Hvis noen tidlig på 1980-tallet hadde sagt at framtidens norske legemiddelsuksesser ville være basert på tran og radioaktivitet, ville mange sannsynligvis ristet på hodet.
Det høres kanskje fortsatt overraskende og uventet ut, men det er nettopp her industrieventyrene Pronova og Algeta begynner. Disse historiene er gode eksempler på den forslitte metaforen «å tenke utenfor boksen». Har de fortsatt relevans i dag, og finnes det fellesnevnere som kan vise veien videre for norsk legemiddelindustri?
Først ute i verden
Både Pronova og Algeta er kjøpt opp av internasjonale aktører, men de var opprinnelig «helnorske» og har i det store og hele beholdt produksjonsvirksomheten innenfor landegrensene.
Begge er tuftet på solid forskning og innovative ideer. De skapte legemidler som ikke bare var nye, men også de første i sitt slag i verden.
Et annet fellestrekk er at Pronova og Algeta tar utgangspunkt i eksisterende infrastruktur og fagmiljøer som de færreste i utgangspunktet forbinder med legemidler. Det er kanskje nettopp dette som gjør at disse selskapene ble mer enn rene utviklingsselskaper: forholdene lå allerede til rette for å etablere også produksjon på norsk jord.
Fra tran til legemiddel
Pronova springer ut av Norsk Hydros utviklingsdivisjon. Fokusområdet var fiskeoljer, nærmere bestemt omega-3. Siden vanlig tran som regel inneholder mindre enn 20 prosent omega-3, ønsket Pronova å utvikle en industriell prosess som ga høykonsentrert omega-3, fri for urenheter. Forskning viste at omega-3 i konsentrasjoner opp mot 85-90 prosent hadde terapeutiske effekter for pasienter med forhøyede fettstoffer i blodet.
I 1994 ble legemiddelet Omacor godkjent, verdens første omega-3-baserte medisin. Omacor var også det første virkelig norske legemiddelet som nådde verdensmarkedet.
Teknologien bak Omacor oppstod ikke i et vakuum. På veien fram til fullskala legemiddelproduksjon overtok selskapet både landets eldste tranprodusent, JC. Martens, samt Jahres fiskeoljefabrikk i Sandefjord. Man koblet forskning med erfaringen fra tidligere tranproduksjon og skapte et nytt produkt.
Med en flat kraftpris på 40 øre kan jeg bare glemme bergvarme
En strålende suksess
Også for Algeta var lokal infrastruktur sentralt. Framstilling av radioaktive legemidler forutsetter nemlig en helt spesiell produksjonskompetanse.
Med seg på laget fikk de derfor Institutt for energiteknikk(Ife) som siden 1951 har bygd opp ekspertise til å arbeide med radioaktivt materiale.
I tillegg sørget det tyske legemiddelselskapet Bayer AG for finansielle muskler og det nødvendige apparatet for å bringe legemiddelet til verdensmarkedet.
Etter 15 år med forskning og utvikling ble fabrikkanlegget for produksjon av radium-223 åpnet i IFEs lokaler på Kjeller i 2013. Algeta og Bayers legemiddel fikk navnet Xofigo og var verdens første terapeutiske alfaemitter. Xofigo er livsforlengende behandling ved prostatakreft med spredning til skjelettet.
Det er selvfølgelig ingen generell regel at norsk legemiddelindustri forutsetter knoppskyting fra etablerte næringer, men skal man tenke utenfor boksen, hjelper det at man i utgangspunktet har en boks. I så måte kan havbruk, skogbruk og jordbruk være fagfelt med utenfor-boksen-potensial. Dette er næringer hvor Norge både har nærhet til råvarer, bred kompetanse og en godt utbygd infrastruktur.
Jordbruk, treforedling og havbruk
Norge har kommet et godt stykke på vei når det gjelder medisinske produkter knyttet til både havbruk og skogbruk. Produkter fra treforedling, som nanocellulose og lignin, kan inngå i farmasøytiske formuleringer. Borregaard leverer allerede slike råstoffer til industrien. Innen havbruk finnes det mange spennende forskningsprosjekter og start-ups, for eksempel NIBIOs bioprospektering på mikroalger, firmaer som Regenics og forskningsklynger som BioTech North.
I dette segmentet finner vi dessuten Pharmaq, en verdensledende leverandør av vaksiner til akvakulturnæringen. Her ligger åpenbart forholdene til rette for nye industrisatsninger.
Over 30 prosent av legemidlene godkjent av det amerikanske FDA har sitt opphav i planteriket. Jordbruk har med andre ord et stort potensiale som springbrett for farmasøytisk industri.
Snøsensor begeistrer: – Vi reagerte som overkåte høner
Inspirasjon fra Australia
Her kan vi la oss inspirere av Universitetet i Adelaide, Australia. «From Farmer to Pharma» involverer forskere og industriaktører og tar sikte på å identifisere biprodukter fra jordbruk med potensial for farmasøytisk videreforedling.
Konsortiet har identifisert flere lovende substanser, men har i skrivende stund ikke klart å løfte noen av prosjektene opp til kommersielt nivå. I følge professor Tara Pukala ligger forklaringen i at industripartnerne for det meste har vært mindre, ofte familiedrevne bedrifter med lite kapital til å foreta de investeringer en slik oppskalering krever.
Man kan innvende at det er forskjell på jordbruk i Australia og Norge, men forskningsgruppen arbeider hovedsakelig med epler, kirsebær, korn og poteter. Dette er jordbruksprodukter som også har gode vekstvilkår i Norge. Interessant nok trekker de australske forskerne fram det norske produktet Medox som en suksesshistorie som viser hvordan aktive stoffer fra frukt kan kommersialiseres.
Mer aktuelt enn noensinne
Å utvikle et legemiddel er en langsiktig prosess som krever både standhaftighet og pågangsmot. Disse dydene forutsetter imidlertid også en trygg økonomisk ramme.
Et bærende element i historien bak Pronova og Algeta er at begge selskap også hadde et robust fundament, enten i form av et moderselskap (Norsk Hydro/Pronova) eller en etablert internasjonal partner (Bayer/Algeta).
Kimen til et nytt legemiddeleventyr kan finnes der man minst venter det, gitt de riktige forutsetningene.
Samtidig trenger man ikke alltid lete utenfor landegrensene, eller innen ny teknologi, for å finne de nødvendige byggesteinene. Dette er et viktig perspektiv i en verden i dramatisk endring, hvor begreper som deglobalisering, bærekraft, omstilling og selvforsyning stadig dukker opp og blir stadig mer aktuelle. Det gjelder å finne den rette boksen.
Espen Skarstein Kolberg er ansatt ved Sykehusapoteket i Trondheim og Trond Methi er ansatt i legemiddelfirmaet Novo Nordisk, men kronikken gir uttrykk for forfatternes egne meninger.
60 kommuner vurderer kjernekraft
