Tidsånden øker behovet for å unngå grønnvasking. Vi må derfor bevise at vi gjør det vi sier at vi gjør. Kunnskap er fortsatt makt, vi må derfor basere grunnmuren vår på etterprøvbarhet. Derfor har rammedirektiver som CSRD, EUs taksonomi og ESRS vokst frem. Hensikten er å skyve investeringer fra grå til grønne prosjekter, og samtidig unngå grønnvasking på veien frem til målet.
EUs Omnibus-pakke
Nylig kom nyheten om EUs Omnibus-pakke med endringer blant annet i CSRD-krav (rapporteringskravene treffer kun selskap med over 1000 ansatte) og forenkling av ESRS (som blant annet innebærer å redusere datapunkter) for å styrke europeisk konkurransekraft.
.jpg)
.jpg)
En overgangsutfordring med CSRD har vært tidsforbruket knyttet til tilstrekkelig dokumentasjon. Dette medfører at flere større selskaper mister verdifull tid til å finne bedre bærekraftløsninger. Dette virker mot direktivenes hensikt om å skyve prosjekter og bransjer i en grønnere retning.
For mange oppleves overgangen til rapporteringsregimet som brå, men nødvendig.
Bedrifter som bruker mulighetsrommet som Omnibus har åpnet, vil kunne rigge seg for fremtiden med nødvendige inputs og erfaringer.
Å være i front er et konkurransefortrinn, og i dette tilfellet også å utvise samfunnsansvar. Vårt råd er å ikke stoppe opp nå, men å bruke handlingsrommet til å tegne opp fremtidige veikart. Men å forplikte seg til denne type rammeverk er ikke hele løsningen.
Maryams løsning kan spare kommunene for millioner
Anerkjente sertifiseringer
Som en motsats til økende grad av usikkerheter på den globale scenen, ligger det som er konstant. Botemiddelet må ligge i system og verifikasjon.
Anerkjente sertifiseringer er derfor en viktig del av løsningen. Disse skyver prosjekter og næringsliv i en grønnere retning. Eksempler på disse er blant annet BREEAM, FutureBuilt og Svanemerke.
Denne typen sertifiseringer sikrer uavhengig tredjepartskontroll basert på forskning og vitenskap. Bane Nor har nylig mottatt to BREEAM-sertifiseringer for jernbaneprosjektet i Bergen. De er tydelige om at fokuset på bærekraftige løsninger har bidratt til at prosjektet har nådd sine overbyggende mål, samtidig som at konsernet trekker nyttig erfaring som de viderefører i nye fremtidige prosjekter.
Handelskrigen
Flere kommuner sliter med økonomien, samtidig som bygg- og anleggsbransjen opplever økte priser. Ikke minst minner finansminister Jens Stoltenberg oss om eskalerende handelskrig som vil få ringvirkninger for norsk næringsliv.
Kostnadsfokuset krever at vi legger innsatsen der det monner mest. Det er nettopp her bærekraftverktøyene gjør seg mest gjeldende. Sertifisering og rapportering er ikke papirmøller og tidstyver. De er verktøy for å sortere og vekte tiltak opp mot hverandre.
Sertifiseringer som ivaretar hele livsløpet, også livsløpskostnader, vil derfor være nyttige rammeverk. Denne helhetstenkningen er nettopp det bærekraftinnsatsen er tuftet på. I bygg- og anleggsbransjen kan vi bruke dette som en brekkstang for å bygge smartere og forlenge levetiden, samtidig som vi unngår ensrettet fokus på kortsiktig profitt.
Feil om NVEs kjernekraftanalyse
