Vi som har levd en stund, er oppvokst med ideen om at vi skal være selvforsynte. Vi skal ha egen matproduksjon, og vi skal ikke minst produsere vår egen strøm. Særlig siden vi i Norge er så heldige å ha enorm tilgang på billig vannkraft.
Likevel har vi i lang tid levd i et internasjonalt strømmarked. I Norge importerer og eksporterer vi strøm ut fra hva som passer best. I fjor importerte vi omtrent like mye som vi eksporterte.
Om Norge for eksempel skal eksportere mer strøm til utlandet, trenger vi kapasitet. Et forslag er å bygge NorthConnect-kabelen til Skottland. NorthConnect selv mener kabelen vil kunne redusere utslippene av klimagasser med 2 millioner tonn, noe som tilsvarer litt under 4 prosent av Norges utslipp. Beregningen er omstridt og har møtt kritikk. NVE har tidligere beregnet at prosjektet også er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Baksiden er en marginalt høyere strømpris i Norge.
Kortsiktige hensyn veier mest
Derfor faller også prosjektet i Stortinget denne uka, kanskje fordi proteksjonismen vinner over industrialiseringen av strømmarkedet.
At offentlige aktører står bak, spiller åpenbart liten rolle for den underlige politiske alliansen Ap, Sp, Frp og Rødt
Kabelen skal ha en kapasitet på 1400 MW, og strekningen er på 665 kilometer. Prosjektet er eid av selskaper som igjen kontrolleres av norske kommuner og den svenske stat.
Men at offentlige aktører står bak, spiller åpenbart liten rolle for den underlige politiske alliansen Ap, Sp, Frp og Rødt – som antakelig kommer til å blokkere prosjektet.
– Vi må avveie kraftbransjen og kommunenes ønske om å tjene penger, mot industriens ønske om å ha konkurransedyktige priser på strømmen, sier Sps parlamentariske leder Marit Arnstad til NTB.
Når det blir mer utveksling av kraft, vil prisene i de ulike markedene nærme seg hverandre. Deler av norsk industri har særdeles billig kraft. Det er klart at de ikke vil betale mer enn de må.
– Utlendingene tar ikke strømmen
Likevel: Det er grunn til å gjenta hva Tysklands ambassadør til Norge sa til TU for noen dager siden:
– Det er ikke utlendingene som tar strømmen fra Norge. Når det er tørt, må Norge importere strøm. Det er billigere gjennom kablene enn via Danmark og Sverige
Han mener Norge kan kjøpe billig og selge dyrt gjennom utenlandskablene.
Perspektivet på den norske debatten handler i liten grad om dette. Mye er rotfestet både i ideen om selvforsyning, som henger veldig tett sammen med industriens vilkår. Jo større utveksling med utlandet, jo vanskeligere er det for industrien å få spesialpriser på norsk vannkraft som er ekstremt billig å produsere.
Dessuten er det ett perspektiv som er helt fraværende: Mens strøm i gamle dager var et element for å utvikle både industri og folks velferd - strøm i hjemmet var ingen selvfølge for et par generasjoner siden - blir strøm i stadig større grad en internasjonal vare som handles over grensene. Når EU skal hente store mengder havvind fra Nordsjøen for å nå sine klimamål i løpet av 30 år, vil utviklingen skyte fart.
En eksport å tjene penger på
Skal Norge ha en rolle som strømleverandør til Europa, fordi det er penger å tjene på denne eksporten på linje med olje, fisk og aluminiumsprodukter, må vi faktisk også ha overføringskapasitet til andre land.
Da er poenget ved at strømkabelen er samfunnsøkonomisk nyttig, mye viktigere enn at industrien isolert sett får marginalt høyere kraftkostnader.
KS Bedrift er én av organisasjonene som nå er kritisk til kabelen. Foreningen peker særlig på at det trengs en uavhengig vurdering av klimaeffektene. Det er vel og bra, men NorthConnect kan aldri først og fremst være et klimatiltak. Det kan være det også. Men det må aller mest handle om å ta markedsposisjon i strømmarkedet i Europa.
Enten har ikke flertallspartiene på Stortinget skjønt dette, eller de er ikke interessert i å bidra til en norsk lederrolle innen strømeksport, eller de har andre grunner for å si nei – som en kortsiktig lavere strømpris.
Langt fra noe kompromiss
Sist uke kom en pressemelding om en undersøkelse hvor det angivelig framgår at to av tre som har et standpunkt i saken, støtter at Norge bygger kabler til utlandet. En betingelse i spørsmålet er imidlertid «hvis det bidrar til lavere klimagassutslipp i andre land». Norstat har gjort undersøkelsen på vegne av Energi Norge, som ønsker NorthConnect.
– Hvis folk er bekymret for den lille priseffekten av en ny kabel, kan regjeringen med enkelhet skjerme både industrien og vanlige forbrukere gjennom CO2-kompensasjon og lavere elavgift, sier Toini Løvseth, direktør for marked og elektrifisering i Energi Norge, i en pressemelding.
Ifjor laget TU denne oversikten over Norges strømkabler til utlandet.
– Uten mellomlandsforbindelser ville det norske samfunnet tapt mye penger på at offentlig eide kraftprodusenter måtte solgt unna kraftproduksjon til svært lave eller negative priser, sa Christer Gilje i Statnett i den anledningen.
«Skal NorthConnect-kabelen bli bygd, kreves det et bredt politisk kompromiss som forener hensynet til forbrukere, industri og kraftsektor», skrev redaktør i Energi & Klima Anders Bjartnes nylig i et innlegg som ble gjengitt her på TU.
Vi er svært langt fra et slikt kompromiss. Dessverre. Dermed er det også en risiko for at vi i ettertid vil sitte og piske oss selv for at vi overlot strømmarkedet til de andre nordsjølandene like før strøm for alvor ble en internasjonal handelsvare.
