Politikerne og byggenæringen snakker både mot hverandre og forbi hverandre. Da de møttes på Arendalsuka, var Terje Holsen ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) med for å forklare og analysere.
– Politikere i kommunene har en forestilling om de grådige utviklerne som bare er ute etter å tjene penger. På den andre siden er det litt for mange utbyggere som har en forestilling om at kommunene og politikerne ikke har noen forståelse for det de gjør, forklarte Holsen, som er førsteamanuensis ved NMBUs fakultet for landskap og samfunn.
Langdryge prosesser skader byene, ifølge Bygg Arena Arendal, en paraplyorganisasjon som samler de store foreningene og konsernene i bygg, anlegg og eiendom.
– Målet er å redusere samfunnskostnaden og øke samfunnsnytten ved å skape effektive planprosesser, sa Nancy Jøssang. Når hun ikke organiserer debatt for Bygg Arena Arendal, er hun daglig leder i by- og stedsutviklingsfirmaet Opus i Bergen.
Nettopp i Bergen har byutviklingsbyråd Thor Haakon Bakke (MDG) advart mot å kjøpe tomter for dyrt ut fra en urealistisk forventning om hvor mye de kan utnyttes. Der trekkes planene om 600 boliger på Mindemyren frem som et eksempel på treg planlegging.
Vil ha forutsigbarhet
– Det vi trenger, er forutsigbarhet. Det er med på å øke lysten til å investere i eiendom og å regne riktig, sa Petter Cedell, som er konserndirektør for eiendomsinvesteringer i Selvaag Bolig. Han understreket at det ikke er noe spesielt for Bergen at premisser blir endret etter at det allerede er laget store og omfattende planer.
– Vi må komme dit hen at vi kan få bygd tillit og stole på hverandre, sa Cedell. Han ønsker seg en tydelig bestilling fra politikerne.
Det samme mener kommunikasjons- og samfunnsdirektør Kjell Kvarekvål i JM Norge. – La oss samle bransjen og kommunepolitikerne og bli enige om en politikk som vi kan jobbe etter, sa han. – Vi vil levere gode, bærekraftige boliger. Hvordan skal vi få til det når tiden løper fra oss?
Danmark sier farvel til kull
Detaljplanlegger tidlig
Holsen på NMBU pekte på at selv om det handler litt om tillit i noen av de viktigste lovparagrafene, så er det ikke mye igjen av den tilliten i praksis:
– Veldig mye av denne debatten handler om en form for tillitskrise, sa han. – Det skjer dessverre ikke noen plangjennomføring av de fromme ønskene som politikerne har. Tillitskrisen gjør at kommunale planleggere driver detaljplanlegging i altfor stor grad altfor tidlig i prosessene.
Enkelt og populært
Han illustrerte det hele med et kjent eksempel fra forhandlingsteorien. Han skal selge appelsiner. Én kjøper vil ha appelsinene for å lage juice. En annen kjøper vil ha dem for å bruke skallet til krydderkaker.
– Hvis ikke forhandlingen er basert på tillit, risikerer vi at de to forhandler mot hverandre. Hvis de går inn og forklarer hva de trenger, kan den ene betale mindre for juicen, den andre kan betale mindre for skallet, mens han som selger appelsinene, får mer penger, forklarte Holsen.
– Det er paradoksalt at det som alle fremhever, er de gode, tette byene med kvartalsstrukturer. Hva ble de planlagt ut fra? Tre betingelser: Maks fire etasjer, bygg inntil nabogrensen og bygg ut til gategrensen. Når vi tenker på disse områdene, kan vi diskutere hvor mye detaljer vi egentlig trenger i planene. Hvor mange av de 38 vedleggene har du lest fra A til Å? spurte Terje Holsen.
Artikkelen ble først publisert hos NMBU.
Fagforening reagerer på Yara-planer: – Å gå med ræva først inn i fremtida
