I USA øker forsikringsprisene nå så mye at de nevnes som en betydelig bidragsyter til den høye inflasjonen. I snitt betalte amerikanerne 11 prosent mer for husforsikring i fjor enn i 2022. I flere stater var økningen på over 20 prosent.
En del av økningen skyldes den generelle prisstigningen, men mye handler også om høye utbetalinger etter ekstremvær. I klimautsatte stater som California og Florida har flere selskaper nå sluttet å selge husforsikringer.
Slik har vi det ikke i Norge, hvor værrelaterte skader fortsatt utgjør en liten del av forsikringsutbetalingene.
Likevel viser nye tall at vi allerede nå må sette fart på arbeidet med forebygging før klimaendringene for alvor slår inn også her. Skader som framstår som «uflaks» i dag, vil trolig bli sett på som «høyst ventet» om 75 år. Vil vi da være villige til å spleise på skader som kunne vært forebygget gjennom det kollektivet som forsikringer er?
Enorm økning i skadesaker
Forskningsinstituttet Norsk Regnesentral har på oppdrag fra Gjensidige brukt historiske skadedata og gjort avanserte analyser av hvordan antallet vannskader vil utvikle seg i alle landets kommuner fram mot århundreskiftet. Analysene er basert på framskrivninger av nedbør og temperatur i de ulike delene av landet.
Tallene viser at forsikringsutbetalingene for slike skader vil ligge ganske stabilt fram til 2050, før de ventes å øke betydelig, med 40 prosent frem mot århundreskiftet. Skadene blir heller ikke jevnt fordelt: I Østfold, Akershus og Sogn og Fjordane anslås det at skadeutbetalingene vil øke med hele 70 prosent.
For å kunne møte disse utfordringene trenger vi som samfunn å investere i beredskap og forebygging. Vi må øke kunnskapen om klimarisiko og -beredskap og sørge for at den blir tatt raskt i bruk for å skape et tryggere og mer robust Norge.
Private og offentlige aktører må i enda større grad jobbe sammen om kunnskapsbaserte løsninger, slik vi gjør i innovasjonsdistriktet Oslo Science City.
Nytt offentlig register
Et viktig grep for å øke kunnskap og beredskap er at regjeringen nå sørger for å lovfeste innrapportering av grunnundersøkelser og naturfareutredninger til det offentlige registeret NADAG. Ved en skred- eller flomhendelse kan en slik oppdatert og felles tilgjengelig kunnskapsdatabase sikre livsviktig informasjon.
NGI er opptatt av at den bygger på åpne formater som er tilgjengelige for alle, uavhengig av programvare eller lisenser. Dette fremmer åpenhet, samarbeid og deling og gjør offentlig data tilgjengelig for forskning og utvikling. Dette vil gi alle aktører tilgang på brukervennlig informasjon, noe som vil øke forebygging og beredskap og være til stor samfunnsnytte.
Må planlegge hvor vi skal bo
Denne kunnskapen vil også være et godt grunnlag i planleggingen av hvor vi i fremtiden skal bygge og bo. Skal det være lov å bygge i områder med fare for skred og steinsprang? Eller i soner for tiårsflom langs vann og vassdrag?
En ny stortingsmelding om flom og skred er nært forestående. Den bør ta høyde for at Norge langt fra er ferdig kartlagt, selv etter 12 år med kartlegging i statlig regi rettet mot eksisterende bebyggelse. Det haster med å få oversikt over den mest utsatte bebyggelsen, slik at vi kan prioritere sikring der behovet er størst og etter en helhetlig kost/nytte-vurdering. Mange kommuner venter på kartlegging, overvåkning og sikring i statlig regi. Hvordan skal de da kunne sørge for det som er kommunenes ansvar: Sikkerhet til egne innbyggere.
Du kan få varsel om å hindre skade
Forsikringsbransjen og den enkelte forsikringstaker har dessuten ansvar for klimatilpasning og beredskap. Bor du i et utsatt område, kan det hende at du i framtida vil få et varsel om at boligen din er i fare og beskjed om hva du bør gjøre for å hindre skade.
Gjensidige har allerede etablert insentiver i sine forsikringer for å påvirke kundene til å forebygge klimaskade. Blant annet gis det sikkerhetsrabatter knyttet til miljøsertifiserte tilpasninger av eiendommer.
Sammenlignet med andre deler av verden vil vi i Norge bli relativt lite påvirket av klimaendringene. Men det vil likevel være lønnsomt og miljøvennlig å forebygge i stedet for å reparere. Dessuten har vi kapasitet til å gjøre tilpasningstiltak. Men med den farten klimaendringene skjer i, må vi handle raskt for å tette tilpasningsgapet. Da må vi utnytte den kraften som ligger i brede samarbeid som ruster oss for fremtidens klima.
Teknologi kunne bremset trikken – mener de stoppes av regelverk
