Et av Norges største og mest skandalepregede IT-prosjekter begynner å høste frukter.
I forrige uke ble Statens vegvesen tildelt Bedre stat-prisen 2020 for selvbetjeningsløsningen enklere kjøp og salg av kjøretøy.
Løsningen skal gjøre det mulig å gjøre sømløse transaksjoner mellom kjøretøyforhandlere, trafikkstasjonen og privatmarkedet.
Løsningen er et initiativ fra 2015, og er en del av et av Norges største IT-prosjekter, Vegvesenets skandalepregede Autosys-prosjekt.
Kostbar vei til kostnadskutt
Besparelsene løsningen har blitt prisbelønnet for, er knyttet til mange nytteområder som alle er basert på den plattformen som er utviklet gjennom Vegvesenets Autosys-prosjekt, opplyser Vegvesenet.
– Inntekter på dette nivået hadde ikke vært mulig uten de funksjonene løsningen har i kraft av å være en integrert del av det store Autosys-prosjektet. Overgangen til blant annet elektronisk salgsmelding åpnet for nye muligheter for å spare store kostnader over tid, men mulighetene kunne ikke tas ut før vi hadde gjennomført Autosys kjøretøy, sier Autosys-prosjektleder Erik Johannessen.
Autosys-prosjektet strekker seg langt tilbake i tid og har langt høyere kostnader. I 2008 ble Autosys beregnet til å koste 700 millioner kroner, men kostnadene ble i et styringsdokument fra 2015 beregnet på nytt til 2 milliarder kroner (se faktaboks).
Juryen: – Kostnader ikke utslagsgivende
Direktør Hilde Singsaas i Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) delte ut prisen på den årlige styringskonferansen i Oslo 22. januar.
– Statens vegvesen har spart både innbyggere og forvaltningen for tid og penger ved å gjøre kjøp og salg av bil til en heldigital og sømløs tjeneste for befolkningen. Jeg gratulerer Statens vegvesen med en velfortjent pris, sier Hilde Singsaas i en uttalelse.
På spørsmål om hvor viktig investeringskostnader har vært for utvelgelsen av prisvinner, svarer Singsaas:
– I valg av vinner har vi lagt vekt på at tiltaket har gitt effekt i virksomheten i form av en varig besparelse på 50 årsverk. Samtidig har kvaliteten på tjenesten blitt betydelig styrket, ved at både innbyggerne og bilforhandlere har fått en enklere og tidsbesparende løsning. Tjenesten er også utformet i tett dialog med brukerne. Den isolerte investeringskostnaden har ikke vært utslagsgivende for juryens valg.
Ifølge seksjonssjef Heidi Øwre i Statens vegvesen oppgav de aldri kostnadene ved utvikling til DFØ i anledning prisen, da dette ikke ble etterspurt.
Misvisende gevinster
Juryen skriver i sin begrunnelse at tiltaket er enkelt og godt med tydelige gevinster for brukere, virksomhet og samfunn.
«Et konservativt anslag på prissatte gevinster er 373 millioner kroner hvert år», skriver DFØ i en pressemelding.
Denne beregningen inkluderer imidlertid kun investeringene på cirka 25-30 millioner kroner, som ble gjort i 2015 da initiativet til løsningen først ble tatt. Disse er imidlertid bare en svært liten del av det totale kostnadsbildet, opplyser prosjektleder for Autosys Erik Johannessen på spørsmål fra digi.no.
For Autosys totalt sett har investeringskostnadene, inkludert drift, vedlikehold og videreutvikling, som kjent vært i milliardklassen og langt over opprinnelig budsjett, som gjorde at hele prosjektet ble stoppet i 2013 og reetablert i 2015.
Prosjektlederen understreker at selvbetjeningsløsninger i fremtiden vil redusere Vegvesenets ressursbruk betydelig, men mener at tallet fra juryens begrunnelse blir misvisende.
– I sitatet beskrives tallet som en gevinst. Det er det ikke, fordi det er beheftet kostnader til selve besparelsen som ikke er hensyntatt. Investeringene og drifts-, vedlikehold- og videreutviklingskostnader er ikke dekomponert ned til den enkelte nytteverdien. Derfor er det den samlede løsningen som må vurderes når nytte/gevinst skal beregnes og kommuniseres, sier Johannessen.
– Det er altså ikke denne løsningen alene som er opphav til besparelsene, det er helheten i Autosys kjøretøy-løsningen. Det er denne helheten som omfatter mye mer enn elektronisk salgsmelding som gir svært gode samfunnsøkonomiske nytteverdier, fastslår han.
– Hvor imponerende er egentlig besparelsene ved denne løsningen da?
– Da må du gjøre hele regnestykket og se det opp mot andre prosjekter. Jeg vet ikke om andre som har hatt en tilsvarende beviselig effekt, men det er vanskelig å svare på. Men vi har fått til en god løsning, og vi vet at vi vil spare store summer på sikt sammenlignet med om vi skulle beholdt den gamle løsningen, sier Johannessen.
