Troll var et forsøk på å opprette bilproduksjon i stor skala i Norge. Men etter bare to år og kun fem produserte biler gikk bedriften konkurs i 1958.
60 år senere er deler av det originale produksjonsutstyret tatt i bruk til å lage et nytt eksemplar av den smått legendariske glassfiberbilen. Denne utgaven er en kabriolet laget av rundt 20 NTNU-studenter.
Troll 7 heter bilen som skal vises fram offentlig for første gang onsdag 25. april på et arrangement foran hovedbygningen på Gløshaugen i Trondheim.
Arvet støpeformer
Bak bilbygget står Smørekoppen Engineering som er en komité i A/F Smørekoppen, linjeforeningen for studenter ved Produktutvikling og Produksjon ved NTNU.
Prosjektet ble startet høsten 2016 etter idémyldring som var innom mye rart, for eksempel ubåt, ymse flygende farkoster og en hydraulisk edderkopp-lignende sak.
Alle slike planer ble droppet etter at Håvard Teigen trakk fram opplysningene om at hans bestefar, Harald Aspheim, bygde den sjette Troll-bilen på tidlig 60-tall og fortsatt satt på de originale støpeformene. Ifølge Teigen var ikke bestefar vanskelig å be da de spurte om å få bruke dem til dette studentprosjektet.
– Han har jo et nært forhold til Troll-bilen og synes dette er veldig artig. Han har vært veldig behjelpelig og har fulgt med på prosessen etter hvert som vi har lagt ut bilder av arbeidet, forteller Teigen, som er leder Troll 7-prosjektet.
- Revolve NTNU: Se den norske el-racerbilen suse opp Trollstigen
Dampplan opp i røyk
Opprinnelig var planen at den nye Troll-bilen skulle gå på damp. Harald Grøndahl, som leder karosseriarbeidet, innrømmer glatt at det var noe naiv optimisme i gruppa høsten 2016 da de trodde de skulle klare å fullføre både en ny Troll-bil i tillegg til dampmotor og boilersystem bygget fra bunn på egen hånd i løpet av ett år. Det er tross alt noen siv.ing-studier som skal gjennomføres også.
Dampmotor-delen av prosjektet måtte legges bort til fordel for arbeid på rammeverk og karosseri. Ifølge Grøndahl gjorde det litt vondt, for det ble lagt ned mye jobb i dette. Men kanskje kan framtidige prosjekter ha nytte av dette, dersom noen tør:
– Dampdrift er blitt en slags nemesis for Smørekoppen Engineering. Jeg har hørt at komiteen tidlig på 90-tallet også forsøkte seg på en motorsykkel med dampmotor, men måtte gi opp, forteller Grøndahl.
- Svein Olaf vokste opp et sted med få veier: Løsningen trenger verken vei eller diesel
Industrihistorie
Teigens bestefar har ikke bare lånt bort støpeformer, han har også donert noen karosserideler som stammer fra den originale produksjonen for 60 år siden. Deriblant førerdøra, som på bildet lengre opp i artikkelen synes godt med en litt gulnet glassfiber.
Utendørsbildene i denne artikkelen er fra en kjøretur i februar. Da var det fortsatt mange hundre timer med pussing og sparkling som gjensto før bilen ble lakkert. Deretter har det vært noen intense uker med arbeid på interiøret, samt noe montering og oppkobling av det elektriske anlegget.
Da ideen om en ny Troll ble lagt fram, var det de færreste blant studentene som hadde hørt om denne bilen. Det blir det forandring på nå.
På avdukingen onsdag kveld er ikke målet bare å vise fram resultatet av mange tusen arbeidstimer og mye støtte fra lokalt næringsliv. Det er også et poeng å sette søkelys på et kort kapittel norsk industrihistorie mange i dag ikke vet noe om.
- Hærverk, blasfemi, galskap eller genialt? Michael bygger om klassiske sportsbiler til eldrift
Historien
For den som ønsker å vite mer om historien til bilen, anbefales nettstedet trollbilen.no. Her fortelles det om hvordan Per Kohl-Larsen (1914-2001) kom hjem til Norge noen år etter krigen og begynte planleggingen av en norsk-produsert bil, i håp om at dette ville omgå kjøpsbegrensningen som blant annet gjaldt på biler på denne tida.
Kohl-Larsen skulle opprinnelig samarbeide med tyske Hanns Trippel om produksjon i Norge basert på Trippels design. Det ble aldri noe av samarbeidet, men støpeformene til det som het Trippel-Wagen 750 ble kjøpt og dannet grunnlaget for Troll-bilen. Da hadde Kohl-Larsen fått dispensasjon fra myndighetene til sette sammen 15 biler. Produksjonen foregikk i Lunde i Telemark som satset målbevisst på å trekke industri til kommunen.
Den første bilen ble vist fram offentlig første gang i oktober 1956. I januar 1957 ble bilen kjørt til Oslo og parkert og låst foran Stortinget, både som pr for bilen og i et forsøk på å påvirke politikerne til å sørge for offentlig støtte til produksjonen.
Til sammen ble det levert fem ferdige biler fra fabrikken, inkludert prototypen. Planen var at den i Norge skulle koste rundt 13.000 kroner i 1957. Til sammenligning kostet ei folkevogn 12.150 kroner på dette tidspunktet, ifølge trollbilen.no.
Allerede tidlig i 1958 var Troll Plastkarosseri & Bilindustri konkurs. Boet ble solgt på auksjon, deriblant støpeformene og flere karosserideler som et par år senere altså ble videresolgt til Harald Aspheim. Han brukte dette til å sette sammen Troll-bil nummer seks som ble ferdig og registrert sent i 1961. Denne står nå utstilt hos Street Cars Lunde.
- Det finnes kun ti av den tyske krigsstorken Fi 156 i verden: To av dem flyr nå i Norge
Bygger på Boble
Troll-bilene var utstyrt med en Gutbrod 700 cm3 totakts, vannavkjølt motor med 30 hestekrefter. Den hadde i utgangspunktet direkte bensin-innsprøytningssystem fra Bosch, selv om dette på noen av bilene skal ha blitt erstattet med forgasser.
Bilens mål var 3850/1510/1290 mm (lengde/bredde/høyde) og den veide 700 kilo. Det var planer om å sette inn større motor og girkasse fra Saab.
I ei reklamebrosjyre for Troll sportcupé påpekes det at de 45 hestekreftene har vist hva de er gode for i Saab, og at de i den lavere og lettere Troll vil gi «utrolig gjennomsnittshastighet, makeløst vegtekke og følelse av sikkerhet».
Kjøreegenskaper og sikkerhet kan sikkert diskuteres både når det gjelder ur-Troll og Troll 7. Her er det uansett karosseriet som er prioritert, ikke drivverk. Da bilen ble lakkert inne på Paals Garage i mars, var det mange nysgjerrige som kikket innom. Teigen og Grøndahl forteller at de fleste kommentarene går på at det var en god idé å lage en kabrioletversjon. Originale Troll er ganske høyreist.
Troll 7 har fått en flott profil med stilrene roadsterlinjer, og profitterer både på å være lengre og ha høyere hekk enn de seks forgjengerne.
– Vi hadde verken mulighet til å få tak i Gutbrod-ramme eller bygge en selv, så vi har brukt chassiset på ei VW Boble fra 1967. Den er litt lengre, slik at vi har strukket bakformen litt og måtte i tillegg få plass til motoren bak, forklarer Grøndahl.
- Nybygd «Saab» rullet ut fra fabrikken: Designet knapt oppdatert på 15 år
Vurderer visningsturné
Det er gjort andre andre designgrep.
– Vi bygger ikke en kopi, så vi har tatt oss noen friheter. Dessuten har vi måtte lage støpeformer selv der vi ikke hadde de originale, sier han.
Det gjelder for eksempel frontruteramma og «vingene» over hjulbuene og luftinntaket foran. Noen av originalbilene hadde «700» på dette inntaket over grillen, som refererte til motorstørrelsen. Troll 7 har i stedet en versjon av Smørekoppen-logoen.
Ettersom planen var å kun bruke chassiset fra bobla, ble motoren solgt. Men da dampmotoren ikke ble noe av, måtte de igjen på markedet for å skaffe boblemotor. Det går litt fram og tilbake i slike prosjekter.
– Vi solgte en bra motor og måtte kjøpe inn igjen en litt dårligere, konstaterer Grøndahl.
Det ble også diskutert så vidt om Troll 7 skulle bli elektrisk. Men ettersom den opprinnelige planen var dampdrift til å begynne med, og de måtte slå det fra seg, måtte de gjøre drivlinja enklest mulig for å bli ferdig. Dessuten var komiteens forrige to kjøretøy batteridrevne.
Det ligger ikke an til at de prøver å få bilen registrert. Derimot har de et håp om å kunne ta med bilen på henger på en liten runde rundt i landet i sommer for å vise fram bilen. Det kommer an på om de lykkes med å få sponsorhjelp.
- Bilindustrien endrer seg: Det passer Hydro godt
