Arbeidet i havbruket innebærer risiko på flere områder. Drukningsulykker har skjedd. I tillegg kan arbeiderne bli utsatt for elektrosjokk, fallulykker med alvorlige hodeskader eller forgiftning av kjemikalier. Tunge kraner håndteres på fartøy som egentlig ikke er store nok til å sikre stabil drift. Dette er en av grunnene til at ulykker inntreffer fra tid til annen. Arbeidet foregår i våte omgivelser hele året og i allslags vær, under spesielt arbeidskrevende operasjoner også nattestid. Noen ganger arbeider folk alene og med for liten opplæring og erfaring. Alt dette er faktorer som gjør arbeidet risikofylt.
Forskningsprosjektet er i regi av Institutt for marin teknikk, NTNU og Sintef Fiskeri og havbruk. Prosjektleder Ingrid Bouwer Utne og seniorforsker Ingunn Marie Holmen er allerede i gang med arbeidet som har som mål å gjøre arbeidshverdagen for ansatte i havbruksnæringen bedre og tryggere.
Økende risiko
Potensialet til norsk havbruk er anslått til en femdobling frem mot 2050, og merdene blir flyttet lenger til havs.
– Når merdene flyttes lengre utover, innebærer det nye farer både for folk og fisk, sier Holmen som også er doktorgradsstipendiat knyttet til et forskningssenter på eksponert havbruk (SFI Exposed Aquaculture Operations).
Det betyr at anleggene blir mer utsatte for vær, vind og bølger og det gir økt risiko både for skader på merdene slik at fisk slippes ut og økt risiko for mannskapene selv. Klimaendringene gjør også at vintrene kan bli tøffere med mer ekstremvær.
Det har tidligere vært mange rømninger fordi anleggene brøt sammen og ikke tålte de store påkjenningene. Hun forteller at det førte til et stort fokus på konstruksjonen av anleggene og det har kommet strengere krav.
– Vi ser på rømningsstatistikken at det har hatt effekt og vi er inne i en positiv utvikling på dette området, legger hun til.
Manuelle operasjoner
Mye av arbeidet ute på merdene er i dag ganske risikofylt, blant annet avlusing av fisken. Da er store kraner i bruk på båter som kanskje ikke er dimensjonert for oppgaven. Den erfarne Sintef-forskeren har likevel ikke spesiell tro på at det kan være mulig å automatisere den oppgaven helt med dagens teknologi. Avlusing foregår i dag enten med å «pakke inn» merden med en heldukspresenning eller også ved bruk av brønnbåter der laksen blir badet i lusemiddel. Dette er en operasjon som krever mye håndtering av fisken. Begge avlusningsmetodene innebærer krevende manuelle operasjoner.
– Det er ønskelig å utvikle nye konsepter som gjør det mulig å automatisere dette i fremtiden, sier hun.
Samtidig ser hun ikke bort fra at det kan bli mindre behov for avlusing av fisken når anleggene flyttes lenger til havs. Det er noe vi ennå ikke vet. Ellers tror hun flere av de øvrige manuelle operasjonene er enklere å få automatisert og mye kan ifølge henne fjernstyres fra land eller automatiseres helt.
– Det hadde vært en drøm å kunne fjernstyre flere operasjoner, sier hun. Det gjelder for eksempel foring av fisken. Mange steder foregår det allerede fra flåten inne i anlegget, og dette kan også styres fra land forutsatt at det er stabile kommunikasjonslinjer til havbruksanlegget.
Les også: Luselaser kan redde oppdretts-næringen
Mulighet for AUV-er
Daglige inspeksjonsrunder på anlegget er påkrevd. Når været er dårlig, er ikke det så lett å få gjort dette manuelt, særlig ikke hvis anlegget befinner seg langt til havs. Tilsvarende er tilgjengelighet også en utfordring for intervensjon av subsea installasjoner i olje- og gassindustrien. Det er derfor betimelig å vurdere mulighetene for kunnskapsoverføring mellom subsea og havbruk, mener Utne.
Til undervannsoperasjoner, som inspeksjon og reparasjoner av anleggene, brukes i dag for en stor del ROV-er eller dykkere. ROV er en forkortelse for Remote Operated Vehicles og er en betegnelse på ubemannede undervannsfartøy som fjernstyres manuelt. Et mål med arbeidet i prosjektet er å finne ut om disse operasjonene i stedet kan utføres av mer autonome ROV-er eller AUV-er (Autonomous Underwater Vehicles), noe som vil innebære en stor forbedring, ikke minst for sikkerheten, men også i forhold til driftseffektivitet. ROV-ene kontrolleres av mannskap på servicefartøy. Når anleggene flyttes lenger til havs vil det medføre mer utfordrende overflateforhold, noe som igjen vil stille enda større krav til operatørene. Det å innføre mer autonom funksjonalitet i undervannsfartøy vil både redusere den manuelle arbeidsbelastningen, samtidig som det vil forbedre sikkerheten på anlegget.
I tillegg må de tenke på at elektronisk utstyr og autonome systemer krever drift og tilsyn samtidig som det må være såpass robust at de tåler å arbeide i et barskt og saltholdig vannmiljø, som er noe av det verst tenkelige for elektroniske komponenter.
Prosjektet, som er i oppstartsfasen, skal vare frem til 2019. Det er et tverrfaglig prosjekt finansiert av Forskningsrådet, og som i hovedsak involverer fagområdene sikkerhet, risikostyring og kybernetikk.
Les også: Oppdrettsnæringen ber om automatiserte løsninger
Fokus på sikkerhet
Fagsjef havbruk i Sjømat Norge, Knut Andreas Hjelt bekrefter at havbruksnæringen er et utsatt yrke. De har ikke hatt så mange ulykker, men det har vært en del nestenulykker.
– Det kan være en ganske røff arbeidsplass, sier han.
Av ulykker og nestenulykker som har vært nevner han klemulykker. Det har også vært en del støt-ulykker som følge av statisk elektrisitet. Slanger kan under visse forhold opparbeide en statisk spenning på 50-60 000 volt. Han kan likevel fortelle at denne risikoen har blitt mye mindre som følge av veldig mye innovasjon på dette området. I følge Hjelt har det ikke vært mange dødsulykker i næringen og det har vært veldig få ulykker relatert til dykking.
– Risiko er produktet av sannsynlighet og konsekvens, og næringen vil alltid være positiv til arbeid som minimaliserer både sannsynlighet og konsekvens. En dødsulykke er selvsagt alltid en for mye, men nå har jeg ikke hørt om dykkerulykker på lenge, forteller han.
Ulykker og nestenulykker er avhengig av de to faktorene sannsynlighet og konsekvens.
– Vi arbeider for å få ned både sannsynligheten for og konsekvensen av en hendelse. Vi ønsker en næring som er trygg, sier han.
Næringen er med andre ord opptatt av sikkerhet og har et kontinuerlig fokus på å skape tryggere arbeidsplasser. Hjelt avviser at de bruker underdimensjonerte kranbåter og kjenner ikke til at noen av deres båter skal være for små i forhold til kraner og utstyr.
– Kystdirektoratet har regler for dette og nye regler er under utarbeidelse når det gjelder dimensjonering i forhold til hvordan næringen har utviklet seg.
Vi samarbeider godt med Kystdirektoratet, forteller han.
Det er likevel riktig at de beveger seg lenger ut fra kysten og utstyret de bruker må naturligvis følge utviklingen i alle ledd.
Fagsjefen for havbruk ser derfor positivt på at noen er villig til å se på sikkerheten i havbruket og finne på ting som kan gjøres bedre. Han ser positivt for muligheten for mer automatisering i næringen. Når det blir større utstyr, større båter og større kraner, kan automatisering bidra til at det blir større avstand til menneskene, og dette ser han på som svært viktig.
