19. april 1986 skjedde historiens verste atomulykke ved kjernekraftverket Tsjernobyl i Sovjet-republikken Ukraina. Volodymyr Palkin var én av omkring 600.000 redningsarbeidere som ble sendt til stedet for å begrense omfanget av katastrofen. Palkin er ikke i tvil om at arbeidet ødela helsen hans.
– Jeg hadde utmerket helse før dette. Men nå kan jeg nesten ikke gå, jeg har problemer med skjoldbruskkjertelen, og tennene mine går i oppløsning, sier 69-åringen.
Siden 1986 har han tilbrakt to måneder i året på sykehus. Fra sykehussengen viser han fram bilder av tidligere kolleger som var blant de 30 som døde de første ukene etter ulykken.
Palkin ble beordret på jobb 26. april, og bare noen uker senere ble han innlagt på sykehus med blødninger i halsen og tarmene. Han sier myndighetene ga ham beskjed om bare å oppgi halvparten av den radioaktive strålingen han ble utsatt for.
Les også: Hva er stråling?
Stor uenighet
Men 25 år etter katastrofen er forskerne fortsatt svært uenige om de helsemessige følgene av den.
Organisasjoner som Greenpeace mener så mange som 100.000 dødelige krefttilfeller direkte kan tilskrives Tsjernobyl, og at mange av tilfellene har rammet redningsarbeiderne.
Men disse konklusjonene blir heftig motsagt av FNs komité for forskning på kjernefysisk stråling (UNSCEAR). Organet konkluderer i sin siste rapport nemlig med at et tosifret snarere enn et firesifret antall mennesker har dødd som følge av Tsjernobyl.
To arbeidere døde under selve eksplosjonen, og 28 andre ansatte og brannmenn døde av radioaktiv stråling like etter ulykken. Men bare 19 av de øvrige overlevende som ble utsatt for radioaktiv stråling, døde fram til 2006, og da av ulike årsaker som vanligvis ikke settes i sammenheng med radioaktiv stråling, heter det i FN-rapporten.
Les også: Fossil energi tar flest liv
Skjoldkjertelkreft
I befolkningen for øvrig anslår rapporten 6.000 tilfeller av skjoldkjertelkreft, noe som skyldtes at mange barn og noen voksne fikk i seg radioaktivt jod gjennom å drikke forurenset melk etter ulykken. 15 av disse skal ha mistet livet.
For Volodymyr Palkin og de andre redningsarbeiderne har undersøkelser vist en økt hyppighet av leukemi og grå stær for dem som ble eksponert for høye strålingsdoser, konkluderer UNSCEAR.
Men mange av dem som bidro under opprydningen, liker ikke rapporter som toner ned de helsemessige effektene av ulykken. Mange er bitre på myndighetene og hevder de ikke har fått nok hjelp til å takle helseproblemene de mener skyldes Tsjernobyl.
Enkelte eksperter har pekt på at mange hviterussere og ukrainere ble utsatt for et voldsomt mentalt press etter Tsjernobyl, og at dette kan ha vært en vel så viktig årsak til helseproblemer som stråling. Flere hundre tusen mennesker ble nemlig tvangsflyttet etter ulykken.
Les også: – Ikke dropp atomkraften
– Dekker over
Den hviterussiske atomforskeren Jurij Bandazjevskij er sterkt kritisk til Hviterusslands håndtering av Tsjernobyl. Han mener det fortsatt ikke er etablert et internasjonalt system for å vurdere følgene av ulykken.
– Statlige organer har de siste 25 årene gjort alt for å skjule informasjon for å tilfredsstille atomenergiens lobby, som er den mektigste i verden og i dag dikterer betingelsene, sier han.
Men den ukrainske medisinforskeren David Belyi slutter seg til FNs skepsis til de høye døds- og sykdomstallene, selv om han sier det fortsatt kan være mye vi ikke vet.
– I dag har alle forsøkene på å finne en forbindelse mellom radioaktiv stråling og sykdommer i indre organer i den berørte befolkningen – med unntak av skjoldkjertelkreft – blitt tilbakevist, sier han.
– Helt utenkelig med et nytt Tsjernobyl
Les også:
Advarer mot overdreven atomfrykt
Fukushima tvinger fram nye krav
– Kjernekraftillusjonen har sprukket
