Anskaffelsen av nye ubåter som skal erstatte den 30 år gamle Ula-klassen, er et av de største og viktigste prosjektene i Forsvaret med en kostnadsramme på totalt 44 milliarder kroner.
Men det norske-tyske samarbeidet har støtt på problemer. Ifølge myndighetene ligger disse hos det tyske verftet thyssenkrupp Marine Systems (tkMS), kommer det fram i forslaget til neste års statsbudsjett.
Resultatet er at den nye 212CD-klassen blir forsinket, uten at departementet kan si hvor mye.
Trenger mer tid på forhandlinger
Det nærmer seg tre år siden at det ble klart at Norge skal samarbeide med Tyskland om å ta fram en ubåt som skal erstatte de seks ubåtene i Ula-klassen, som ble faset inn i 1989-1992.
Planen at Tyskland og Norge skal ha henholdsvis to og fire av den oppgraderte ubåtklassen 212 Common Design (CD).
Tyske U-36 er på vei til Bergen for å starte et tettere ubåtsamarbeid med Norge
Norge og Tyskland mottok 30. oktober i fjor tilbudet fra tkMS. Det er Forsvarsmateriell (FMA) som skal stå for kjøpet sammen med den tyske søsterorganisasjonen Das Bundesamt für Ausrüstung, Informationstechnik und Nutzung der Bundeswehr (BAAINBw).
Planen var å vurdere tilbudet i fellesskap for deretter å inngå kontrakt i løpet av 2019. Slik blir det ikke:
– En grundig evaluering av tilbudet viste at det ikke møtte norske og tyske krav, heter det i forsvarsbudsjettet.
Der kommer det fram at tkMS sendte et nytt oppdatert tilbud i slutten av juli 2019. Men heller ikke dette tilfredsstilte de norske og tyske anskaffelsesorganisasjonene.
– Den foreløpige evalueringen har identifisert det som hensiktsmessig at partene bruker noe mer tid enn opprinnelig planlagt for å komme frem til en avtale, som kan ivareta Norges behov innenfor de helhetlige rammene som er satt for ubåtprosjektet. Leveransen av første ubåt var planlagt mot slutten av 2026. Denne tidsplanen blir sannsynligvis påvirket av den nåværende situasjonen, og ny tidsplan vil bli fastsatt gjennom de forestående kontraktsforhandlingene, står det i Prop. 1 S.
Teknisk Ukeblad har bedt om en utdyping av hva slags krav tkMS-tilbudet ikke oppfylte, men Forsvarsdepartementet skriver at at de er midt i en prosess akkurat nå og at de derfor ikke kan gå inn i detaljer omkring dette.
Tidligere er det anslått at den første ubåten kan være klar cirka sju år etter at den bestilles.
Ula-klassen tåler noen år til
De seks ubåtene i Ula-klassen ble bygget hos Thyssen Nordseewerke i Emden i Tyskland i perioden 1987-1992. Disse skal fases ut i takt med at de nye ubåtene kommer inn, noe som betyr det vil være en periode der Forsvaret seiler med to ubåt-klasser. Slik var det også da Ula-klassen overtok for Kobben-klassen som seilte fram til 2001.
Må unngå Ula-tabben: Forhandler om 30 ubåt-milliarder til norsk industri
Ula-klassen er planlagt redusert fra seks til fire fartøyer fra 2022 for å sikre operative ubåter frem mot 2028, inntil de nye ubåtene kan overta.
Forsvarsdepartementet påpeker at studiene som lå til grunn for denne vurderingen var fra 2014. Nå, fem år senere, og etter gjennomførte oppdateringsprosjekter på Ula-klassen, har de et noe bedre vurderingsgrunnlag for å anslå den potensielle levetiden til Ula-klassen.
– Foreløpige studier indikerer at dersom nødvendige tiltak gjennomføres tidlig er det mulig å utvide levetiden til Ula-klassen i et begrenset omfang. Dermed vil Norge kunne beholde et antall operative ubåter, selv om de nye ubåtene blir noe forsinket, heter det i forsvarsbudsjettet.
Tettere samarbeid
Samtidig som at myndighetene forhandler med verftet, er sjøforsvarene i Tyskland og Norge i ferd med å knytte tettere bånd på ubåtsida. Tidligere i år har tyske U-36, den sist bygde i 212A-klassen, operert i flere måneder fra Haakonsvern.
Da tyskerne dro fra hjemmebasen Eckernförde, ble det understreket både fra norsk og tysk hold at det strategiske partnerskapet ikke bare er viktig i anskaffelsen, men også i samarbeidet de legger opp til i hele levetiden, i styrkeproduksjon og i operasjoner.
Det samarbeides også industrielt og på forskning og utvikling. På våpensida handler det blant annet om felles videreutvikling av et missil basert på Naval Strike Missile (NSM) og ny generasjon kampsystem (ORCCA), som utvikles av kta Naval Systems som Kongsberggruppen eier sammen med tkMS.
Når det gjelder FoU ledes dette an av Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) og Wehrtechnische Dienststelle für Schiffe und Marinewaffen der Bundeswehr, Maritime Technologie und Forschung (WTD 71) som jobber med å ta fram ny ubåtteknologi, herunder litiumionbatterier, missiler, minemottiltak og undervanns terrengnavigasjon.
Dette er skipet Kongsberg tilbyr for å fylle hullet etter Helge Ingstad
Sikrer seg industrisamarbeid
Tyskland skal etter planen motta ubåt nummer tre og seks i 212CD-byggeserien for å sikre identisk konfigurasjon. Det legges opp til samarbeid gjennom hele ubåtenes levetid. Både marine til marine, og gjennom felles teknisk levetidsforvaltning og oppdateringer — ting som kan være vanskelig å gjøre alene som liten nasjon.
Tyskland har forpliktet seg blant annet til å utføre deler av planlagt vedlikehold på noen av sine ubåter i Norge. Driftsorganisasjonen skal bemannes av begge nasjoner og skal holde hus på Haakonsvern.
Stortinget har fastslått at det skal kreves industrisamarbeid tilsvarende verdien av kontrakten, og at anskaffelsen skal sikre markedsadgang for norsk forsvarsindustri innenfor prioriterte teknologiområder, før kontrakten inngås.
Det skjedde ikke da Ula-ubåtene ble bestilt. Da inngikk Norge kontrakt om kjøp av ubåter uten at det forelå en forpliktende industrisamarbeidavtale, og uten at Tyskland hadde forpliktet seg til å anskaffe nye ubåter. Resultatet ble, ikke uventet, at verken forventede økonomiske gevinster eller andre positive effekter av samarbeidet ble realisert som forutsatt.
Norges nye ubåter kan få nyutviklede litiumion-batterier fra ThyssenKrupp
