Regjeringen melder torsdag at de gir Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) i oppdrag å starte strategisk konsekvensutredning av tre havvindområder som kan være aktuelle for åpning og utlysning i 2025.
Til utlysningsrunden i 2025 har NVE anbefalt regjeringen å vurdere muligheten for at de allerede åpnede områdene, Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord, blir utvidet med feltene Sørvest F og Vestavind F.
I tillegg ønsker regjeringen å utføre en strategisk konsekvensutredning av området Vestavind B. Det beskriver de som et område med gode vindforhold og mye eksisterende infrastruktur. Havdybden tilsier at det her er snakk om flytende havvind.
– Regjeringen har fullt trykk på å utvikle havvindnasjonen Norge. Vi har stort behov for ny, fornybar kraft i årene som kommer, og havvind kan bidra med en betydelig del av denne kraften. Samtidig kan utviklingen av et hjemmemarked gi spennende muligheter for å videreutvikle norsk leverandørindustri, sier olje- og energiminister Terje Aasland i meldingen.
Tre av 20
I april presenterte NVE 20 nye mulige områder for havvindproduksjon på norsk sokkel (se oversikt i kart under). Det ble også uttalt at neste runde med utlysning av nye havvindområder skulle komme i 2025.
I dag har altså NVE fått beskjed om å starte konsekvensutredning av tre av de feltene, som kan være aktuelle for åpning og utlysning i 2025-runden og av felt som er aktuelle for senere runder.
– Hvorfor er det akkurat disse tre områdene som er pekt ut?
– Det er de områdene vi mener er strategisk riktige å ta fatt på nå, som er fornuftige å utvikle videre, med Sørlige Nordsjø og Utsira Nord. Prosjektene i vest er viktige både i en elektrisk sammenheng og i havvind. Det er en sum av det som er årsaken, sier Aasland til TU.
– Så har jeg lyst til å legge til, vi skal koble nord på havvindsatsingen vår. Det kan Nord-Norge være trygg på. Det er litt mer umodent, litt mindre kunnskap. Vi jobber intenst med det spørsmålet. Vi håper det kan komme nesten umiddelbart i tilknytning til en 2025-runde.
– Hva slags tidsaspekt snakker vi da?
– Jeg vil ikke slå det fast. Vi er opptatt av å gjøre det kunnskapsbasert, og ha et godt grunnlag for sameksistens. Vi må bruke tiden vi trenger for å være trygge på at vi lykkes med det. Kanskje spesielt i nord, hvor fiskeriinteressene står vesentlig sterkt i hele samfunnet. Vi trenger å gjøre det på en god måte. Det betyr ikke at vi bør bruke lang tid, men at vi bruker tiden godt, svarer statsråden.
– Regioner som trenger kraft
Knut Vassbotn, administrerende direktør i Deep Wind Offshore, mener det er veldig bra at ministeren nå er konkret på hva som er neste fase i industriutvikling og krafttilskudd til Norge.
– De utvider Utsira Nord som skal gi kraft til en region som trenger kraft. Sørlige Nordsjø II kan bli kostnadseffektivt hybridprosjekt, og Bergensområdet har kraftunderskudd, sier han.
Den siste tiden har vært preget av inflasjon, en presset leverandørindustri og økte kostnader for flytende havvind. Vassbotn mener likevel det er viktig å tenke langsiktig.
– Det har vært en kostnadsøkning på grunn av krig og problemer i leverandørindustrien. Men vi tror rasjonalet for å bygge ut er like sterkt som før. Vi tenker langsiktig, og det tar lang tid å bygge ut disse prosjektene. For å bygge opp industrien må vi ha jevn tilgang på nye områder. Jeg tror ikke prisnivået i dag gjelder for lenger sikt, så man må åpne nye muligheter, påpeker han.
Alle 20 skal utredes
Konsekvensutredningene knyttet til 2025-runden skal leveres innen utgangen av november 2024.
NVE har også fått i oppdrag å starte med strategiske konsekvensutredninger av de 17 andre områdene som er aktuelle for utlysning framover mot 2040. Disse skal etter planen være ferdige innen utgangen av juni 2025.
Regjeringen har som mål at det skal tildeles areal med potensial for minst 30 GW havvindproduksjon på norsk sokkel innen 2040.
Fra før er det kun Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord som er åpnet og utlyst. Søknadsfristen for disse områdene er i november, med mål om tildelingen tidlig neste år.
De 20 mulige områdene for havvind som NVE har pekt på, strekker seg langs hele kysten, fra Skagerak i sør til Barentshavet i nord. De fleste av dem er for flytende havvind.
Dette er områder med gode vindressurser, som er teknisk egnet for havvind og hvor interessekonfliktene er relativt lave.
DNV: Tror flytende havvind vil trenge statsstøtte til langt utpå 40-tallet
