ENERGI

Utvikler «sol-vindu» – nå begynner det å ligne

Ett skritt nærmere visjonen om å gjøre vinduer om til energikilder. Slik beskriver forskerteamet gjennombruddet sitt. De har klart å utvikle solceller med høy effektivitet og høy lysgjennomtrengning.

Disse solellene slipper inn lys, og videre utvikling kan gi oss fremtidens vinduer. Teknologien der semi-transparente solceller erstatter vindusglass, har utviklet seg raskt de siste årene.
Disse solellene slipper inn lys, og videre utvikling kan gi oss fremtidens vinduer. Teknologien der semi-transparente solceller erstatter vindusglass, har utviklet seg raskt de siste årene. Foto: Dr. Jae Choul Yu/Monash University
Felix Björklund, Ny Teknik
17. juli 2022 - 19:16

Det er blitt beskrevet som «solvinduer», altså paneler som fungerer som både solceller og vanlige vinduer. Og nå mener forskere i Australia at de har tatt et viktig skritt i retning drømmen om selvforsynte skyskrapere.

Teknologien der semi-transparente solceller erstatter vindusglass, har utviklet seg raskt de siste årene, og blant de fremste er en forskergruppe ved Monash Unviersty. For to år siden presenterte de en prototyp som hadde en effektivitet på 17 prosent og likevel slapp gjennom 10 prosent av det synlige lyset.

Nå er det utviklet ytterligere to perovskitt-alternativer som riktignok ikke har samme effektivitet – men som er mer vindusaktige. Perovskitt er et mineral med en helt bestemt krystallstruktur som har mange bruksområder. Perovskitt er mer effektivt enn silisium i solceller

Gir mer lys

De to panelene forskerne nå har utviklet, har virkningsgrader på henholdsvis 15,5 og 4,1 prosent. Ordinære silisium-solceller har en virkningsgrad på 15-24 prosent, ifølge Store norske leksikon.

Men den store fordelen med disse er altså at de slipper gjennom 20,7 og 52,4 prosent av lyset. Og det er nettopp lysinntrengning som gir dem et bredere bruksområde.  

– Dette arbeidet er et stort skritt fremover mot å realisere høy effektivitet og stabile perovskitt-enheter som kan brukes som et solvindu for å dekke det som er et stort, uutnyttet marked, sier prosjektleder Jack Jaseniak i en pressemelding.

Stabile over tid

I perovskittcellene forskerne bruker, har man konkludert med at en kombinasjon av cesium og formamidinium er det som gir best ytelse. Men ikke nok med det, denne kjemiske sammensetningen viste også strålende stabilitet over tid når de ble testet for lys og varme over lang tid – det vil si den typen miljø de er ment å brukes i.

Forskningen er publisert i Advanced Science, og det fremgår at solcellene fortsatt hadde 85 prosent av sin opprinnelige virkningsgrad etter 1000 timer med konstant lys.

Denne artikkelen ble først publisert på Ny Teknik.

Dette huset i Holmenkollen ett av de første som har fått det nye solcelletaket her i landet.
Les også

Nytt tak i Norge: – Ingen kan se at det er solceller

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.