Fra 1. januar 2005 er det innført nye og strengere krav til luftkvalitet, der det bl.a. stilles krav til mengde svevestøv. Kravene inngår i EUs- luftdirektiv som gjelder innenfor EU/EØS-området. Hver enkelt kommune har ansvar for kartlegging og utarbeidelse av tiltak for den lokale luftforurensingen.
Forprosjekt
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har gjennomført et forprosjekt i samarbeid med NTNU, Statens vegvesen og Trondheim kommune for å analysere svevestøvets innhold for om mulig å finne årsaken til problemet. I Trondheim er svevestøv i første rekke et problem på tørre dager i " piggdekksesongen". Hovedmengden av svevestøvet, som også er dokumentert tidligere ved undersøkelser utført av NTNU/SINTEF, består av mineraler som kan spores tilbake til steinmaterialet som er benyttet i asfaltdekket. Slitasje av vegdekket, som følge av bruk av piggdekk, er dermed årsaken til problemet. Kun en liten andel kan relateres til annen forurensing som bileksos, sot fra fyring m.m.
Er svevestøv helsefarlig?
De nye EU-kravene er basert på anbefalte grenseverdier utarbeidet av Verdens helseorganisasjon. Disse er igjen et resultat av undersøkelser bl.a. fra land i Mellom-Europa, der svevestøvet har en helt annen sammensetning enn i land med utstrakt bruk av piggdekk.
I Mellom-Europa stammer svevestøv hovedsakelig fra industriforurensing, sot fra kullfyrte kraftverk, avgass fra biltrafikken og fyring. Man bør være forsiktig med å overføre forskningsresultater fra kontinentet til nordiske forhold, uten å ta hensyn til at svevestøvet i Norge, Sverige og Finland har en annen opprinnelse.
Mineraler eller avgasser verst?
Kravene er kun fokusert på mengde inhalerbart støv uttrykt ved mikrogram per kubikkmeter luft (µg/m3) og ikke på støvets bestanddeler. Inhalerbart støv utgjør andelen < 10 mikrometer (µm) også betegnet PM10 (Partikulært Materiale, 1µm-1/1000 mm). Høy støvkonsentrasjon er utvilsomt helsefarlig for astmatikere og personer med alvorlige luftveis- eller hjertelidelser. Om dette kun kan relateres til mengde inhalerbart støv uavhengig av støvets innhold av forskjellige typer partikler, er uvisst. Mange oppfatter at kun det fineste støvet som trekkes rett ned i lungene (respirabelt støv < 5µm) og faktorer som støvets form, overflateareal og overflateegenskaper er vel så farlig ut fra helsemessige kriterier. Andre mener at mineralsk støv har mindre betydning, mens avgassprodukter har avgjørende betydning for helsa. Her er det mye ugjort.
NGU ønsker i samarbeid med andre forskningsmiljøer å se nærmere på en del av disse problemstillingene. Vår kunnskap om steinmaterialer, mineraler og analysemetoder for disse vil være ett av flere verktøy for å få en nærmere avklaring rundt helseeffekten av svevestøvet.
De vanligste materialene
Redusert slitasje av vegdekkene ved å bruke mer slitesterke steinmaterialer kan være en veg å gå, men da må helsekriteriene stå i fokus. Slitesterk stein inneholder ofte en stor andel med mineralet kvarts. Høy konsentrasjon og langvarig eksponering for kvarts er kjent å være opphav til silikose. Nasjonalt Folkehelseinstitutt i samarbeid med NTNU/SINTEF har i flere undersøkelser også påvist negativ helseeffekt for en del andre mineraler. Å få kartlagt helsefaren for de vanligste mineralene som inngår i steinmaterialer som anvendes i asfalt vil være en av flere målsettinger. Samtidig er det naturlig å se nærmere på spørsmål omkring forurensing fra dieseleksos, som har vært belyst i mediene i den siste tiden. De gode svarene finnes ofte i et samvirke på tvers av fagområder.
Figurtekst.
E6-omkjøringsvegen ved Trondheim. En av prøvelokalitetene der innsamlet svevestøv består av mineraler både fra det nedslitte " jaspisdekket" og det eldre underliggende dekket.
