De presenteres i en ny rapport fra Det internasjonale energibyrået (IEA) noen dager før Joe Bidens klimatoppmøte.
Verdens CO2-utslipp knyttet til bruk og produksjon av energi ventes å bli nesten 5 prosent høyere i år enn i fjor. Dette blir i så fall den nest kraftigste økningen som IEA noen gang har registrert.
I mange av verdens kullkraftverk er forbrenningen av kull i ferd med å skrus kraftig opp etter en brå nedgang i starten av pandemien.
– Dette er en sterk advarsel om at den økonomiske innhentingen etter covid-krisen i øyeblikket er alt annet en bærekraftig for klimaet vårt, sier IEA-sjef Fatih Birol.
Fortsatt lite luftfart
Selv om det er full fart i kullkraftverk både i Kina og mange andre land, tror ikke IEA at CO2-utslippene i år blir fullt så høye som i toppåret 2019. Forskjellen antas å bli på 1,2 prosent.
Hovedgrunnen er at det vil ta tid før forbruket av olje til veitransport og luftfart er tilbake på nivået før pandemien.
Mens mye industri kom raskt på beina igjen etter koronasjokket for et år siden, er situasjonen annerledes for luftfarten. Selv mot slutten av 2021 tror IEA at luftfartens oljeforbruk vil være 20 prosent lavere enn i 2019.
Oljeforbruket i den globale veitrafikken kan være tilbake på nivået før pandemien når jula ringes inn.
Fornybart øker enda mer
Samtidig som kullforbrenningen skrus kraftig opp, ventes bruken av fornybar energi å øke enda raskere.
Tross pandemien økte etterspørselen etter fornybar energi med 3 prosent i fjor. I år tror IEA at veksten vil bli på hele 8 prosent.
I så fall vil fornybarandelen i verdens strømproduksjon gå opp til nesten 30 prosent – den høyeste andelen siden den industrielle revolusjon, ifølge IEA.
Mye av økningen av produksjonen både av kullkraft og fornybar energi vil skje i Kina. Landet har verdens største klimautslipp, men spiller samtidig en svært viktig rolle i overgangen i retning sol- og vindkraft.
Historisk nedgang
Tidligere har IEA opplyst at de globale CO2-utslippene i desember i fjor var høyere enn i samme måned før pandemien.
Forklaringen var en sterk utslippsvekst mot slutten av fjoråret. Dermed ble det kraftige utslippsfallet tidligere i 2020 reversert.
CO2-utslippene falt bratt da næringsliv, transport og industri ble stanset over store deler av verden under koronakrisen i fjor vår. Samlet sett for hele 2020 var utslippsfallet på 5,8 prosent, ifølge IEA.
Nedgangen var prosentvis den største siden andre verdenskrig. I absolutte tall var reduksjonen på nesten 2 milliarder tonn CO2 den største i menneskehetens historie.
Støttet oljenæringen
At det historiske utslippsfallet i 2020 ble kortvarig, var som ventet. Når den økonomiske aktiviteten tok seg opp igjen, gjorde CO2-utslippene det samme.
Økonomiske krisetiltak som stimulerte produksjon og bruk av fossil energi, kan også ha hatt betydning.
I Norge vedtok et stort flertall på Stortinget en omfattende krisepakke til oljenæringen i juni i fjor. Også en rekke andre land har direkte eller indirekte støttet næringer med store klimautslipp.
IEA-sjef Fatih Birol har gjentatte ganger oppfordret til krisepakker med et sterkt fokus på fornybar energi.
