå er det den nye boka hans vi skal snakke om. «Norges evige rikdom» har han satt som tittel på de 415 sidene som er en detaljert gjennomgang av norsk petroleumshistorie. Boka er også arven etter Johnsen. Han spilte hovedrollen som grunnlegger av Den norske stats oljeselskap og fant selv på navnet «Statoil», som han har kalt sitt fjerde barn.
– Jeg har bevisst brukt uttrykket «Norges evige rikdom» fordi vi snakker om inntekter av en virksomhet som for alltid har forandret Norge og vårt forhold til andre land. I 2015 kan fondet komme opp i svimlende 5000 milliarder.
– Hvis du selv skulle svare, hva er den viktigste arven etter Johnsen?
– Det burde andre svare på, men det måtte være min evne til å skape et fantastisk godt lag som het Statoil, hvor jeg var så heldig å være spillende lagkaptein.
Arve Johnsen var ikke så høy i hatten da han 1. desember i 1972 tok fatt på det som Statoils første styreleder, Jens Chr. Hauge, kalte Johnsens «livsoppgave». De første dagene sov han på gulvet i en tynn sovepose i en tom leilighet.
– Jeg hadde bestemt meg for å spare selskapet for alle unødige utlegg og ville derfor ikke bo på hotell.
Blomster og sommerfugler
Denne historien forteller også mye om mennesket Arve Johnsen:
I en av blomsterbukettene ved tiltredelsen fant han en sommerfugl som snart døde. Johnsen tok vare på den i alle de 15 årene han ledet selskapet, helt til han ble tvunget til å trekke seg på grunn av den berømte «mongen», de 5,4 milliardene som utgjorde kostnadsoverskridelsen ved Mongstad-raffineriet.
15. januar 1988 tok han farvel med sine 11 000 ansatte som Norges mest omstridte og omtalte toppleder:
"Jeg drøyde med å forlate kontoret til mine nærmeste medarbeidere hadde gått. Deretter låste jeg døra, la nøkkelen på pulten til min sekretær Bente Godø, fjernet navneskiltet og forlot Statoil. Hjemme på Madla hentet jeg fram sommerfuglen, la den forsiktig i en liten boks og grov den ned i naturen. Dens tid var forbi, men selv ville jeg glede meg til hver ny sommer med markblomster, sommerfugler og sol".
Les også:
Familien viktig
Johnsen sier at han aldri hadde klart seg uten to ting: Familie og natur. Der har han hentet krefter til å stå på i en karriere som begynte med utdanning på befalsskole, juss og økonomi. Etter hvert ble han ansatt i Norsk Hydro, der han talte generaldirektør Johan B. Holte imot.
Det gjør han også nå i forhold til Norsk Hydros siste konsernsjef, Eivind Reiten.
– Jeg har kjent alle generaldirektørene i Hydro siden 1960-årene, og Reiten er den eneste som har krevd opsjoner. Det vitner om mangel på anstendighet, og jeg har derfor heller ikke tillit til ham som bedriftsleder.
.png){kind=logo}
– Går dette også på andre forhold enn opsjonssaken?
– Ja, i boka tar jeg for meg hele hans demonteringsstrategi ved å splitte opp selskapet Hydro som har vært utviklet gjennom generasjoner. All synergieffekt forsvinner, og det er min påstand at aksjonærverdiene ville vært like store om man hadde holdt selskapet samlet.
Liker ikke StatoilHydro
Johnsen er overbevist om at Statoil og Hydro hadde kommet bedre ut om selskapene hadde opprettholdt sin selvstendighet eller alliert seg med utenlandske partnere.
– Men det ville krevd mer av lederskapet. Gjennom fusjon hopper man bukk over konkurranseelementet og reduserer mulighetene for teknologisk utvikling. Dette har også Olje- og energidepartementet uttalt. Men jeg er et praktisk menneske som innser at vi nå må gjøre det beste ut av det som nå faktisk er Nordens største selskap.
– Hvor ligger den store forskjellen i selskapene bortsett fra at det ene er ungt og det andre gammelt?
– Der Statoil har vært dristig, har Hydro vært traust når det gjelder teknologiske løsninger. Mongstad-raffineriet ville aldri blitt utvidet hvis det ikke var for Statoil, det samme med Kårstø, hvor man for første gang krysset Norskerenna, og nå sist Snøhvitanlegget. Oljesonen i Troll er derimot Hydros fortjeneste.
– Har Helge Lund gjort en god jobb som leder av Statoil og StatoilHydro?
– Det er for tidlig å si noe om når det gjelder StatoilHydro. Han har betalt seg ut av en situasjon ved å gi gullpakker til dem som har fylt 58 år, og på den måten ukritisk kvittet seg med dyktige personer. Og hvis han fortsatt insisterer på nytt navn, viser han en absolutt mangel på godt skjønn.
– Hvorfor er navnet så viktig?
– Fordi det er en merkevare på linje med Ikea, Nokia, Volvo og Carlsberg. De vil aldri skifte navn. Det koster dessuten milliarder av kroner, og jeg som aksjonær ønsker ikke å betale for det. Derfor vil det være en stor feilvurdering å skifte navn.
– Har du fortsatt håp om at man går tilbake til Statoil-navnet?
– Ja, dette er jo snakk om common sense. Reiten og Lund har utvist det jeg kaller skolert uforstand. De har høy utdanning, men tar ikke dermed alltid kloke valg. For Hydro og Reiten har det vært viktig å begrave Statoil-navnet, og Helge Lund burde aldri forhandlet fra seg selskapets identitet.
Les også: Beholder Statoil-navnet
– Det var du som fant fram til navnet Statoil. Er du av den grunn ekstra bitter?
– Jeg har alltid sagt til mine medarbeidere: Bli aldri bitter! Det går først utover deg selv og dernest omgivelsene.
– I boka gjengir du et langt brev fra deg til Helge Lund. Har du sendt ham brev?
– Nei.
– Hvorfor skriver du brev i bok?
– Fordi det innbyr til en mer personlig form, og fordi jeg ville fortelle ham hva jeg setter pris på og hva jeg misliker som aksjonær.
– Har Helge Lund snakket med deg?
– Ja da, vi hadde flere møter da han tiltrådte, men det viktigste er at han gjør sine egne erfaringer. Jeg har aldri vært en ledertype som puster folk i nakken og gir råd til andre enn dem som ber om det.
– Din konfrontasjon med Johan B. Holte allerede som nyansatt i Hydro tyder på at du ikke er redd for å fronte egne meninger?
– Det har jeg aldri vært. Jeg er opptatt av frihet under ansvar og at folk skal komme med motforestillinger. Men i gjennomføringsfasen er jeg diktatorisk. Ledere skal bedømmes etter hva de leverer. Der har jeg nok hatt nytte av min befalsutdanning.
– Hvilke politikere eller ledere har du lært mest av?
– Jens Chr. Hauge og Finn Lied er to alen av samme stykke. Lied som teknologen, Hauge som juristen. Begge var intellektuelle toppkapasiteter.
Johnsen har aldri lagt skjul på at han er sosialdemokrat. Heller ikke at han tilhører høyresiden i Arbeiderpartiet.
– Jeg er mer tilhenger av det private initiativ enn av statlig overstyring, sier han og legger ikke skjul på at han holdt på å bli hjemmesitter under siste valg da Ap ville danne regjering med SV og Sp, to partier han ikke kunne tenke seg å stemme på.
Petroleum viktigst
Arve Johnsen er overbevist om at petroleumsnæringen vil være den viktigste næringen for Norge i flere tiår framover. På 90-tallet jobbet han som rådgiver for FN i oljespørsmål, og han fikk for to år siden i oppdrag å utrede potensialet for utvinning av olje og gass i nordområdene av utenriksminister Jonas Gahr Støre. Han er begeistret for Støre:
– Han er den beste utenriksministeren siden Hallvard Lange, sier Johnsen, som er klar i sin konklusjon om nordområdene:
– Vi bør suksessivt undersøke hva slags ressurser som finnes i nordområdene, inklusive Lofoten og Vesterålen. Det er ikke dermed sagt at vi bør starte produksjon. Det må regjeringen til enhver tid avgjøre.
– Hva med miljøproblematikken?
– Vi har bare hatt en ukontrollerbar utblåsning i vår 50 år lange historie, og det var på Bravo, men heller ikke den gjorde påviselige skader.
– Hva bør Norge satse på når det gjelder fornybar energi?
– Energi er det viktigste i all utvikling. Oljen vil gradvis ta slutt, men desto viktigere de neste 100 årene blir naturgassen. Jeg mener det er viktigere å snakke om miljøvennlig energi i stedet for fornybar energi. Tenk på hvor store kullressurser som fortsatt kan utvikles, men da vil det dreie seg om renset kull. De eksisterende ressursene vil i lang tid være viktigere enn vann, sol og vind.
Les også: Sjefen for to milliarder forskningskroner
– Hva med havvind?
– Vindkraft på land og til havs vil spille en relativt beskjeden rolle i forhold til vannkraft som står helt sentralt for Norge og som også har spilt en viktig rolle for den teknologiske utviklingen i utvinning av olje og gass, bl.a. når det gjelder betongteknologien på rigger og plattformer.
Arve Johnsen har brukt de siste to årene på å jobbe med boka. Det har vært morsomt, men også slitsomt. Johnsen liker nemlig ikke å skrive.
– Hva er ditt stolteste øyeblikk som Statoil-sjef?
Johnsen må ha tenkepause.
– Du er faktisk den første som spør meg om det. Og jeg klarer ikke å svare uten å nevne tre ting. Det første var da vi klarte å føre oljen i land via rør over Norskerenna. Det andre var oppstarten på Gullfaks og det tredje var da vi overtok operatøransvaret på Statfjord.
