Takene skal ikke lenger bare holde bygget tett, de skal også benyttes til oppholdsareal (uterom), håndtering av overvann og produksjon av energi.
Energiproduksjon på takene krever involvering av mange aktører og flere fag. Montering av solcelleanlegg kan innebære perforeringer i taket både for innfestingsløsninger og kabling for elektriske føringer, noe som igjen betyr risiko for utettheter i takbelegget.
Fordrøyning, altså forsinking, av vann blir også stadig mer aktuelt, spesielt i tettbygde områder. Et tøffere klima med mer styrtregn setter overvannsnettet i byene på prøve, og fordrøyning på takene er derfor et viktig bidrag til å redusere toppene i avrenningen fra taket.
Må prioritere hva taket skal brukes til
Vi ser også eksempler på at økt utnyttelse av tomter og mindre areal på bakken til en viss grad tillates kompensert med areal på taket, gjerne offentlig tilgjengelig. Slik bruk øker behovet for mer omfattende faglig koordinering i byggeprosessen, og øker også risikoen for skader på taket og/eller bygget.
Kombinasjonen energiproduserende installasjoner på taket, tilbakeholding av vann ved fordrøyning og mer aktivitet på taket vil sette takets hovedfunksjon som vanntettende konstruksjon på prøve.
Det er viktig å prioritere hvordan plassen på taket skal utnyttes for det enkelte byggeprosjekt, og valget må ses opp mot behovene knyttet til bygget, tomta og nabolaget. Taket kan ikke alltid dekke alle behov som bygget har, for eksempel kan det være vanskelig å kombinere solceller med publikumstilgang.
Risiko og ansvar
Både fornybar energiproduksjon og fordrøying av overvann er viktige tiltak i arbeidet med å klimaomstille samfunnet. Det vil imidlertid være risiko forbundet med alt som installeres og monteres på taket, og konsekvensene ved lekkasjer vil øke.
Alle installasjoner vil ha behov for vedlikehold og tilsyn, noe som øker ferdselen på taket. Når så mange aktører skal jobbe videre på taket etter at taktekkeren er ferdig med sitt arbeid, kan det oppstå tvil om hvem som egentlig har ansvaret hvis et tak lekker.
Oslo kommune vedtok i 2022 sin strategi for grønne tak og fasader, som sier at Oslo skal ha 2030 grønne tak og fasader i 2030. Strategien sier imidlertid ikke noe om hvor mange tak som skal brukes til fordrøying av vann kontra energiproduksjon.
«Grønne tak og fasader bør utformes for flere funksjoner og ulik bruk. I tillegg til blågrønne løsninger skal takene og fasadene vurderes kombinert med energi- og helseformål», heter det i strategien. Det vil være fordelaktig å koble strategien opp mot kommuneplanens arealdel, som er den overordnede planen for arealbruk i kommunen.
En stor utfordring
Fortetting er spesielt aktuelt i byene, der også overvannsproblematikken er mest prekær. Fortetting gir mindre plass på bakken, noe som gjør det naturlig å benytte tak til friområder, hager og parker. Skal friområder på tak erstatte grøntareal på bakkeplan, må det gjøres grundige vurderinger av brukbarhet på arealet opp mot tilgjengelig areal på bakkeplan. Som supplement kan det være bra, men det er forsket lite på hvordan bruken av takarealer fungerer som erstatning for areal på bakkeplan for ulike brukergrupper.
Det er også utfordrende å kombinere energiproduksjon, fordrøying og uteareal på ett og samme tak. Slike flerfunksjonstak vil i så fall kreve omfattende prosjektering – og kanskje også en oppdeling av tilgjengelig areal på taket.
Behov for flere verktøy og veiledere
For et tak med en gitt klimatisk beliggenhet er det viktig at behovet for energiproduksjon ses opp mot behovet for fordrøyning av overvann og eventuelt oppholdsareal på taket. Og jo flere ekstrafunksjoner som tillegges taket, jo større vil risikoen for og konsekvenser av skader og utettheter bli.
.png){kind=logo}
I dag er det opp til den enkelte utbygger å avgjøre hva som er det riktige valget, og når byggeprosessen helst skal gjennomføres både raskt og billig, er det fort gjort å ta snarveier.
På grunn av denne komplekse situasjonen som utspiller seg på taket, ser vi et behov for verktøy og gode råd for å redusere risiko for skader og lekkasjer – samtidig som vi ivaretar nødvendige funksjoner knyttet til klimaomstilling. Det er i den senere tid utviklet kunnskap og veiledere knyttet til bruk av tak, blant annet i forskningssenteret Klima 2050 og i Takprodusentenes forskningsgruppe. Dette kan være nyttige hjelpemidler for å ta gode valg.
Vi må ikke glemme at på tross av alle nye krav og funksjoner som moderne tak skal tilfredsstille, er takets hovedfunksjon fremdeles å beskytte bygningen mot nedbør.
