Oslos fontener har stått tørre, og innbyggerne ble bedt om å korte ned på dusjinga. Lite regn på Østlandet har ført til lave vannreserver.
Uvant for oss, men en velkjent utfordring andre steder i verden: Vi kan ikke sløse med drikkevannet.
For rent vann er et knapphetsgode, og en av fire personer i verden har ikke tilgang til trygt drikkevann. Befolkningsvekst og klimaendringer gjør vannmangelen verre, så vi er helt nødt til å tenke nytt og utnytte vannressursene på en smartere måte.
I EU-prosjektet Wider Uptake tester forskere derfor ut gjenbruk av vannressurser i fem land.
– Barrierene som begrenser gjenbruk, er felles på tvers av landegrensene, derfor finner vi de beste løsningene sammen, sier prosjektleder Herman Helness, som jobber med vann og miljøteknikk i Sintef.
Og det er ikke først og fremst teknologien det står på, sier han. Barrierene for å gjenbruke vannet ligger gjerne i regelverket og manglende forretningsmodeller.
Et aktuelt bruksområde for behandlet avløpsvann er vanning, både i byparker og i jordbruket. Det testes nå ut i demoprosjekter i Ghana, Tsjekkia og Italia.
– For å kunne ta i bruk avløpsvann til vanning i stor skala er første skritt å dokumentere at vannkvaliteten er god og at vannet ikke inneholder helseskadelige stoffer, sier Helness.
Praha får grønne parker med avløpsvann
Tsjekkia har lenge slitt med lite regn og vannmangel, og det er stor vilje til å ta i bruk nye løsninger.
De tsjekkiske partnerne i Wider Uptake er i gang med å dokumentere at gjenbruk er trygt og lønnsomt for samfunnet, og så langt er resultatene lovende. Et demoprosjekt ved Prahas vannrenseanlegg viser at ulike kvaliteter av avløpsvann trygt kan brukes til vanning av planter og blomster. Her kan du se hvordan vannkvaliteten måles og overvåkes.
Nå er neste utfordring å få endret regelverket og få på plass en god forretningsmodell. For i dag er det ikke tillatt å vanne med avløpsvann i Tsjekkia.
EU har et eget direktiv for gjenbruk av avløpsvann, men bruken må fremdeles godkjennes nasjonalt. Forskerne har derfor hatt flere møter med myndighetene, deriblant borgermesteren i Praha og det tsjekkiske landbruksdepartementet.
Avløpsvann sikrer urbant jordbruk i Ghana
Også i Ghana er tilgang til rent vann en stor utfordring. Landet har opplevd kontinuerlig befolkningsvekst og urbanisering siden 1950-tallet, og spesielt i byområdene er det mangel på rent vann.
Ghana har ennå ikke noen nasjonal strategi for gjenbruk av vann, men ubehandlet avløpsvann brukes til vanning av grønnsaksavlinger i byområder. Analyser viser at grønnsakene ikke inneholder forhøyede verdier av helseskadelige stoffer, men mange er likevel skeptiske til å spise grønnsakene som er vannet med avløpsvann.
– Nå planlegges en opplysningskampanje så folk blir trygge på at grønnsaker vannet med renset avløpsvann ikke er helseskadelige, sier Gordon Akon-Yamga, forsker ved The Council for Scientific and Industrial Research (CSIR) i Ghana.
På sikt er målet å få på plass et regelverk som gjør det mulig for offentlige renseanlegg å legge til rette for gjenbruk av vannet og samtidig sikre at bøndene tjener nok penger til å kunne betale for det.
I tillegg må det etableres nasjonale standarder for gjenbruk av vann. I dag bruker Ghana WHOs standarder for innhold av helseskadelige stoffer i vann.
Lønner seg neppe i Norge
Så når skal vi begynne å gjenbruke avløpsvann i Norge?
– Det er ikke sikkert det lønner seg med det første, sier Helness.
Rensing av avløpsvann er en svært energikrevende prosess. Vi har fremdeles mye vann, og det vil ikke være bærekraftig å bruke ressurser på å rense avløpsvannet.
– Da er det mye mer å vinne på å utbedre ledningsnettet og hindre at renset vann lekker ut av rørene.
Andre aktuelle sparetiltak kan være å bruke gråvann, det vil si avløpsvann fra vask, dusj og vaskemaskin, til toalettspyling.
De norske pilotprosjektene i Wider Uptake handler derfor om å utvinne andre ressurser fra avløpsvannet, blant annet fosfor, som kan brukes i gjødsel.
Skal definere vannsmarthet
– Felles for alle pilotprosjektene i Wider Uptake er at vi må dokumentere at løsningene er bærekraftige og smarte, sier Helness.
Derfor utvikler forskerne en metode for å måle «vannsmarthet» og bærekraft.
Men hva er et vannsmart samfunn? Forskerne definerer det slik: «Et vannsmart samfunn utnytter verdiene av og i vann, smart forvaltning av vannsystemet som hindrer knapphet, forurensning, helserisiko og sårbarhet for klimaendringer, sørger for sirkulær økonomi og god utnyttelse av ressursene.»
– Man kan være bærekraftig uten å være vannsmart, men ikke omvendt. En vannsmart løsning er bærekraftig, og den skal i tillegg være økonomisk lønnsom for vannsektoren, sier Hellnes.
En nøkkel er å bedre samspillet mellom vannsektoren og industriene som skal bruke ressursene fra vannet. Demoprosjektene i Wider Uptake viser så langt at det er mye å vinne på å bruke vannet smartere.
Artikkelen ble først publisert på Gemini.no