– Det viktigste kriteriet for å komme på UNESCOs verdensarvliste er at kulturminnet har en framstående, universell verdi, sier seniorrådgiver Per Einar Faugli hos NVEs vannressursavdeling til bladet Elektro.
NVE jobber sammen med AS Tyssefaldene og Riksantikvaren for en endelig godkjennelse av anleggene i Tyssedal på den attraktive lista. Faugli forteller at det ikke vil få noen økonomiske konsekvenser i form av FN-midler til vedlikehold eller liknende.
– Men det vil forhåpentligvis bety noe for stedet som en turistattraksjon. Og så er det jo stas med et så flott anlegg på ei slik liste.
Han peker på at industrialiseringen og utviklingen av velferdsstaten var avhengig av vannkraften, og at vi i Norge var svært tidlig ute og langt framme allerede for 100 år siden.
Velholdt
Administrerende direktør Karstein Bremnes hos AS Tyssefaldene peker på at dette er det eldste indistrielle anlegget i sitt slag i verden. Ingen andre steder har de beholdt og vedlikeholt nærmere 100 år gamle maskiner.
– Denne kraftstasjonen må bare oppleves. Her inne er det så flott at både kor, orkestre og store bedrifters generalforsamlinger står i kø for å holde sine arangementer.
Det velholdte anlegget har vært godt vedlikeholdt under hele driftstiden, og etter at de siste aggregatene ble stengt ned i 1989 har eierne lagt mye ressurser i å holde bygning og maskineri vedlike.
Var verdens største
Tyssedal var lenge verdens største høyttrykks vannkraftverk. Helt i starten konkurrerte de med Vemork på Rjukan om å være størst. Første byggetrinn sto ferdig i 1908. Da hadde kraftstasjonen fått seks aggregater på 4,1 MVA hver. I løpet av 1909 ble det installert enda et aggregat, overføringslinje nr 2 til Odda ble bygget og Ringedalsdammen ble påbegynt.
Fram til 1910 var det Sam Eyde som satt i direktørstolen og drev utbyggingen framover. Deretter overtok Ragnvald Blakstad roret. Han var ansvarlig for byggetrinn II, III og IV med en endelig ytelse på 116,7 MVA fordelt på 15 aggregater, som kunne produsere 700 GWh årlig. Kraftstasjonen leverte de første tiårene en frekvens på 25 Hz. Dette var imidlertid ikke noe problem for industrien i Odda, som baserte sin virksomhet på kraft fra Tyssefaldene.
Helt ferdig var ikke anleggene før i 1918 da Ringedalsdammen ble fullført. Dammen var Norges største med en lengde på 520 m, største høyde på 33 m og et kubikkinnhold på ca. 81.000 m3 mur og 100.000 håndhogde stein.
Utvidelser
I mellomkrigsårene og rett etter krigen ble de to mindre kraftstasjonen Skjeggedal og Mågeli bygd med henholdsvis 13,5 MVA og 36 MVA maskininstallasjon. Neste store utbygging var Tysso II med en installasjon på to aggregat hver på 110 MVA. Utbyggingen medførte omfattende dam- og tunnelarbeider. Tunnelen som tar inn alle større tilløp langs østsiden av Ringedalsvann, har et tverrsnitt på nærmere 18 kvadratmeter og er 15,4 km lang og med et fall på 725 meter.
I forbindelse med Tysso II utbyggingen ble det også nødvendig å knytte seg til det som den gang het Samkjøringsnettet. Statskraftverkene bygget derfor en 300 kV overføringslinje fra Åsen i Skjeggedal til Røldal. Anleggsarbeidet med stasjonen strakte seg fra april 1964 til februar 1968. Allerede i januar 1967 startet kraftleveringen fra stasjonen, samkjøringsforbindelsen var et faktum og Odda-samfunnet kunne gå over fra 25 Hz til 50 Hz.
I 1975 bygde Statskraftverkene Oksla kraftstasjon, som utnytter fallet fra Ringedalsvann til Sørfjorden. Her er det installert en francisturbin med en generator på 240 MVA. Ved å bruke vannet fra Ringedalsvann direkte i Oksla kraftstasjon i stedet for å kjøre det gjennom Skjeggedal og Tysse I kraftstasjon, fikk man økt energiekvivalenten med 9 prosent. Statkraft SF er eier av Oksla kraftstasjon,som kom i drift i 1980.
Den 30. september 1980 ble en svart dag for Tyssefaldene. Denne dagen opplevde de brudd i rørgaten ovenfor kraftstasjonen i Tyssedal. De automatiske rørbruddsventilene virket ikke etter hensikten og dermed ble det stor vannskader i stasjonen. Skadene ble så omfattende at bare to aggregater og ett rør av fem kunne settes i drift etter uhellet. Heldigvis var Oksla kraftstasjon kommet i drift samme år, og kunne derfor utnytte vannet fra Ringedalsvann som ellers ville gått tapt.
I 2000 sørget Riksantikvaren for å frede bygningen og en del andre øvrige industrielle anlegg. Tyssedal kraftstasjon er dermed Nord-Europas største fredede bygning.
