Vi slipper stadig mer CO2 ut i atmosfæren. Nå må vi finne teknologier som kan fjerne det som allerede er sluppet ut – i tillegg til å redusere utslippene dramatisk. Å fjerne eksisterende CO2 fra atmosfæren, såkalt historisk CO2, blir en helt nødvendig løsning om vi skal nå klimamålene, ifølge FNs klimapanel.
Lykkes vi med å skape en stor industri basert på slik fangst, som også kalles «klimapositiv teknologi», kan Norge ta en lederrolle.
– Verdikjeden vil kunne skape mange arbeidsplasser, i tillegg til å gi store ringvirkninger ute i distriktene der anleggene etableres. Vi trenger å få på plass rammebetingelsene slik at vi utvikler dette på en måte som ivaretar bærekraftsmålene i FN, sier daglig leder Einar Tyssen i industriselskapet Removr.
I samarbeid med Sintef som forskningspartner og teknologipartner GreenCap Solutions er Removr i gang med å få på plass et stor-skala CO2-fangstanlegg fra luft.
Løsningen det jobbes med, kalles Direct Air Capture (DAC)-teknologi. Ifølge samarbeidspartnerne har Norge muligheten til å innta en verdensledende rolle innenfor DAC gjennom å bruke fornybare energikilder i kombinasjon med kostnadseffektiv fangstteknologi.
I gang med pilot på Island
Removr er allerede i gang med å utvikle en pilot for DAC-teknologi på Island.
I dag leder Island an på CO2-fangst fra luft. Landet bruker sine naturgitte gode forutsetninger knyttet til ren energi og lagring i basaltformasjoner i undergrunnen.
– På Island får vi tilgang til både fornybar kraft og lagring som gjør det mulig å demonstrere teknologien raskt. For øyeblikket er det bare på Island en full verdikjede kan realiseres. Dette gjør at landet har blitt verdens utstillingsvindu for karbonfangst fra luft, forteller Tyssen.
Også norske Carbon Removal satser på karbonfangst fra luft og har startet arbeidet med å designe et anlegg som skal komme på Kollsnes i Vestland, i nærheten av det norske CO2-lageret som nå er under utbygging i Nordsjøen.
Zeolitt som kjerneteknologi
Kjernen ved DAC-teknologien er materialet zeolitt. Zeolitter er porøse og trekker til seg karbondioksid fra gass-blandinger i de små porene i materialet. På denne måten blir CO2-molekylene separert ut av lufta.
Sintef har mange års erfaring med zeolitter og utvikling av teknologier som benytter mikroporøse absorbenter.
– Zeolitter finnes naturlig som mineraler, men for bruk i industrien blir de oftest fremstilt syntetisk, sier forskningsleder Jasmina Hafizovic Cavka i Sintef.
– Materialet brukes i flere separasjonsprosesser, for eksempel rensing av vann og separasjon av oksygen fra luft for bruk på sykehus. I forbindelse med DAC-teknologien er den utstrakte bruken av zeolitter positivt ved at materialene ikke er giftige og at de er kommersielt tilgjengelige i stor skala, noe som er helt avgjørende for implementering av DAC-teknologien, forteller Cavka.
Elektrifiserer et av Norges største utslippspunkt: Utslippene kan bli de samme
«Støvsuger» lufta
Med DAC «støvsuges» CO2 direkte ut fra atmosfæren, slik at CO2-konsentrasjonen og drivhuseffekten reduseres. CO2-konsentrasjonen i lufta er imidlertid kun på rundt 0,04 prosent. Dette er omtrent 300 ganger lavere enn det som kommer fra avgassen i et kullkraftverk.
Med andre ord må konsentrasjonen av CO2 økes til mer enn 95 prosent. I tillegg må klimagassen lagres under bakken. Det skal skje gjennom at CO2-en blandes med vann og deretter lagres i det geologiske laget under øya: basalformasjonen. Etter ett til to år vil blandingen mineraliseres, altså omdannes til stein.
– Vi bygger fangstanlegg som blåser store mengder tørket og nedkjølt luft gjennom et mikroporøst materiale som fanger CO2-molekylet i porene. Men siden CO2-konsentrasjonen i lufta er lav, må anleggene være store før de vil ha betydelig effekt. Vårt mål er å komme opp i en kapasitet på én million tonn CO2 per år, forteller Einar Tyssen.
Storskalafordeler er avgjørende for økonomien
Det at DAC-anleggene må behandle store mengder luft, krever mye ren energi og store anlegg. Den største utfordringen ved dagens DAC-teknologier er derfor høye investerings- og driftskostnader.
– For å redusere energibehovet og fotavtrykket er det behov for mer forskning, både på CO2-fangstmaterialene og optimalisering av selve fangstprosessen. I tillegg er det helt avgjørende med standardiserte livsløpsanalyser og teknoøkonomiske analyser, sier Jasmina Cavka.
Modellering av fullskalarigg blir sentralt
Nå skal forskerteamet i gang med å modellere fangstprosessen som skal danne grunnlaget for utformingen av et fullskala fangstanlegg. Spesielt trengs det mer kunnskap om dimensjoner, mengden zeolitt som trengs og energiforbruket.
Artikkelen ble først publisert på Gemini.no
Kunstig norsk «nese» beskytter astronauter
