Miljøskadene kan oppstå når anleggene om noen år går av med pensjon og skal demonteres. Dersom dette ikke gjøres fagmessig, betyr det store skadelige utslipp.
Myndighetene har ingen klar strategi for hvordan de skal håndtere det potensielt store klimagassutslippet og risikabel demontering av de trykksatte anleggene.
Kort levetid
Over 100.000 huseiere har skaffet seg varmepumper de siste fem årene. Disse anleggene har en teknisk levetid på 12–15 år, og innen den tid kan antallet være fordoblet.
Hvert anlegg inneholder i gjennomsnitt 1 kg hydrofluorkarbongass (HFK), som har en klimamessig CO 2-ekvivalent på 1300–3000, avhengig av typen HFK-gass. Det vil si at ei alminnelig varmepumpe belaster det globale klimaet gjennomsnittlig tilsvarende to tonn CO 2, om den slipper ut i atmosfæren.
60.000 biler
Et enkelt regnestykke avdekker at bare dagens anleggspark representerer en klimatrussel tilsvarende 200.000 tonn CO 2. Dette er like mye som 60.000 biler slipper ut på ett år.
– Ja, tallene blir store når vi begynner å regne på det, sier daglig leder Per Vemork i Kulde- og varmepumpeentreprenørenes Landsforening (Kelf) til siste nummer av magasinet Elektro.
Ingen krav
Det vanskelige er at anleggseierne er private husholdninger, som ikke har noen krav på seg til å behandle gassen som farlig avfall.
– De får rundt 300 kroner i pant for ett kilogram gass til oss, sier Pia Andersen hos Stiftelsen Returgass. Men det er neppe nok til å pirre de fleste til å tappe gassen på en tett beholder og sende den inn.
Hun viser til at disse problemstillingene også gjelder for andre små anlegg, som kjøleskap og klimaanlegg i biler. Dessuten er det ingen enkel oppgave for ukyndige å tappe av gassen og over i en ny beholder.
– Og hvem vil betale for dyre fagfolk til å demontere de trykksatte anleggene, når det er så enkelt å rive selv – gratis? Her diskuterer vi løsninger med myndighetene, men der er langt fram, sier Vemork i Kelf.
EU-forordning
Han peker på en EU-forordning som kommer til å påvirke det norske regelverket, som i dag er temmelig løst når det gjelder krav til anleggseiere.
– Det vil bli satt krav til alle anlegg som inneholder fluorerte kuldemedier at de skal underkastes periodisk tilsyn og vedlikehold, og overvåkes med gassdetektor. I dag ser det ut til at det vil bli satt en nedre grense på anlegg som inneholder mer enn 3 kg gass. Men vi håper og ønsker at forordningen vil gjelde alle anlegg, uansett størrelse.
Vemork viser til at anlegg med de mest klimapotente HFK-gassene kan slippe ut gass tilsvarende hele 3 tonn CO 2. Det er like mye som en bil med en moderne forbrenningsmotor slipper ut på 15.000 km.
Avgift
Vemork tror heller ikke at miljøavgiften som er satt på HFK-gasser er med på å få anleggseierne til å behandle gassen som spesialavfall.
– Denne avgiften har liten praktisk betydning, og fungerer som en rein fiskalavgift for staten.
Overingeniør Torgrim Asphjell hos Statens forurensningstilsyn (SFT) peker imidlertid på nettopp avgiftene som et av de viktigste virkemidlene for å få folk til å behandle dette som farlig spesialavfall.
– Sammen med pålegget om retur av elektrisk og elektronisk utstyr er dette virkemidlene vi har for slike anlegg. Dette er punktvis så små kvanta, at vi må veie opp ulempen med strengere tiltak mot nytteverdien, sier han.
Vemork peker på at problemet kan bli mindre med årene, etter hvert som nye og klimanøytrale kuldemedier erstatter HFK-gassene i varmepumper og kjøleanlegg. – Men inntil da er det nødvendig å finne løsninger for de anleggene som allerede er installert.
Krever fagfolk
En annen side av problemet er at de fleste varmepumpeanleggene som ikke er montert av dyktige og autoriserte fagfolk, sannsynligvis lekker.
– Da er det et spørsmål om hvor mye av gassen som er tilbake for oppsamling når anlegget skal kondemneres, spekulerer Vemork. Det skal for øvrig ikke så store lekkasjen til, før virkningsgraden på anlegget synker så mye at det neppe svarer til investeringene over tid.
Farlig demontering
Vemork peker også på at trykket i en varmepumpe til en husholdning kan komme opp i mer enn 35 bar. Til sammenlikning arbeider en luftdrevet spikerpistol med et trykk på 8 bar. Da sier det seg selv at uautorisert demontering og annet arbeid på anlegg kan være svært risikabelt.
Senioringeniør Knut Erik Burud hos Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) er enig i at dette er risikabelt arbeid, som også omfattes av Forskrift for trykkpåkjent utstyr.
Men han medgir at de ikke har rare sanksjonsmuligheter overfor anleggseiere som ikke følger forskriften.
– Det er eierne selv som både er ansvarlig for å påse at anlegget er i forskriftsmessig stand, og at montasje og demontering skjer etter forskriftene. Men det finnes ingen ytre tilsynsmyndigheter som skal påse at forskriftene følges, sier han.
