Israelske ministre ber om opptrapping i Libanon
To fremtredende ministre i Israels regjering ber om en opptrapping av krigen mot Hizbollah i Libanon. Én av dem mener hovedstaden Beirut må bombes på ny.
Israel har under våpenhvilen som ble inngått 16. april, fortsatt angrepene mot det de sier er mål knyttet til den libanesiske Hizbollah-militsen.
Minst 3123 mennesker er drept i israelske angrep i Libanon siden 2. mars, ifølge libanesiske myndigheter, blant dem minst 125 helsearbeidere. Bare siden våpenhvilen ble inngått for fem uker siden, er rundt 700 mennesker drept i israelske angrep, særlig mot Sør-Libanon.
Hizbollah har siden også fortsatt å angripe israelske soldater som har invadert det sørlige Libanon, og sendt droner over grensa til Israel.
– Det er på tide at statsministeren tar et klart standpunkt overfor Donald Trump og forteller ham at Israel vender tilbake til krig i Libanon, sier Israels nasjonale sikkerhetsminister Itamar Ben-Gvir på X mandag.
Da våpenhvilen trådte i kraft, sa Trump at USA forbyr Israel å bombe Libanon.
Bombing av Beirut
– Elektrisiteten i Libanon må kuttes, Zahrani må erobres, og intensiv krigføring må gjenopptas, fortsetter Ben-Gvir.
Zahrani er en elv i Libanon som ligger enda lenger nord enn der hvor israelske bakkestyrker i dag befinner seg.
Finansminister Bezalel Smotrich tar på sin side til orde for nye angrep mot Beirut i møte med Hizbollahs droneangrep.
– For hver eksplosive drone må ti bygninger falle i Beirut, sier Smotrich samme dag som det israelske militæret rapporterte at en 19 år gammel soldate er drept i kamp i Sør-Libanon.
Dermed er tallet på drepte på israelsk side i krigen som brøt ut 2. mars, oppe i 24. Blant dem var 23 soldater.
8. april, samme dag som våpenhvilen mellom USA, Israel og Iran trådte i kraft, gjennomførte Israel massive angrep mot Beirut og andre deler av Libanon. Over 350 mennesker ble drept på én dag, ifølge helsedepartementet.
24 landsbyer beordret evakuert
For andre dag på rad ba Israel mandag innbyggerne i en lang rekke landsbyer i Libanon om å forlate sine hjem under trussel om nye israelske angrep tross våpenhvilen.
Også søndag beordret det israelske militæret befolkningen til å flykte fra til sammen 16 landsbyer sør og øst i Libanon, inkludert Bekaadalen og Baalkbek-Hermel i nordøst. Advarselen ble fulgt opp med israelske angrep mot 30 steder sør og øst i Libanon, ifølge det libanesiske nyhetsbyrået NNA.
Ordlyden i mandagens advarsel er identisk med de to foregående, bortsett fra at åtte nye landsbyer nå er lagt til.
– For deres sikkerhet oppfordrer vi dere til å umiddelbart bevege dere minst 1000 meter unna områdene som er nevnt, sier det israelske militærets arabiskspråklige talsmann Avichay Adraee i en melding på X der han lister opp navnene på landsbyene, som hovedsakelig ligger i Sør-Libanon.
Ikke del av våpenhvilen
Israel sier angrepene skjer i lys av Hizbollah-bevegelsens brudd på våpenhvilen. Den libanesiske motstandsbevegelsen er ikke en del av våpenhvileavtalen som Israel inngikk med regjeringen i Libanon 16. april.
Den Iran-allierte gruppen har også angrepet mål på andre siden av den israelske grensa. Søndag tok Hizbollah på seg ansvaret for over 20 slike angrep med blant annet raketter, angrepsdroner og artilleri.
Mulig avtale med Iran
De israelske angrepene skjer samtidig som det kom sterke signaler fra Washington om at USA og Iran i ferd med å inngå en intensjonsavtale om å forlenge våpenhvilen og avslutte krigen som Israel også er part i. Avtalen innebærer ifølge iranske medier at Israel må avslutte sin krigføring i Libanon.
Israels statsminister Benjamin Netanyahu understreket søndag at han har fått løfter fra USAs president Donald Trump om at Israel fortsatt vil ha rett til «å forsvare seg selv mot trusler på alle fronter, inkludert i Libanon».
– Eksistensiell trussel
Hizbollahs leder Naim Qassem uttrykte samme dag håp om at USA og Iran snart sluttfører en avtale som også omfatter Libanon og en full stans i kamphandlingene. Samtidig gjentok han Hizbollahs motstand mot direkte samtaler mellom Israel og Libanon.
De to landenes regjeringer innledet i vår slike samtaler med mekling fra USA, og en fjerde runde er planlagt i juni.
– Vi og vårt folk står overfor en eksistensiell trussel. Vi kommer ikke til å gi oss, selv om hele verden vender seg mot oss, sa Qassem.
Han avviser muligheten for at Hizbollah kan la seg avvæpne og mener det er ensbetydende med utslettelse.
Over 1 million på flukt
Den sjiamuslimske Hizbollah-militsen ble opprettet som en motstandsbevegelse som følge av Israels andre invasjon av Libanon i 1982. Bevegelsen har siden kjempet en rekke kriger mot Israel. Sist gang Hizbollah-soldater tok seg inn på israelsk jord, var i forkant av krigen i 2006.
Libanon ble kastet ut i krig igjen etter at Hizbollah begynte å skyte raketter inn i Israel 2. mars. To dager tidligere hadde USA og Israel innledet sin angrepskrig mot Iran.
Hizbollah beskrev angrepene både som gjengjeldelse for drapet på Irans øverste leder på krigens første dag, og som forsvarshandlinger etter et år med israelske brudd på våpenhvilen som ble inngått i 2024. Israel svarte med å invadere nabolandet i nord for sjuende gang siden 1970-tallet.
Rundt 1,2 millioner mennesker ble drevet på flukt fra Sør-Libanon som følge av de israelske angrepene.
Etter våpenhvilen har mange vendt hjem, på tross av at angrepene har fortsatt og hele boligområder ligger i ruiner.
Lyn på vei i ettermiddag: Kan oppleves intenst, sier meteorologen
Yr varsler mye lyn på deler av Østlandet onsdag ettermiddag. Tordenbygene vil bevege seg nordover utover kvelden.
– Det er fare for tordenvær med mye lyn onsdag ettermiddag, heter det i farevarselet fra Yr.
Vakthavende meteorolog Marit Berger ved Meteorologisk institutt sier de sørligste områdene på Østlandet er mest utsatt i starten, deretter vil tordenbygene bevege seg nordover.
– Mot kvelden vil områder lenger nord i innlandet være mest utsatt. Det samme gjelder områdene rundt Finnmarksvidda og Pasvik i ettermiddag og kveld, sier Berger.
Hun oppfordrer folk til å søke ly og ikke oppholde seg i åpne områder. Meteorologen tilføyer at i nord, der det er forholdsvis tørt i terrenget, kan det være fare for skogbrann. Berger minner også om at det kan være lurt å følge med på Yrs lynkart, dersom man vil ha oversikt over hvordan det utvikler seg.
Det vil også regne litt mens lynet står på og kan blåse like før regnet kommer.
– Derfor kan det oppleves litt intenst i perioder, sier Berger.
Yr advarer om at lynnedslag kan gjøre skade på gjenstander og føre til brann i bygninger. Meteorologene har utstedt gult farevarsel i forbindelse med tordenbygene.
Ukraina tester ny og billigere rakettype
Ukrainas største rakett- og droneprodusent, Fire Point, tester nå en ny type rakett som de håper skal kunne erstatte de over fem ganger så dyre Patriot-rakettene.
- Vi gjennomførte nylig en ekstremt viktig test av FP7.X-raketten, sier selskapets direktør Iryna Terekh.
Mens den nyutviklede raketten har en prislapp på drøyt 6,6 millioner kroner, koster en amerikansk Patriot-rakett rundt 36 millioner kroner.
FP7.X er luftvernvarianten av selskapets FP7 ballistiske rakett, som også er under utvikling, og som ifølge selskapet vil kunne angripe mål på bakken.
En av Fire Points eiere, Denys Shtilierman, fortalte i april at selskapet var i samtaler med europeiske selskaper om å lansere et nytt luftforsvarssystem som skal være i stand til å skyte ned supersoniske ballistiske raketter.
Ifølge Shtilierman avhenger mye av at den tyske våpenprodusenten Diehl Defence spiller på lag.
Fire Point skal også har diskutert samarbeid med Kongsberggruppen, franske Thales, Italienske Leonardo og tyske Hensoldt.
Mann tiltalt for russisk spionasje i Sverige
En mann i 30-årene som tidligere har jobbet i det svenske forsvaret, er tiltalt for forsøk på spionasje for Russland.
Den formelle tiltalen ble tatt ut onsdag, skriver den svenske Åklagarmyndigheten i en pressemelding.
– Dette er en komplisert etterforskning av en forbrytelse som er vanskelig å oppklare. Den mistenkte har tidligere jobbet i det svenske forsvaret og har i sitt tidligere arbeid mottatt informasjon med svært høy beskyttelsesverdi, sier senioraktor og etterforskningsleder Mats Ljungqvist.
– Den informasjonen mener jeg den mistenkte forsøkte å avsløre ved å reise til Moskva i november 2025 og møte representanter for den russiske etterretnings- og sikkerhetstjenesten der.
Han ønsket ikke å kommentere saken ytterligere.
Hovedforhandlingen skal etter planen starte 15. juni i Stockholm tingrett.
Mannen ble i mai også siktet for å ha planlagt et drap på en person i Sverige. Mannen har sittet i varetekt siden begynnelsen av januar.
NRK: Satellittbilder viser kraftig russisk opprusting nær Norden
En analyse etterretninganalytiker Marko Eklund og NRK har gjort av satellittbilder og russiske kilder viser at Russland ruster opp kampstyrker og utvider kampstyrker langs grensen mot Norden og Baltikum.
Ved den russiske basen nærmest Norge, ved Petsjenga på Kola-halvøya, 11 kilometer fra grensen mot Norge, bygges det for opp til maksimalt 17 000 soldater. Basene kan være klare om få år.
Når opprustningen er ferdig kan Russland samlet ha så mange som115.000 soldater utstasjonert langs grensen mot nord-Europa, sier Eklund til NRK.
På norsk side av grensen skal Finnmarksbrigaden bygges opp til 5000 soldater innen 2033.
Kampskjorte har svetteproblem – Forsvaret stanser bruken
Forsvarets kampskjorte «mister sin evne til å holde sammen» når den blir gjennomvåt av svette. Nå stanser Forsvaret bruken, melder VG.
– Dette anses som en så grov feil ved plagget at det ikke er egnet til bruk innenfor det bruksområdet kampskjorten er tiltenkt, heter det i en melding som ble sendt internt i Forsvaret 28. mai, ifølge avisa.
Det har ført til stans i utlevering og bruk av kampskjorten som heter M/23. Skjorten er en del av Forsvarets nye uniform, og det er en del av et felles nordisk uniformprosjekt.
På spørsmål om hvorfor feilen ikke ble oppdaget før skjortene ble utlevert, svarer seniorrådgiver Jofrid Egeland i Forsvarsmateriell til VG:
– Testen ble gjort på et helt bekledningssystem fra innerst til ytterst, og omfattet svært mange plagg med ulike egenskaper.
Forsvarsmateriell sier at tilbakemeldingene rundt kampuniformsystemet, som koster 15.000 kroner per soldat, hovedsakelig er gode, men at de nå vil vurdere å gjøre endringer i testingen av uniformer.
Truls Oskar Pedersen, som er daglig leder i Oskar Pedersen AS som leverer kampskjortene, bekrefter at stoffet mister sin styrke når det blir gjennomvått av svette. Men at det er et vanlig stoff som er brukt. Han understreker også at tilbakemeldingene fra soldatene overordnet er gode.
Leverandøren har levert testskjorter i et alternativt tekstil som nå testes av Forsvaret.
Kongsberg-Gruppen gjennomfører kjøp av missilselskapet Zone 5
Det amerikanske missilselskapet Zone 5 Technologies LLC kjøpes opp av Kongsberg-Gruppen. Det skjer etter en godkjenning fra amerikanske myndigheter.
– Nylige konflikter har vist hvor avgjørende forsvarskapabiliteter med høyt volum er. Dette er nettopp det Europa trenger, sier konsernsjef Eirik Lie i Kongsberg-Gruppen i en pressemelding.
Zone 5 er California-basert og markedsledende innen kostnadseffektive løsninger i stor skala, står det i pressemeldingen.
Selskapet designer og produserer missiler som det langtrekkende missilet «Rusty Dagger» og luftvernmissilet «White Spike».
– Zone 5 tilfører Kongsbergs portefølje en tydelig kapabilitet, med dokumenterte resultater innen rask produksjon av skalerbare og kostnadseffektive missiler. Sammen med ledelsen i Zone 5 vil Kongsberg støtte selskapets videre oppskalering og internasjonale vekst, sier Lie.
Kongsberg-Gruppen kjøper nå en eiendel på 90 prosent i Zone 5. Det vil fungere som et datterselskap.
Kongsberggruppen med nytt mål: 100 milliarder kroner i omsetning i 2029
Kongsberggruppen vil øke omsetningen med 33 milliarder kroner i 2025 til 100 milliarder kroner i 2029 og 150 milliarder kroner i 2033.
Det melder selskapet i en pressemelding onsdag, på selskapets kapitalmarkedsdag.
Med disse ambisjonene planlegger selskapet for en driftsmargin på over 16 prosent.
Det er den geopolitiske uroen globalt som gjør at selskapet ser muligheter for å øke omsetningen kraftig. Selskapet viser også til lærdom fra pågående konflikter og rask teknologiutvikling som driver fram rask vekst i forsvars- og sikkerhetsmarkedet.
Disse trendene peker alle mot sterk etterspørsel.
– Kongsbergs produkter og løsninger utgjør en forskjell når land investerer for å beskytte folk og kritisk infrastruktur. Vi er godt posisjonert til å møte forventet vekst og vokse raskere enn den generelle veksten i forsvarsindustrien, sier Eirik Lie, konsernsjef i Kongsberg Gruppen.
Ordrereserven var på 152 milliarder kroner ved utgangen av første kvartal 2026.
Nok et ras har stengt E6 i Kåfjord
E6 ved Nordnes i Kåfjord i Troms er stengt etter at det natt til onsdag gikk et nytt jordras over veien.
Ifølge Vegtrafikksentralen ble veien stengt ved 00.30-tiden.
– Det er ikke grunn til å tro at noen er tatt av raset, opplyser operasjonsleder Øyvind Mevåg i Troms politidistrikt.
Veien blir i første omgang stengt fram til onsdag formiddag. Da skal det gjøres en ny vurdering av forholdene på stedet.
Søndag gikk det også et jordras over E6 i Kåfjord. Veien ble åpnet i ett kjørefelt søndag kveld.
Danmark godkjenner Tesla-selvkjøring
Teslas selvkjøringssystem FSD Supervised har fått grønt lys i Danmark, som det første landet i Norden.
Den danske Færdselsstyrelsen opplyste tirsdag at det har gitt midlertidig godkjennelse for en Teslas førerassistentsystem, som på engelsk går under navnet FSD Supervised og av Tesla Norge kalt «selvkjørende funksjoner (under oppsyn)».
Det er en avgrenset versjon av det fullstendige FSD-systemet som blant annet er godkjent i USA.
– Vi vurderer at dette systemet, på linje med andre førerassistentsystemer, bidrar til å øke trafikksikkerheten. Det er alltid føreren som har fullt ansvar for kjøringen, også hvis man havner i en bilulykke, sier Tanja Skyum-Nielsen i Færdselssstyrelsen.
Den danske kringkasteren DR melder at Tesla sier systemet skal rulles ut til danske Tesla-eiere «snart», uten at Tesla har gitt noe konkret tidspunkt.
Ifølge den danske bileierorganisasjonen FDM kan cirka 30.000 av de rundt 95.000 Teslaene i landet bruke denne versjonen av FSD. Ifølge FDM vil det koste 750 danske kroner i måneden.
Godkjennelsen er foreløpig, fordi det mangler endelig godkjennelse fra EU-kommisjonen. Alle godkjennelser blir ugyldige etter seks måneder hvis EU-kommisjonen vender tommelen ned.
Nederland var det første landet i Europa som ga godkjennelse 10. april i år. Siden har det blitt godkjent i Litauen og Estland, og nå Danmark. I Norge har Statens vegvesen så langt ikke gitt godkjenning. Derimot er Fords konkurrerende system BlueCruise godkjent i Norge, men begrenset til motorveier i Oslo-regionen.
Anthropic slipper sin hittil kraftigste KI-modell – men med begrensninger
KI-giganten Anthropic har sluppet modellen Fable 5, selskapets mest avanserte hittil. Men allmennheten får ikke tilgang til alle dens tjenester.
Fable 5 er en del av Mythos-klassen, en mer avansert linje enn de mer kjente Claude-modellene.
En ubegrenset versjon kalt Claude Mythos 5 er kun tilgjengelig for en begrenset gruppe selskap og organisasjoner – angivelig fordi den har evnen til å raskt identifisere sårbarheter i kritisk infrastruktur som banker, strømnett og programvare.