Nyhetsstudio

En nemnd som skal behandle søknader om kompensasjon fra oljepionerer, er oppnevnt av regjeringen. Målet er at behandling og utbetaling kan komme raskt i gang.

– Det er viktig for oss at ordningen kommer raskt på plass, og at kompensasjonen når fram til dem som ble rammet. Med Oljepionernemnda får vi en helt uavhengig nemnd som kan behandle sakene på en faglig og trygg måte, sier arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng (Ap) i en pressemelding.

Oljepionernemnda er uavhengig av departementet og ledes av lagdommer i Borgarting lagmannsrett, Kristin Robberstad. Samfunnsmedisiner Geir Sverre Braut og arbeidsmedisiner Erlend Hassel er også med.

Nemndas sekretariat skal ligge hos Nav og kan dermed bruke Navs systemer for saksbehandling og utbetaling.

Stortinget har bevilget 434 millioner kroner til kompensasjonsordningen i statsbudsjettet for 2026. Kompensasjonen er fastsatt til åtte ganger grunnbeløpet i folketrygden, tilsvarende 1.041.280 kroner med dagens G-verdi.

I forrige uke ba Stortinget regjeringen om å komme med en bedre kompensasjonsordning senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett til våren. Dagens ordning har fått kritikk for å være for lav. Oljepionerene har krevd 65G.

Oljepionerene viser til de som jobbet i oljeindustrien på 1960- til 1990-tallet, og som fikk alvorlige helseplager etterpå. Arbeiderne hadde ofte dårlig verneutstyr, blant annet tynne kjeledresser som ble gjennomtrukket av oljesøl.

President Donald Trump har gjentatt at USA «trenger Grønland». Både Danmark og Grønland avviser kravet.

– Vi trenger Grønland for nasjonal sikkerhet, ikke for mineraler, sa Trump til pressefolk i Palm Beach i Florida mandag.

Han hevdet at det er russiske og kinesiske krigsskip «overalt» utenfor kysten av Grønland – og at USA er nødt til å ha verdens største øy.

– Vi må ha den, sa den amerikanske presidenten.

Trumps ambisjoner om å ta over øya, som er en del av det danske riksfellesskapet, ble aktualisert igjen i helgen da den amerikanske presidenten utnevnte en ny spesialutsending som sa at han vil gjøre Grønland til en del av USA.

– Det er en ære å tjene deg i denne ulønnede stillingen for å gjøre Grønland til en del av USA, skrev Louisiana-guvernør Jeff Landry på meldingstjenesten X etter at han var utnevnt.

Både Danmark og Grønland gikk raskt ut og gjentok det som hele veien har vært deres standpunkt, nemlig at det er uaktuelt å la amerikanerne overta øya.

– Landegrenser og statenes suverenitet er rotfestet i folkeretten. Det er fundamentale prinsipper, het det i en felles uttalelse fra Danmarks statsminister Mette Frederiksen og den grønlandske regjeringssjefen Jens-Frederik Nielsen.

Både Norge og EU støtter denne linjen.

– Grønland er en del av Kongeriket Danmark. Vi støtter danske myndigheter fullt ut i denne saken, sa utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) til NTB mandag formiddag.

Minst tre personer ble drept i tirsdagens massive russiske angrep mot Ukraina, blant dem en fireåring, ifølge president Volodymyr Zelenskyj.

I en rekke regioner ble strømmen borte midt i vinterkulda og mens ukrainerne forbereder seg til julefeiring. Flere steder brøt det ut branner ved kraftanleggene.

– Dette russiske angrepet sender et ekstremt klart signal om Russlands prioriteringer. Et angrep som gjennomføres midt i forhandlinger der målet er å få slutt på krigen, skriver Zelenskyj på meldingstjenesten Telegram tirsdag.

– Et angrep før jul, når mennesker kun ønsker å være sammen med familiene sine, hjemme og i trygghet, føyer han til.

Han ber også vestlige allierte om å øke presset på regjeringen i Moskva.

Polske kampfly

I løpet av natten sendte Russland over 600 droner og flere titall raketter mot ukrainske energianlegg, opplyser statsminister Julija Svyrydenko på Telegram.

Hun skriver at kraftanleggene vest i landet er påført de største skadene. Strømbruddene rammet også hovedstaden Kyiv.

Den vestlige delen av Ukraina grenser mot Polen og flere andre EU-land, og både polske og andre allierte lands kampfly ble sendt opp for å beskytte polsk luftrom, opplyser den polske forsvarskommandoen på X.

– Disse tiltakene er av forebyggende karakter og har som mål å sikre og beskytte luftrommet, spesielt i områder som grenser til de truede områdene, heter det i meldingen.

Frykter angrep i jula

Lokale myndigheter oppgir at én person er drept i den vestlige regionen Khmelnytskyj og en annen utenfor Kyiv. Fireåringen ble drept i regionen Zjytomyr sentralt i landet.

De melder også at flere andre ble såret, deriblant barn.

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj sa mandag at han regner med at Russland kommer til å gjennomføre omfattende angrep mot Ukraina i løpet av julen, og at situasjonen er vanskelig som følge av mangel på luftforsvar.

Han sa også at Ukrainas forhandlingsteam nå er ventet hjem etter å ha forhandlet med USAs spesialutsending Steve Witkoff i Miami.

Sent mandag ble det også meldt om russiske angrep mot havnebyen Odesa i sør, der et skip og havneanlegg ble rammet, ifølge den lokale guvernøren.

Flere angrep ved Svartehavet

Russland har de siste dagene trappet opp angrepene ved Svartehavet i det som ser ut til å være et forsøk på å ramme Ukrainas skipsfart.

Den siste tiden er både bruer, havner og kraftanlegg blitt ødelagt i dette området. Tusenvis av innbyggere har mistet strømmen midt i vinterkulda.

Natt til tirsdag ble det også meldt om et ukrainsk droneangrep mot et industrianlegg i Stavropol sør i Russland. Regionens guvernør, Vladimir Vladimirov, oppgir i en melding på Telegram at angrepet har utløst en brann på fabrikkområdet.

Tirsdag blir det høyest strømpriser i Sørvest-Norge. Mellom klokken 16 og 17 vil strømprisen der ligge på 88,8 øre per kilowattime (kWh).

I Sørøst-Norge blir prisen 87,6 øre per kWh på sitt høyeste, i Midt-Norge blir den 81,3 øre, i Nord-Norge blir den 35,8 øre, og i Vest-Norge blir den 85,3 øre, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

I sørøst, sørvest, midt og vest ligger minsteprisen over 40 øre per kWh uten mva, dermed vil det lønne seg med norgespris der. Derimot i nord ligger maksprisen under 40 øre, så det vil ikke lønne seg med norgespris der.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer merverdiavgift (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville landets høyeste makspris vært på 1,33 kroner. I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

En kilowattime tilsvarer strømbruk på én kilowatt over én time. En dusj på ti minutter bruker i snitt rundt 4,5 kWh, men det avhenger av temperatur og hvor mye vann dusjhodet leverer.

Den laveste kWh-prisen tirsdag blir mellom klokken 4 og 5 på natten i Nord-Norge, da på 17,5 øre. Prisen per kWh blir på sitt laveste i Sørøst-Norge 71,3 øre, Sørvest-Norge 67,8 øre, Midt-Norge 45,2 øre og Vest-Norge 74,1 øre.

Søndag var maks- og minstepris i landet på henholdsvis 1,15 kroner per kWh og 18,8 øre per kWh. Samme dag i fjor var den på 1,11 kroner per kWh og 8,8 øre per kWh.

Strømstøtten dekker 90 prosent av prisen over 75 øre, time for time.

Det var mandag nye problemer i datasystemet som brukes til å hente ut resepter hos apotekene. Også før helgen var det problemer med dette.

– Jeg har fått beskjed om at det er tregheter som gjør at det er krevende å få ekspedert, og i hvert fall i det tempoet man ønsker. Så det er noe som henger, sa pressekontakt Jostein Soldal i Apotekforeningen til VG klokken 11.47.

Like før klokken 14 sa han til NRK at problemene var løst.

Problemene rammet reseptsystemet Eik, som brukes av alle norske apoteker.

VG skriver at de fikk flere tips fra flere personer som ikke fikk hentet ut reseptbelagte legemidler mandag.

Fredag hadde apotekene lignende problemer. Også da var det feil i reseptsystemet Eik.

Fagforeningen Styrke, som representerer flere tusen Equinor-ansatte, krever at selskapet viderefører teknisk inspeksjon av helikoptre mellom flygningene offshore.

– Samarbeidskomiteene for operatørselskap, oljeservice og NR Forum fordømmer på det sterkeste Equinors avtalebrudd og krever at selskapet gjør det de har lovet, skriver Styrke i en pressemelding mandag.

Uttalelsen er fra samarbeidskomiteene for operatør, oljeservice og NR forum, som representerer til sammen 21.400 Styrke-medlemmer som jobber i olje- og gassektoren.

De krever en toårig prøveperiode med tekniske inspeksjoner før offshoreflygning, såkalt preflight check (PFC), ved innfasingen av de nye AW139 og AW189-helikoptrene, etterfulgt av en grundig evaluering.

NTB har vært i kontakt med Equinor, som viser til uttalelser som direktør for felles driftstjenester, Ørjan Kvelvane, nylig ga til Bergens Tidende.

– Vi har hatt tett dialog med de tillitsvalgte over tid, og vært tydelige hele veien på at det er produsentens sikkerhetsanbefalinger som må ligge til grunn, sa Kvelvane tidligere denne måneden.

Han viser til at produsenten ikke anbefaler at lukene åpnes mellom hver flyging og at hyppig åpning av store luker utendørs faktisk kan øke risikoen for feil og uønskede hendelser.

– For AW 189 finnes det ikke faglig grunnlag for å innføre en åpning av lukene mellom flyginger. Det vil skape uklarhet om ansvar og kan svekke sikkerheten, sa Kvelvane.

Mandag morgen er det varmere i Longyearbyen på Svalbard enn i Sevilla i Spania, ifølge Meteorologisk institutt.

– Ja, du leste riktig, skriver meteorologene i en melding.

Longyearbyen målte 4 varmegrader mandag morgen, og dermed en av de høyeste temperaturene i Norge da.

– Det er faktisk også varmere enn både Ankara og Sevilla, skriver de videre

Det er målt 3 grader i Sevilla i Spania, 1 grad i Ankara i Tyrkia og 3 grader i Berlin i Tyskland.

Togtrafikken på Dovrebanen ble stengt mandag morgen etter et jordskred ved Kvitfjell. Strekningen har nå åpnet igjen.

Det bekrefter pressevakt i Bane Nor, Anna Langhammer, til NRK.

– Dovrebanen er åpen. Jernbanen ble ikke truffet av skredet. Togene går som normalt. Vi stengte som et sikkerhetstiltak, sier hun.

Et jordskred som ble oppdaget mandag morgen, har gått over en lokal fylkesvei i Ringebu. Det førte til at Dovrebanen ble stengt mellom Losna og Ringebu. Ingen personer skal ha blitt skadet, men politiet anslår at veien blir stengt i en lengre periode.

Vulkanutbrudd kan ha satt i gang en rekke hendelser som brakte svartedauden til middelalderens Europa, viser forskning. Det kan være nyttig viten for oss i dag.

Svartedauden er den mest ødeleggende pandemien i menneskehetens historie og rammet Europa i perioden 1346–1353. Den drepte titalls millioner og utslettet opptil 60 prosent av befolkningen i deler av Europa, deriblant i Norge.

Hvordan den kom til Europa – og hvorfor den kunne spre seg så raskt i og i et slikt stort omfang – har lenge vært diskutert av historikere og forskere.

Nå har to forskere som studerer ringene i trær en teori om at tidligere ukjente vulkanutbrudd kan ha vært den første dominobrikken som falt. De publiserte nylig sin studie i tidsskriftet Communications Earth & Environment.

Uvanlig kaldt

Ved å analysere treringene fra Pyreneene i Spania fant forskerne ut at Sør-Europa hadde uvanlig kalde og våte somre fra 1345 til 1347.

Ved å sammenligne klimadata med skriftlige beretninger fra tiden peker forskerne på at temperaturene sannsynligvis falt fordi det var mindre sollys etter ett eller flere vulkanutbrudd i 1345.

Endringen i klimaet ødela avlingene, noe som førte til dårlige avlinger og begynnelsen på en hungersnød.

Heldigvis?

Heldigvis – eller slik virket det i hvert fall – hadde mektige italienske bystater etablerte handelsruter over Middelhavet og Svartehavet.

– Det gjorde det mulig å få til et effektivt system av leveranser for å forhindre sult, påpeker historiker ved det tyske Leibniz-instituttet for europeisk historie, Martin Bauch.

– Men til syvende og sist førte dette til en langt større katastrofe, sier han.

Dødelige blindpassasjerer

Bystatene Venezia, Genova og Pisa hadde avtaler med land i Asia, der pesten antas å ha oppstått først, om leveranser til Europa.

Tidligere forskning har pekt på at disse kornskipene hadde med seg uvelkomne passasjerer: rotter som bar lopper smittet med Yersinia pestis, bakterien som forårsaket pesten.

– Selv om historien omfatter naturlige, demografiske, økonomiske og politiske hendelser, var det altså til syvende og sist det tidligere uidentifiserte vulkanutbruddet som banet vei for en av historiens største katastrofer, påpeker forskerduoen.

Det er noe vi kan lære av i dag, påpeker de.

Større fare for pandemier

– Det som skjedde med svartedauden, var en sjelden kombinasjon av hendelser. Men faren for nye pandemier anses som større i dag, sier medforfatter Ulf Buentgen ved Cambridge University i Storbritannia.

Klimaendringer kan gjøre at sykdommer lettere smitter fra dyr til mennesker. I en globalisert verden kan slike sykdommer spre seg raskt og bli til pandemier, sier han.

Han minner om at covid-19-pandemien var et eksempel på dette.

Her har forskere tidligere pekt på både klimatiske faktorer og smitte fra dyr til mennesker som mulige årsakssammenhenger bak pandemien.

Den såkalte lakseskatten ga i fjor staten 468 millioner kroner, ifølge Aftenposten. Regjeringen har tidligere anslått et beløp på 3,7 milliarder kroner per år.

Ifølge avisen betalte 77 av 102 selskaper ikke lakseskatt. Store selskaper som Mowi, Salmar og Grieg Seafood har ennå ikke betalt noe i slik skatt, skriver Aftenposten.

– Grunnrenteskatten medførte endringer i selskapsstruktur og flytting av biomasse. Dette gjelder mange selskaper, skriver kommunikasjonsdirektør Ola Helge Hjetland i Mowi i en epost.

Grunnrenteskatten på havbruk, bedre kjent som lakseskatten, var omdiskutert da den ble innført i 2023. I det opprinnelige forslaget året før anslo regjeringen mellom 3,65 og 3,8 milliarder kroner i årlige inntekter. De la opp til at rundt halvparten skulle gå til kommunesektoren.

Finansdepartementet vil ikke svare på om de er fornøyd med resultatene fra lakseskatten.

– Med en ny skatt kan det i tillegg være uenighet om tolking av regelverket, skriver statssekretær Ellen Reitan (Ap) i en epost til Aftenposten.

Skatteetaten opplyser at de har taushetsplikt og ikke kommenterer enkeltsaker. Etaten vil heller ikke kommentere om den tror inntektene vil øke i årene som kommer.