Operasjonsroboter er en av moderne medisins nyvinninger. De blir stadig bedre og gjør at kirurger kan utføre kompliserte operasjoner gjennom små snitt i pasienten. Det har redusert liggetiden pasienten må tilbringe på sykehusene, og betydelig redusert det traumet som en operasjon tross alt er.
I stedet for å stå bøyd over pasientene på operasjonsbordet, sitter kirurgen i det de kaller en konsoll og ser inn i pasienten via et stereokamera som føres inn i et lite snitt i pasienten. Herfra kan kirurgen operere ved å bruke tre andre verktøy som føres inn i hvert sitt lille snitt.
Ser ikke lett ut
Det hele ser særdeles komplisert ut, men det var før vi fikk prøve det selv. Det å manøvrere rundt i et dataspill med en kontroller, eller for den saks skyld fly en drone for første gang, det er ikke lett. Å manøvrere et par gripeinstrumenter i en operasjonsrobot. Det var «piece of cake».
– Det er fordi instrumentene du betjener er utformet med de samme leddene som hendene dine. Når du bøyer håndleddet bakover bøyer du den knøttlille gripetangen bakover på samme måte, forklarer gastrokirurg og forsker, Ebbe Thorgersen ved Radiumhospitalet.
Opplevelsen av å kjøre siste generasjon Da Vinci operasjonsrobot gjør det på ingen måte aktuelt å bytte profesjon, selv om det å knyte sammen to gummistrikker fra en skål var overaskende lett.
Ikke robot
Selv om begrepet operasjonsrobot har satt seg er ikke dette roboter som de som står i industrien. De kan ikke operere alene, men er superavanserte mekaniske verktøy som kan opereres av en kirurg. Mens de ellers holder i skalpellen og andre instrumenter, sitter de nå i konsollen og bruker kontrollene med hender og føtter som styrer det som foregår inne i pasienten med sine fremskutte og verktøyutstyrte mikrohender.
Det er en revolusjon på mange områder. For det første gjør det det minimal invasiv kirurgi, som slike kikkehullsoperasjoner gjerne kalles, mulig. Men det gir også legen bedre syn. Det lille stereokameraet som føres inn i kroppshulen med belysning kan stå helt stille der inne. Da er det mulig å forstørre bildet ti ganger eller mer. Samtidig kan oppløsningen på instrumentbevegelsene justeres slik at man kan håndtere svært mye finere bevegelser enn ved manuelle operasjoner.
Utviklet siden 1995
Det er 24 år siden utviklingen av Da Vinci-roboten begynte, men prinsippet har vært det samme hele tiden. De kom på markedet i 2000 og nå finnes det over 5000 slike over hele verden i drift. Det er 3400 i USA og 900 i Europa. I Norden er det danskene som bruker dem mest. De har 25 roboter, mens vi har 18. Svenskene har 34, men der bor det mange flere.
Til i dag er det utført rundt 5 millioner operasjoner med slike, men taller øker voldsomt og ligger nå på rundt 1 million årlig.
Selv om grunnprinsippet er det samme, har robotene i dag kommet til 4. generasjon. I Norge brukes bare 3. og 4. generasjon Da Vinci-roboter. For hver generasjon gjøres det store forbedringer i både mekanikk og elektronikk, men den siste generasjonen er også mer fleksibel i den forstand at den kan fås i ulike varianter avhengig av formålet. Typisk koster en robot et sted mellom 10 og 20 millioner kroner.
Forenkler
– På tross av at dette er svært avansert elektronikk og mekanikk så forenkler en operasjonsrobot jobben min. Ved vanlige operasjoner må vi ofte være to eller flere som jobber sammen. I tillegg må en assistent holde kameraet hvis vi gjør konvensjonell kikhullskirurgi, da er det vanskelig å holde kameraet ordentlig i ro. Hvis vi opererer åpent og bruker lupebriller er forstørrelsen typisk begrenset til 3-5 ganger ellers blir synsfeltet for snevert og det er vanskelig å holde oversikten, sier Thorgersen.
Han liker å sammenlikne det å operere på denne måten med å spille orgel. De to ferdighetene har det til felles at man bruker både armer og føtter. Under konsollen er det mange pedaler som gjør at kirurgen kan skifte verktøy og manøvrere kameraet uten å ta blikket bort fra operasjonsfeltet.
– Jeg har jo bare to armer, men jeg manøvrerer tre ulike verktøy og kameraet. Hvis jeg trenger å holde noe vev i ro kan jeg gripe det med et verktøy, som holder det stramt, og så kan jeg jobbe videre med to andre med et pedaltrykk, sier han.
Trener i simulator
I dag er det ikke slik at kirurger må trene på virkelige operasjoner med robotene. Nå kan de trene i en simulator hvor man kan legge inn programvare som simulerer ulike operasjoner.
– Jeg lærte å operere med Da Vinci i høst og det har vært svært bra å kunne trene i simulator for å perfeksjonere samspillet mellom hender og føtter. Ikke minst for å trene på å sy. Nå arbeides det med å kunne simulere individuelle operasjoner ved å laste inn pasientdata før vi trener, sier Thorgersen.
Bruke pasientkart
I dag har man som regel gode bilder fra CT og MR som viser årer og svulster inne i organene. De kan ikke kirurgen se inne i kroppshulen før de skjæres fram. Men i løpet av året man også legge slike bilder over det man ser inne i kroppen. Når man f. eks. opererer en nyre eller en tarm kan man legge diagnostiske bilder over nyren man i kameraene. Det gjøres ved å bruke et nettbrett til å posisjonere bildet best mulig over organet og på den måten får kirurgen et slags «røntgensyn».
– For meg som jobber med tarmkirurgi vil dette bli en viktig funksjon. Det gjør at jeg snart kan skjære mye mer presist i området svulsten er i tarmen og ikke skade vev unødig, sier han.
En annen funksjon for å se på underliggende strukturer som lymfeknuter og blodkar, er at man kan sette et indikatorstoff intravenøst (Indocyanine grønt-ICG), som lyser opp når det belyses med laser.
Mye bedre for pasienten
– Jeg ser typisk at liggetiden til pasientene som opereres går ned rundt en uke når de må fjerne endetarmen etter kreft. Det betyr selvfølgelig veldig mye for pasientene, som kommer seg mye raskere og opplever mindre blødninger. Det sparer også sykehuset for store kostnader, selv om slike roboter koster mye i innkjøp og drift. På grunn av den erfaringen vi har fått benytter vi nå minimal invasiv kirurgi på et bredere felt enn det vi trodde var mulig før. Det som begynte med mest operasjoner av prostata og enklere gynekologiske operasjoner og nå spredt seg til avansert mage-tarmkirurgi og til lungekirurgi, sier Thorgersen.
Organiserer seg annerledes
– Ved avanserte kreftoperasjoner, som krever flere spesialister, samler man et team som er skreddersydd for det planlagte inngrepet. Så gjør hver kirurg den delen av operasjonen som de er spesialister på. Operasjonsroboter er velegnet til slike operasjoner. Dette er operasjoner vi ønsker å utvikle videre som de første i Norden, sier Thorgersen.
.jpg)
