Neste år skal de første norske Sea King-helikoptrene omsider få avløsning når innfasingen av etterkommeren AW101 starter. Da vil de eldste redningshelikoptrene være 45 år gamle.
Men den norske 330-skvadronen er ikke de eneste som flyr aldrende Sea King-helikoptre. Det samme er også hverdagen for den amerikanske Marine Helicopter Squadron One (HMX-1).
Oppdrag: Å fly den amerikanske presidenten, regjeringsmedlemmer og andre høytstående personer.
- 360-bilder fra cockpit og kabin: Fra denne arbeidsplassen skal det reddes liv i 40 år
Går over til S-92
Like før neste valg skal Donald Trump få tilgang til nye presidenthelikoptre. De vil være modifiserte Sikorsky S-92A, og flytestprogrammet har nettopp startet.
Det første testflyet, kalt «Engineering Development Model 1» (EDM-1), gjennomførte de to første flygningene ved Sikorsky-hovedkontoret i Stratford, Connecticut 28. juli.
I løpet av året skal det få selskap EDM-2, og de skal sammen gjennomføre et tolvmåneders testprogram på Lockheed Martin-anlegget i Owego, New York.
Dersom alle opsjonene løses ut, skal det produseres 21 operative presidenthelikoptre fram til 2023. I denne rollen kalles maskinene VH-92A. De første skal settes i drift i 2020, med andre ord samtidig som at de siste norske Sea King-ene skal fases ut.
- «Måtte unngå fugler»: Her tar det nye redningshelikopteret en akrobatisk landing på den nye Sola-basen
Eisenhower var først
Sikorsky har produsert presidenthelikoptre siden Dwight D. Eisenhower tok i bruk det første - et VH-34 Choctaw - da han i 1957 var nødt til å avbryte ferien og i all hast dra tilbake til Det hvite hus. En totimers biltur ble erstattet med sju minutter i helikopter, heter det i HMX-1s historie.
Det første presidenthelikopteret var basert på meget suksessfulle S-58, et av de siste helikoptrene i denne størrelsen med stempelmotor. Sikorsky har tidligere fortalt Teknisk Ukeblad at de holdt på å gå under på grunn av at de var sene til å gå over til gassturbiner. Samtidig som at de begynte å frakte den amerikanske presidenten for 50 år siden, startet franske Aérospatiale serieproduksjon av turbindrevne Alouette II. Også H-34 fikk etter hvert turbiner.
Mens John F. Kennedy satt som president, gikk marinekorps-skvadronen over til VH-3A Sea King (S-61). Disse ble fløyet i om lag 15 år før de ble faset ut og erstattet av oppgraderte VH-3D Sea King på slutten av 70-tallet.
Det er altså HMX-1-skvadronen, med base i Quantico ved Potomac-elva sør for Washington D.C, som opererer disse helikoptrene som har kallesignalet «Marine One» når presidenten er om bord. På samme måte som at VC-25A-flyene, basert på Boeing 747-200B, heter «Air Force One» når de har med seg en amerikansk president.
Marine Corps-skvadronen har eksistert siden 1947. Ved siden av VH-3D Sea King har den de siste snart 30 årene vært oppsatt med VH-60N White Hawk. Det nyeste tilskuddet er noen tiltrotorfly, MV-22B Osprey, samt at det er på vei inn noen CH-53K King Stallion.
- 22 500 «gamp»: CH-53K er like kraftig som sju Sea King
.png){kind=logo}
To nye jumbojet
Mens Sikorsky står for presidentens roterende vinger, er det Boeing som har produsert fastvingeflyene.
Beoing debuterte som presidenttransportør i januar 1943, da selskapet fløy Franklin D. Roosevelt til Casablanca-konferansen med Winston Churchill i en 314 Clipper.
Siden 1962 har Boeing vært hoffleverandør. Først med arbeidshesten 707-320B, det første Air Force One med jetmotorer, som først ble benyttet av John F. Kennedy og senere av ytterligere seks presidenter.
Deretter med dagens fly som ble bestilt av Ronald Reagan og tatt i bruk av George H.W. Bush 6. september 1990. Det er altså maskiner som begynner å trekke på åra, og det har vært en del fram og tilbake når det gjelder utskifting av de to VC-25-ene. Ikke minst etter at Donald Trump like etter innsettelsen kritiserte Boeing-programmet for å være altfor dyrt.
For to uker siden besluttet det amerikanske luftforsvaret å kjøpe to allerede ferdigbygde Boeing 747-8 som skal modifiseres og være klar for drift i løpet av 2024.
Kun amerikansk teknologi
Avgjørelsen om å bruke den forlengede jumbojeten som plattform ble formelt gjort i januar 2015. Ettersom et av kravene var at flyet skal ha fire motorer, hadde Boeing kun én konkurrent, nemlig Airbus A380.
Men Airbus hadde allerede før RFI-en gikk ut i januar 2009 trukket seg fra anbudskonkuransen, visstnok fordi selskapet ikke var interessert i en ny politisk kamp i Washington på linje med den de hadde om den amerikanske tankflykontrakten. Daværende EADS hadde året før vunnet fram med sin KC-45, men det ble omkamp som Boeing gikk seirende ut av med KC-46A.
Faktisk var det slik at også HMX-1 opprinnelig skulle anskaffe ikke-amerikanske fly og gjøre som 330-skvadronen, gå fra Sea King til AW101.
I 2005 vant Leonardo Helicopters (daværende AgustaWestland) kontrakten om å levere presidenthelikopter til USA med en AW101 med nye motorer og avionikk og som fikk navnet VH-71 Kestrel. Denne kontrakten ble vraket av president Barack Obama i 2009.
Leonardo brukte denne versjonen som grunnlag for en ny sar-plattform. Dette ble til den italienske csar-versjonen («combat sar») AW101-611 som den norske versjonen AW101-612 baserer seg på, fortalte Leonardo Helicopters-eksperter under et besøk Teknisk Ukeblad gjorde til fabrikken i Yeovil i England i fjor.
Det skal også nevnes at Leonardos partner i VXX-programmet var Lockheed Martin som senere kjøpte Sikorsky. Da Sikorsky i 2014 ble tildelt den nye fastpris-kontrakten som gjelder seks fly og er verdt 1,24 milliarder dollar, var det uten konkurranse.
