08. mai 2026, 08:19 - Redaksjonen

Ny rekord for strømproduksjonen i Norge i 2025

Strømproduksjonen i Norge endte i fjor på 161,8 terawattimer (TWh). Det er ny rekord og en økning på 3 prosent fra forrige rekordår – 2024.

Den rekordstore strømproduksjonen skyldtes i hovedsak mye vann i magasinene, ifølge Statistisk sentralbyrås (SSB) tall fra statistikken elektrisitet.

– Den rekordhøye produksjonen må ses i lys av mye vann i magasinene ved inngangen til året, og det var spesielt vannkraften som bidro til økningen i produksjon fra 2024 til 2025, sier seniorrådgiver Magne Holstad.

I tillegg har også investeringer i ny kraftproduksjon og oppgradering av eksisterende anlegg bidratt til høyere kraftproduksjon over tid.

Selv om det var rekordhøy strømproduksjon for landet som helhet, var det betydelige regionale forskjeller. I Midt- og Nord-Norge økte produksjonen med hele 20 prosent fra 2024 til 2025. Mens i resten av landet gikk derimot produksjonen ned med 2,6 prosent.

(©NTB)

16:33 - NTB

Fare for hungersnød i Somalia, advarer FN-eksperter

Sulten i deler av Somalia er nå så omfattende at det er fare for hungersnød, slår en FN-oppnevnt ekspertgruppe fast.

De fire siste regnsesongene har sviktet i Somalia, avlinger har sviktet, husdyrene dør og over 3 millioner mennesker er drevet ut på vandring i håp om å finne mat og vann.

I Burhakaba-distriktet, rundt 200 kilometer nordvest for hovedstaden Mogadishu, lider nå hvert tredje småbarn av akutt underernæring, ifølge en rapport fra Integrated Food Security Phase Classification (IPC).

IPC benytter faste kriterier og kartlegger grundig både mat- og helsesituasjonen i områder.

– IPC-analysen fant at Burhakaba-distriktet trues av hungersnød, konstaterer rapporten, som viser til tørke, skyhøye matpriser, samt manglende tilgang på nødhjelp.

Ekstrem matmangel

Hungersnød oppstår når minst 20 prosent av husholdningene opplever ekstrem mangel på mat, minst 30 prosent av barna lider av akutt underernæring og to av 10.000 innbyggere dør hver dag på grunn av sult.

Sist Somalia opplevde hungersnød var i 2011 da rundt 250.000 mennesker døde. Også i 2017 og 2022 var IPC nær vær å erklære hungersnød i landet.

Nå er faren for dette forsterket ved at en rekke vestlige land med USA i spissen har kuttet i bistanden, og USAs og Israels angrepskrig har fått energi- og matvarepriser til å skyte i været.

Hjelpen uteblir

Ifølge FN er bare 10,9 prosent av årets bistandsbehov i Somalia dekket, og Verdens matvareprogram (WFP) har måtte redusere antallet som får hjelp.

Mens over 2 millioner tidligere fikk nødhjelp fra WFP, er det nå bare 600.000 som får hjelp.

Kun hver sjuende somalier som har behov for akutt mathjelp, får dette nå. Følgene er dramatiske.

Rundt 6 millioner somaliere opplever nå kritisk matusikkerhet, og det er derfor også fare for hungersnød i flere områder av landet, advarer IPC.

– Somalia risikerer å bli en av de første store krisene i «post-bistandsæraen». Behovene der vokser, det blir stadig dyrere å overleve og responsen utenfra har blitt mindre, sier Daud Jira i hjelpeorganisasjonen Mercy Corps.

– Et valg

– Antallet som er internt fordrevne eller opplever akutt matusikkerhet i Somalia er på et nivå som ingen enkeltorganisasjon kan håndtere, sier Leger Uten Grensers landsjef i Somalia, Mohammed Omar.

– Nye mennesker ankommer flyktningleirer og våre klinikker hver eneste dag, og ressursene holder ikke tritt, forteller han.

– Det internasjonale samfunnet må øke støtten nå, før flere liv går tapt av årsaker som kunne ha vært forebygget. At bistanden trekkes tilbake er et valg, og det krevet liv, sier Omar.

15:51 - NTB

Iran har åpnet Hormuzstredet for kinesiske skip

Iran åpnet onsdag kveld Hormuzstredet for en rekke kinesiske skip, melder flere iranske medier.

Iran har i stor glad blokkert det strategisk viktige stredet siden USA og Israel gikk til angrepskrig mot landet 28. februar.

Blokaden har fått store følger for verdensøkonomien ettersom rundt 20 prosent av verdens olje- og gassleveranser passerer gjennom Hormuzstredet.

Onsdag kveld lettet imidlertid den iranske marinen på blokaden og lot en rekke kinesiske skip få passere, melder flere iranske medier.

– Etter en beslutning fra den islamske republikken har en rekke kinesiske fartøyer fått lov til å passere gjennom Hormuzstredet, melder det halvstatlige nyhetsbyrået Tasnim.

Det statlige iranske nyhetsbyrået Fars melder det samme, og ifølge statlig iransk TV har «over 30 skip» fått lov til å passere.

Dette har skjedd samtidig med president Donald Trumps besøk i Kina, som er den største importøren av olje og petroleumsprodukter fra Iran.

USA har innført blokade av iranske havner, men det er ikke meldt at amerikanske marinefartøy i Omanbukta har forsøkt å stanse de kinesiske skipene som har passert gjennom Hormuzstredet.

15:31 - NTB

Voldsomt angrep mot Kyiv i natt – minst fem ble drept

Russland angrep Ukrainas hovedstad Kyiv med hundrevis av droner og raketter natt til torsdag. Minst fem mennesker ble drept, ifølge president Volodymyr Zelenskyj.

På morgenen ble det meldt at én person var drept i byen, men dødstallet ble senere oppjustert.

– Dette er definitivt ikke handlingene til noen som tror at krigen går mot en slutt, sa Zelenskyj.

Trolig siktet han til en uttalelse nylig fra Russlands president Vladimir Putin, som sa han trodde Ukraina-krigen går mot slutten.

Ifølge Zelenskyj ble minst fem mennesker drept og rundt 40 såret i hovedstaden.

675 angrepsdroner og 56 missiler ble brukt i angrep som hovedsakelig rammet Kyiv, ifølge det ukrainske luftforsvaret. Av disse skal 652 droner og 41 missiler ha blitt stanset.

Flere boligblokker og sivil infrastruktur fikk skader i angrepet. I bydelen Darnytsia ble minst ti mennesker reddet ut av ruinene av en delvis sammenrast blokk.

En journalist fra nyhetsbyrået AFP så ved daggry redningsarbeidere som fraktet bort døde og sårede, mens lokale beboere gråt mens de ventet på nytt om sine familiemedlemmer og naboer.

Dagen før ble én person drept i et angrep i fylket Zaporizjzja, mens to ble drept i fylket Kherson.

15:10 - NTB

Vest-Norge: Snittpris for strøm på 1,29 kroner per kWh fredag

I Vest-Norge blir det en snittpris for strøm på 1,29 kroner per kilowattime (kWh) fredag og en makspris på 1,44 kroner.

Fredagens snittpris per kWh er 3,02 øre høyere enn torsdag og 87,07 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Fredagens snittpris per kWh er 3,02 øre høyere enn torsdag og 87,07 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Med en minstepris på 1,15 kroner vil det lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.

For tre år siden var maksprisen 1,094 kroner per kWh og snittprisen var 91,9 øre.

Maksprisen fredag på 1,44 kroner per kWh er mellom klokken 21 og 22. Den er 3,2 øre høyere enn torsdag og 90,7 øre høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Vest-Norge vært 2,029 kroner.

90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 1,44 kroner, dekkes 62,4 øre.

Minsteprisen blir på 1,15 kroner per kWh mellom klokken 4 og 5 på natten.

15:10 - NTB

Nord-Norge: Snittpris for strøm på 22,50 øre per kWh fredag

I Nord-Norge blir det en snittpris for strøm på 22,5 øre per kilowattime (kWh) fredag og en makspris på 25,1 øre.

Fredagens snittpris per kWh er 2,5 øre høyere enn torsdag og 18,3 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Fredagens snittpris per kWh er 2,5 øre høyere enn torsdag og 18,3 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Med en makspris på 25,1 øre vil det ikke lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.

For tre år siden var maksprisen 28,7 øre per kWh og snittprisen var 16,3 øre.

Maksprisen fredag på 25,1 øre per kWh er mellom klokken 8 og 9 på morgenen. Den er 0,8 øre lavere enn torsdag og 16,7 øre høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Nord-Norge vært 43,09 øre.

90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting fredag, siden prisen aldri overstiger 75 øre.

I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

Minsteprisen blir på 15,5 øre per kWh mellom klokken 2 og 3 på natten og er den laveste i landet.

15:10 - NTB

Midt-Norge: Snittpris for strøm på 1,04 kroner per kWh fredag

I Midt-Norge blir det en snittpris for strøm på 1,041 kroner per kilowattime (kWh) fredag og en makspris på 1,27 kroner.

Fredagens snittpris per kWh er 28,8 øre høyere enn torsdag og 98,6 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Fredagens snittpris per kWh er 28,8 øre høyere enn torsdag og 98,6 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Med en minstepris på 80,6 øre vil det lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.

For tre år siden var maksprisen 28,7 øre per kWh og snittprisen var 16,3 øre.

Maksprisen fredag på 1,27 kroner per kWh er mellom klokken 20 og 21. Den er 21,4 øre høyere enn torsdag og 1,077 kroner høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Midt-Norge vært 1,82 kroner.

90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 1,27 kroner, dekkes 47,6 øre.

Minsteprisen blir på 80,6 øre per kWh mellom klokken 13 og 14.

15:10 - NTB

Sørvest-Norge: Snittpris for strøm på 1,21 kroner per kWh fredag

I Sørvest-Norge blir det en snittpris for strøm på 1,21 kroner per kilowattime (kWh) fredag og en makspris på 1,47 kroner.

Fredagens snittpris per kWh er 7,6 øre høyere enn torsdag og 47,02 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Fredagens snittpris per kWh er 7,6 øre høyere enn torsdag og 47,02 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Med en minstepris på 86,03 øre vil det lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.

For tre år siden var maksprisen 1,094 kroner per kWh og snittprisen var 96,008 øre.

Maksprisen fredag på 1,47 kroner per kWh er den høyeste i landet og inntreffer mellom klokken 21 og 22. Den er 1,06 øre lavere enn torsdag og 34,1 øre høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Sørvest-Norge vært 2,066 kroner.

90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 1,47 kroner, dekkes 65,1 øre.

Minsteprisen blir på 86,03 øre per kWh mellom klokken 13 og 14.

15:09 - NTB

Sørøst-Norge: Snittpris for strøm på 1,19 kroner per kWh fredag

I Sørøst-Norge blir det en snittpris for strøm på 1,19 kroner per kilowattime (kWh) fredag og en makspris på 1,46 kroner.

Fredagens snittpris per kWh er 6,1 øre høyere enn torsdag og 48,3 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Fredagens snittpris per kWh er 6,1 øre høyere enn torsdag og 48,3 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Med en minstepris på 81,3 øre vil det lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.

For tre år siden var maksprisen 1,094 kroner per kWh og snittprisen var 91,9 øre.

Maksprisen fredag på 1,46 kroner per kWh er mellom klokken 21 og 22. Den er 0,7 øre høyere enn torsdag og 38,8 øre høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Sørøst-Norge vært 2,056 kroner.

90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 1,46 kroner, dekkes 64,4 øre.

Minsteprisen blir på 81,3 øre per kWh mellom klokken 14 og 15.

15:09 - NTB

Makspris på 1,47 kroner per kWh for strøm fredag

Fredag blir det høyest strømpriser i Sørvest-Norge. Mellom klokken 21 og 22 vil strømprisen der ligge på 1,47 kroner per kilowattime (kWh).

I Sørøst-Norge blir prisen 1,46 kroner per kWh på sitt høyeste, i Midt-Norge blir den 1,27 kroner, i Nord-Norge blir den 25,1 øre, og i Vest-Norge blir den 1,44 kroner, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

I sørøst, sørvest, midt og vest ligger minsteprisen over 40 øre per kWh uten mva, dermed vil det lønne seg med norgespris der. Derimot i nord ligger maksprisen under 40 øre, så det vil ikke lønne seg med norgespris der.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer merverdiavgift (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville landets høyeste makspris vært på 2,066 kroner. I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

En kilowattime tilsvarer strømbruk på én kilowatt over én time. En dusj på ti minutter bruker i snitt rundt 4,5 kWh, men det avhenger av temperatur og hvor mye vann dusjhodet leverer.

Den laveste kWh-prisen fredag blir mellom klokken 2 og 3 på natten i Nord-Norge, da på 15,5 øre. Prisen per kWh blir på sitt laveste i Sørøst-Norge 81,3 øre, Sørvest-Norge 86,03 øre, Midt-Norge 80,6 øre og Vest-Norge 1,15 kroner.

Onsdag var maks- og minstepris i landet på henholdsvis 1,48 kroner per kWh og 11,9 øre per kWh. Samme dag i fjor var den på 1,13 kroner per kWh og 0,2 øre per kWh.

Strømstøtten dekker 90 prosent av prisen over 75 øre, time for time.

14:58 - NTB

Danmark: Dronning Margrethe innlagt på sykehus med hjertekrampe

Dronning Margrethe (86) er innlagt på rikshospitalet i København med hjertekrampe, opplyser det danske kongehuset.

Hun ble innlagt torsdag på grunn av hjertekrampe og kommer til å ligge til observasjon og videre undersøkelser over helgen, skriver kongehuset i en pressemelding.

– Hennes majestet er trøtt, men ved godt mot, skriver de.

Hjertekrampe er en betegnelse på smerte som følge av for liten blodtilførsel til en del av hjertemuskelen, ifølge Store norske leksikon.

Statsminister Mette Frederiksen sier nyheten berører henne dypt.

– Jeg ønsker dronning Margrethe en hurtig bedring og sender mine varmeste tanker til hele den kongelige familie, sier hun til det danske nyhetsbyrået Ritzau.

Dronningen deltok i 80-årsfeiringen til Sveriges kong Carl Gustaf i Stockholm i slutten av april.

Margrethe var Danmarks monark fra sin fars død i 1972 til 14. januar 2024, da hun abdiserte og sønnen Frederik ble konge.