Sirkulærøkonomi har blitt et buzzword i diskusjoner om klima, miljø og bærekraft. Da norsk økonomi ble målt på dette for første gang i 2020, viste det seg at bare 2,4 prosent av ressursene føres tilbake i et kretsløp. Det er rimelig langt unna visjonen om et sirkulært lavutslippssamfunn. Begrepet står i fare for å bli en floskel. Det haster å fylle det med innhold.
Sommeren 2021 fikk Norge under regjeringen Solberg for første gang en nasjonal strategi for sirkulærøkonomi. Strategien fikk kritikk for å være for diffus og avventende til kommende EU-regelverk, og ikke sannsynliggjøre rask nok omstilling i henhold til Parisavtalen. Norge har i motsetning til EU knapt rikket seg fra utslippsnivåene i 1990. Derfor må vi kutte mer enn 50 prosent innen 2030. DNV konkluderte i rapporten «Energy transition Norway» i november at Norge ikke er i rute for å nå klimamålene for 2030 og 2050.
Ofte mer kostbare
Sirkulære løsninger er i dag ofte mer kostbare enn sine lineære alternativer. Myndighetene ser imidlertid ut til å foretrekke å utrede og vente på regulering fra EU fremfor å iverksette virkemidler som utjevner kostnadsforskjeller mellom lineære og sirkulære løsninger. Det er i liten grad forurenser som betaler. Selv når næringslivet etterspør innføring av minstekrav til klimaløsninger, blir ikke forslagene tatt inn i virkemiddelapparatet.
Da teknisk forskrift for bygg ble revidert i 2022, oppfordret eiendomsbransjen bredt til innføring av minstekrav for klimagassutslipp. Dette ble ikke innført. Finanskomiteen stemte samme år ned et representantforslag om å innføre en materialavgift for all plast og komme tilbake i statsbudsjettet for 2023 med forslag til avgift på plastemballasje.
Like før jul kom utredning NOU 2022:20 om et helhetlig skattesystem. I innledningen viser Torvik-utvalget til at det norske skattesystemet siden skattereformen i 1992 har bygd på prinsippet om likebehandling av næringer, virksomhetsformer og investeringer. Senere anbefaler utvalget å fjerne alle fritak og reduserte satser i merverdiavgiftssystemet. Utvalgets tilnærming til sirkulærøkonomi er at det bør gjennomføres nye utredninger. Hvor høy skal den stabelen med utredninger bli før vi får fart på tiltakene?
Norge og Danmark har store hydrogenplaner – begge vakler
Forrige uke ga Stortinget sitt flertall til seks forslag om sirkulærøkonomi fra energi- og miljøkomiteen. Forslagene varierer i omfang fra kartlegging av hele virkemiddelapparatet og utarbeidelse av en tverrsektoriell strategi for massehåndtering, til tilrettelegging av materialbanker for ombruk av byggevarer. Høringskommentarer fra Klima- og miljødepartementet i september gav dessverre liten grunn til å forvente forsterket innsats. Daglig leder i Grønn Byggallianse har uttrykt skuffelse over at komiteen i forkant av innstillingen stemte ned flere forslag som kunne gitt mer konkrete og målbare tiltak.
Vi er i nærheten
Bildet er klokkeklart: Norge er ikke er i nærheten av å oppfylle ambisjonen om å være et foregangsland på sirkulærøkonomi, slik det står i den nasjonale strategien. Også myndighetens tankesett må stilles om. Et skattesystem basert på likebehandling kan for eksempel ikke forventes å gi den massive omstillingen vi står overfor, godt illustrert av den norske suksesshistorien om elektrifisering av transportsektoren. Oppdraget til offentlige utredninger bør derfor utvides til å identifisere reformer som kan gi et temposkifte i omstillingen som trengs for å nå klimamålene.
Mer enn utredninger trenger vi å få fart og skala på omstilling i praksis. Regulering som stiller minstekrav til klimaeffekt og mer sirkulære løsninger må innføres ‒ med dispensasjonsregler og insentiver i overgangsperioder om nødvendig. På områder som mangler konkret regulering, bør statlige tilskuddsorganer som Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Enova gis utvidet mandat og midler til å støtte oppskalering av sirkulær omstilling. Utvidet mandat bør særlig prioritere tiltak med lav innovasjonshøyde hvor støtte til merkostnader er nødvendig inntil kritisk volum nås i markedet – eksempelvis etablering av regionale ombrukssentraler for byggematerialer.
Norge kan dessuten la seg inspirere av Sveriges «Delegation for cirkulär ekonomi» – et rådgivende organ med ekspert- og referansegrupper fra næringslivet som helt siden 2018 har bidratt til å formulere tiltak og virkemidler for sirkulær omstilling.
En fersk rapport fra DFØ viser hva som sinker byggenæringen i sirkulær omstilling: Det er vanskelig å oppnå en helhetlig tilnærming. Signalet kan jo komme godt med for lovutvalget som skal utrede revisjon av anskaffelsesregelverket frem mot november? I begynnelsen av februar arrangerer Klima- og miljødepartementet et stormøte om sirkulærøkonomi, hvor næringsliv og interesseorganisasjoner er invitert. ZERO etterlyser et sirkulært taktskifte. Er regjeringen klar?
Støres delikate dans
