NRK har nylig vist oss nordmenn hvordan vi bit for bit bygger ned natur, uten at vi har noen samlet oversikt over hva vi taper. Fra sofaen har vi sett at naturtapet delvis skyldes ropet etter mer grønn energi.
Dette gjør det verdt å minne om at det regjeringsoppnevnte Klimautvalget sist høst foreslo fremlegging av helhetlige klima- og energiplaner for Stortinget.
Utvalget påpeker også at verktøy må til for å sikre at vi tenker lengre og bredere når vi planlegger. I vår oversettelse betyr dette at Norge trenger analyser som synliggjør de totale konsekvensene av ulike grønne energitiltak. Ikke minst de følgene vi kaller den «oppsamlede effekten» for landet sett under ett av inngrep i sjelden natur.
Må få analysemodeller
Vi mener tiden er moden for å videreutvikle det som finnes av analysemodeller på feltet. Skape et overordnet regneredskap som kan rangere energiprosjekter «i Klimautvalgets ånd» – ved å besvare spørsmål som:
1. Vil utbyggingsforslag A rasere en type natur som også forslag B, C og D ødela da disse ble satt ut i livet i andre deler av landet?
2. Vil forslag E eller F være gunstigst for energiprisene? Hvilke av dem gir størst forsyningssikkerhet? Og hvordan påvirkes de siste svarene av energisystemets evne til å jevne ut variasjoner i sol, vind og tilsig ved hjelp av vannkraftmagasinene?
Navn som boreal regnskog og atlantisk høymyr høres eksotiske ut. Flere norske kystsoner er like fullt rike på disse artene. Men når biologer skal vurdere konsekvensene av et naturginngrep i sitt lokalområde, vet de ikke hvor mye som kan gå tapt av tilsvarende natur i andre områder gjennom andre inngrep. Og ett sted går tålegrensen.
Svakheter i dagens system
Svakheten ved dagens praksis er at miljøpåvirkning kun vurderes for hvert enkelt tiltak. Den «oppsamlede» virkningen som serier av naturinngrep har for landet sett under ett, har få hatt blikk for til nå.
Norge blir nødt til å treffe tøffe valg fremover om hvilke konsekvenser vi vil akseptere når utslippsfrie energiløsninger skal bygges ut. Aktørene som skal prioritere, må da ha kunnskap om følgene av valgene de tar.
Dataverktøy som gir noen av de nødvendige svarene, finnes. Men vi mangler modeller som viser politikere, investorer og andre beslutningstakere helheten.
Slike modeller lar seg lage, og vi må gjøre dem åpne og bruke åpne data. De begrensede versjonene som finnes i dag, er lite åpne. Åpenhet vil sikre at ulike kompetansemiljøer bidrar til utviklingen. Det vil også stimulere til nasjonalt og internasjonalt samarbeid på feltet og skape tillit til beslutningsgrunnlaget hos allmenheten.
Samlet plan for vassdrag
Dette må på plass om de samlede planene som Klimautvalget foreslo, skal bli et godt underlag for rangering av utbyggingsprosjekter. Liknende sorteringsordninger har vi hatt to av før:
.png){kind=logo}
«Samlet plan for vassdrag» ble etablert på 1980-tallet. Målet var en samlet nasjonal forvaltning av vassdragene. Planene bygde på en metode som ga systematisk og etterprøvbar sortering av foreslåtte vannkraftprosjekter. Sorteringskriteriet var konfliktgrad i forhold til ulike brukerinteresser, pluss kraftverksøkonomi.
Ut fra dette rangerte Stortinget prosjektene. Kun de billigste og minst konfliktfylte planene ble gitt mulighet for konsesjonsbehandling. Ordningen ble avviklet i 2016.
Plan for vindkraft havarerte
Noe lignende ble forsøkt innført for vindkraft i 2019 ved at NVE laget en nasjonal ramme for vindkraft på land, med 13 utvalgte områder. Over 5000 høringssvar kom inn, deriblant mange negative svar fra kommuner.
Bråket kan skyldes at rammen i for liten grad bygde på lokalt forankrede planer. Regjeringen så til slutt bort fra den. Her ligger trolig viktig lærdom med tanke på Klimautvalgets forslag om en helhetlig plan.
De fleste norske fremtidsanalyser har sett på kraftsystemet, lite på hele energisystemet og enda mindre på hva utbygginger gir av naturinngrep. Desto mer trengs analyser som kan håndtere helheten:
Som at transport og industri skal avkarboniseres og vil trenge fornybar strøm pluss i noen grad hydrogen og bioenergi. At nye industrier vil øke kraftbehovet ytterligere. At energisparing i bygg kan bli Norges største «kraftverk» og dermed minske behovet for ny kraft. Og at økt bruk av fjernvarme er et alternativ til elektrisk oppvarming og kan utnytte varme som nå går til kråka.
Det totale energisystemet er komplekst. Men når det skal analyseres, mangler koblinger til viten om hvilken «oppsamlet» effekt naturinngrep har på landet sett under ett. Dette er to gode grunner til at vi nå bør få et «kompass» til å stake ut fremtidskursen for energi-Norge.
.jpg)
