Det norske folk har for alvor fått øynene opp for hvilke underverker varmepumper kan gjøre for strømprisen. Salget går så det griner.
Stor interesse
I fjor ble det solgt litt over 70 000 varmepumper, og Norsk varmepumpeforening tror salget blir minst like høyt i år.
Det er ikke uten grunn at interessen for varmepumper er så høy. Beregninger viser at en gjennomsnittlig husholdning kan spare mellom 5 000 og 15 000 kr i året, og de miljøbevisste kan glede seg over at det reduserte strømforbruket bidrar kraftig til redusert utslipp.
Selv Bellona har ikke noe mot strømforbruk som går til å drive varmepumper.
– Av disse er det luft/luft-varmepumpene som dominerer, med et salg på 64 000, men det som øker mest er luft/vann-varmepumper. Det ble solgt rundt 3200 slike i fjor, og her ser vi en kraftig årlig vekst. Jeg tipper vi ender på rundt 4000 enheter i år. Og det er ikke mangel på pumper som gjør at det ikke selges flere, det er mangel på rørleggere. Salget av væske til vannpumper har holdt seg noenlunde konstant de siste årene, på litt over 2000 enheter i året, sier styreformann i Norsk Varmepumpeforening, Gunnar Solem.
Tre typer
Tradisjonelt er det tre hovedtyper varmepumper.
Det er luft/luftpumper som har sine røtter i aircondition.
Så er det som bruker grunnvann fra et dypt borehull som varmereservoar og som leverer varmt vann til sentralvarme i huset.
Den siste er hybriden hvor det brukes en luft-utedel og som leverer varmt vann til sentralvarme, i stedet for til en innedel som sender varm luft direkte inn i et rom.
Fordelen med de to siste er at de varmer opp alle rom som er koblet til sentralvarmen og i tillegg kan ta seg av varmt tappevann, mens de fleste luft/luft-varmepumpene varmer opp et rom i huset.
Derfor er slike pumper avhengig av at den varme luften kan sirkulere i huset for at besparelsen skal blir størst mulig. I det siste er salget av luft/luft-varmepumper med to innedeler tatt av.
Les også: Hevder å stå bak varmepumperevolusjon
Støtte
Svært mange hus i Norge har sentralfyring med oljefyr.
Når de skal skifte ut den gamle fyrkjelen er det mange som heller investerer i en varmepumpe, ikke minst for at Enova gir 10 000 kroner i ENØK-støtte til et slikt skifte. Mange kommuner gir også støtte som også dekker luft/luft-varmepumper.
De som har et sentralvarmeanlegg i huset kan forvente at det koster fra rundt 55 000 kroner å få byttet til en varmepumpe. Da får de et anlegg som også kan forvarme tappevannet til rundt 45 grader.
Hvis de skal ha et mer avansert anlegg som kan gi 80 grader tappevann så må de regne med å betale rundt 95 000 kroner. Slike anlegg kan også gi opptil 55 grader vann til oppvarming og det kan være nok til mange gamle støpejernsradiatorer, som gjerne er litt overdimensjonerte.
Alternativet er å skifte ut radiatorene til moderne typer som både er mindre og kan avgi mye varme fra kaldere vann, sier Solem.
Les også:
Bedre klima
De fleste er nok mest interessert i å spare strøm med varmepumpen, og det er også det store salgsargumentet. Men luft/luft-varmepumper har et par andre også som ikke er å kimse av.
Slike varmepumper har en innedel med en vifte som sirkulerer luften gjennom en varmeveksler. Det har ikke gått leverandørene forbi at dette er rene oppskriften for en luftrenser.
Mange av pumpene har da også både mekaniske og elektrostatiske filtre som fanger opp støvpartikler ned til 0,01 mikron. Det blir bedre helse og mindre støvtørking av slikt.
En annen fordel er at luften settes i bevegelse, slik at varmen fordeler seg i huset og at den varmeste luften ikke samler seg under taket og den kalde langs gulvet.
Bråker
Ulempen er selvfølgelig at en slik innedel ikke er lydløs og hvis den plasseres midt i stua er det ikke til å unngå at den avgir et visst sus.
En annen fordel med luft/luft-varmepumper er muligheten til å kjøre den som luftkjøler når det trengs.
Det er ikke mange dagene det trengs her til lands, men det kan være usigelig godt å få kjølt ned inneluften når temperaturen når de store høydene om sommeren. Det er utbredt misforståelse at dette ødelegger hele strømgevinsten ved å ha varmepumpe.
For det første brukes varmepumper bare noen få dager i året til kjøling og når de går som kjølemaskiner har de veldig høy virkningsgrad samtidig som de ikke flytter temperaturen mange grader. Om vinteren hever vi ofte temperaturen fra minus ti til pluss 20. Om sommeren kjøler vi fra pluss 27 til 20 grader.
Det er stor forskjell.
Les også:
To innedeler
Tradisjonelle luft/luft-varmepumper har en ute- og en innedel. Mellom de to går det væske under trykk, strøm og en kondensledning.
De siste årene har det kommet luft/luft-baserte systemer med to innedeler. Det er selvfølgelig mer kostbart, og krever mer ledningsføring, men gjør det enklere å fordele varmen i mange hus, spesielt mellom etasjer.
