En eller flere faktorer knyttet til manglende førerdyktighet medvirket til 52 dødsulykker i 2018.
Dette viser Statens vegvesens dybdeundersøkelser av 100 dødsulykker med 108 omkomne på norske veier i 2018.
– Ofte er dette et resultat av en kombinasjon av liten erfaring og kunnskap, noe som fører til feilvurderinger og uansvarlig adferd. Manglende informasjonsinnhenting går igjen, sier sjefingeniør Svein Ringen i Statens vegvesen, som er forfatter av rapporten fra undersøkelsene.
- 65 døde hittil i 2019: 10 mistet livet i trafikken i august
Flere faktorer
Høy fart etter forholdene eller langt over fartsgrensen har vært en sannsynlig medvirkende årsak i 41 prosent av dødsulykkene. Etter flere år med klar nedgang og etterfølgende stagnasjon i fartsulykkene gikk disse ulykkene opp 10 prosent i 2018 i forhold til året før.
Kjøring i ruspåvirket tilstand har vært medvirkende årsak i 34 prosent av dødsulykkene i 2018. Dette er den største andelen rusulykker siden Statens vegvesen startet sitt analysearbeid i 2005. I tillegg frykter Vegvesenet «mørketall» på området.
Veien i seg selv er nesten aldri utløsende faktor til at en dødsulykke skjer. Men når en ulykke først oppstår, kan veiforhold være med på å forsterke konsekvensene av en ulykke. Viktigste faktorer er veiens linjeføring, sikthindringer og tilstanden på veidekket, viser rapporten.
– Dette er ikke ment å være noe forsvar for veinettet som årsak til dødsulykker i trafikken, sier Ringen. – Selv om veien som regel ikke utløser dødsulykker, viser rapporten at forhold knyttet til vei og veimiljøet kan ha medvirket til skadeomfanget eller årsaken i 28 prosent av disse ulykkene. Ved 60 prosent av utforkjøringsulykkene - eller 21 prosent av det totale antall dødsulykker - var det forhold ved sideterrenget som førte til at ulykken fikk fatalt utfall, sier Ringen.
Han påpeker at årsakene til at en ulykke blir en dødsulykke, ofte er sammensatte.
– For eksempel kan en kurve være krappere enn anbefalt, mens det er høy fart som utløser ulykken. Glatt vei kan også komme brått på, og ende med en ulykke, men samtidig skal man jo kjøre etter forholdene, sier Ringen.
Rapporten viser at tallet på dødsulykker der veiforhold eller sideterreng har vært medvirkende årsak til dødsulykker har holdt seg noenlunde stabilt siden 2005.
Møteulykker dominerer
Vegvesenets dybdeanalyse viser også at gode vei- og føreforhold ikke er noen grunn til å slakke av på oppmerksomheten når man kjører bil. Tvert i mot.
- 82 prosent av dødsulykkene skjedde i god sikt og oppholdsvær.
- 67 prosent av dødsulykkene skjedde i dagslys.
- 61 prosent av dødsulykkene skjedde på tørr, bar vei.
- 79 prosent av dødsulykkene skjedde på rett strekning (39%) eller i en normal kurve (40%).
Møte- og utforkjøringsulykker dominerer ulykkesbildet i 2018 med mer enn 70 prosent av alle dødsulykkene og antall omkomne.
- 37 mistet livet i møteulykker i 2018, mens 39 omkom i utforkjøringsulykker.
- 13 fotgjengere, sju syklister og 16 mc-førere omkom på veiene i 2018.
- 39 prosent av dødsulykkene skjedde på riksveg, mens 44 prosent skjedde på fylkesveier. 12 prosent på kommunal vei og fem prosent på privat veg.
Manglende bruk av sikkerhetsutstyr har vært medvirkende til skadeomfanget til mange av dødsulykkene.
- 33 prosent av omkomne i bil brukte ikke bilbelte.
- Fire av 16 omkomne på MC brukte ikke hjelm eller brukte hjelmen feil.
- To av sju omkomne på sykkel brukte ikke hjelm.
– Dette er skuffende tall. Våre analyser viser at mange av disse kanskje kunne overlevd om de hadde brukt sikkerhetsutstyr, sier Svein Ringen.
I tillegg kan feil eller mangler ved kjøretøyene ha medvirket til ulykken i 31 dødsulykker. Ved 11 av dødsulykkene var manglene knyttet til hjul eller dekk, viser rapporten.
Regjeringen: Vil øke farten på E18-strekning der lavere fart ga færre ulykker
Kunnskap mot trafikkdøden
Statens vegvesen har siden 2005 gjennomført dybdeanalyser av alle dødsulykker. Et tverrfaglig panel med ekspertise på vei, trafikant, kjøretøy og medisin skal finnes en dypere forståelse av skademekanismer og årsaksforhold.
– I kampen mot trafikkdøden er kunnskap vårt viktigste våpen. Fakta og analysene er viktig for det videre trafikksikkerhetsarbeidet. Dette gir mulighet for gode, effektive og målrettede tiltak både på lang og kort sikt, sier Ringen.
I løpet av disse 14 årene er 2.285 dødsulykkene med i alt 2.488 omkomne blitt analysert av Vegvesenets fagfolk.
- Rekordlave dødstall hittil i 2019: Ett fylke uten trafikkdrepte
