Tiktok om Musk-meldingen: – Rent oppspinn
Om Tiktok blir forbudt i USA, kan en løsning være å selge den amerikanske delen av virksomheten til Elon Musk, meldte Bloomberg News, med henvisning til anonyme kinesiske kilder.
Det avvises bestemt av en talsperson for Tiktok som nyhetsbyrået AFP har snakket med.
– Vi kan ikke gi kommentarer til noe som er rent oppspinn, sier vedkommende til nyhetsbyrået.
Det kinesiske eierselskapet Bytedance håper stadig at USAs høyesterett skal gripe inn for å stanse Biden-administrasjonens forbud mot appen og deres virksomhet, får Bloomberg opplyst. Trump har sagt at han vil utsette forbudet og forsøke å finne en annen løsning.
Scenarioet som ifølge Bloomberg er blitt skissert av Kinas regjering, er at Musks selskap X, tidligere Twitter, tar kontroll over Tiktoks amerikanske del og driver selskapene sammen. Det krever imidlertid finansiering, og hvordan det skal komme i stand, er uklart. Tiktoks virksomhet i USA anslås til å være verdt mellom 40 og 50 milliarder dollar.
Amerikanske myndigheter mener at Titok gjør det mulig for Kina å spionere på de 170 millioner brukerne i USA og samle inn opplysninger om dem. USA mener også at Tiktok er en kanal for spredning av propaganda, påstander Bytedance sterkt tilbakeviser.
USAs høyesterett ventes å komme med en snarlig avgjørelse i saken.
(©NTB)
MDG etterlyser regjeringens gummigranulat-plan: – Løftet er brutt
Regjeringens plan for å kvitte seg med gummigranulat i Norge har latt vente på seg. MDG krever handling.
– Nå haster det, om vi skal unngå at idretten og barneidretten lider under regjeringens miljøsomling, sier stortingsrepresentant Une Bastholm i MDG til NTB.
Gummigranulat fra kunstgressbaner estimeres å medføre utslipp på 1500 tonn mikroplast hvert år, ifølge Miljødirektoratet. I norsk fotball er det uttalt «kunstgresskrise»:
* I 2031 blir det ulovlig med kjøp og salg av gummigranulat i Europa.
* De svarte gummikulene må på sikt erstattes med et miljøvennlig alternativ, og NFF har omtalt det som «vår tids største utfordring»
* Samfunnsøkonomisk Analyse har beregnet at kunstgressomstillingen i Norge vil koste 7,35 milliarder kroner de neste tolv årene.
Lover plan «rundt påske»
Stortinget har vedtatt en nasjonal handlingsplan for utfasing av gummigranulat. I oktober opplyste regjeringen at den skulle være på plass før 2025.
– Det løftet har regjeringen brutt. sier Bastholm.
Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) ønsker ikke å kommentere utspillene til MDG direkte, men kommer med et nytt tidspunkt for når planen skal være i mål.
– Arbeidet med utfasing av gummigranulat er viktig for å unngå plast i naturen, og det skal vi gjøre skikkelig. Kulturministeren og jeg jobber med handlingsplanen, og vi tar sikte på å fremme den rundt påsketider, opplyser Eriksen til NTB.
Akutte utfordringer
– Gummigranulat er forurensende og truer dyreliv over hele landet. Men den storstilte utfasingen kan ikke betales med vaffelsteking og dugnad, sier Bastholm.
Før jul opplyste NFF at det ønsker å rehabilitere 400 fotballbaner over to år med en kostnad på 3,6 milliarder kroner. Forbundet har bedt regjeringen om 1,2 milliarder kroner til å dekke en tredel av dette.
Enn så lenge er det ingen som vet hva som skal erstatte gummikulene i framtidens kunstgressbaner. Flere alternativer, som sand, bark, olivenstein, kork, bjørk og kokos, er testet ut med varierende hell.
Møtte EU etter norsk ja til energidirektiver: – Kjempegod stemning
Norge får skryt av EU-kommisjonen for å si ja til tre energidirektiver, sier statssekretær Maria Varteressian i Utenriksdepartementet.
Hun var tirsdag i Brussel for møter med nye ansikter i den nye EU-kommisjonen.
– Det var kjempegod stemning, sier Varteressian til NTB.
– At vi omsider tar inn disse direktivene, anses som viktig for å styrke samarbeidet i en krevende tid for Europa. EU ser i tillegg dette i en bred geopolitisk kontekst, noe som er kjempebra for oss, sier hun.
Etterslep
I forrige uke ble det klart at regjeringen ville si ja til deler av EUs Ren energi-pakke, nemlig fornybardirektivet, bygningsenergidirektivet og energieffektiviseringsdirektivet.
Beslutningen fikk Senterpartiet til å takke for seg som regjeringspartner.
I EU er nye versjoner av alle de tre direktivene allerede vedtatt. På spørsmål om Norge vil ta inn de oppdaterte versjonene, svarer Varteressian:
– Det er viktig å ta tingene i tur og orden. Vi behandler etterslepet i kronologisk rekkefølge.
Statsminister Jonas Gahr Støre slo imidlertid i forrige uke fast at regjeringen sier nei til de resterende fem direktivene og forordningene i Ren energi-pakken i både denne og neste stortingsperiode.
Det er uklart om dette er klarert med EU-kommisjonen. En kilde i kommisjonen har understreket overfor NTB at deres prinsippielle holdning er at EØS-relevante rettsakter skal innlemmes så raskt som mulig.
Lettere uten Sp
Hele 624 EU-rettsakter ligger nå i kø til behandling. EU har lenge kritisert Norge for at sakshaugen hoper seg opp.
– Etterslepet må vekk, det er i Norges interesse og styrker vår posisjon i EU, slår Varteressian fast.
– Blir det lettere nå som Senterpartiet er ute av regjering?
– Ett syn er lettere å ha med å gjøre enn to syn, sier Varteressian med henvisning til Sps skepsis til EØS-avtalen.
– Norge verdsatt
En viktig hensikt med statssekretærens EU-besøk er å minne EU på viktigheten av EØS-avtalen og at Norge er en integrert del av det europeiske markedet.
Ikke minst er dette viktig i lys av faren for en handelskrig mellom USA og EU.
Norges frykt er å havne i en skvis mellom amerikanske og europeiske tollmurer, og norske politikere har lenge forsøkt å få garantier fra EU om at Norge ikke vil havne utenfor en eventuell tollmur.
– Hvilke signaler fikk du fra EU på dette?
– Signalet er at Norge er verdsatt innenfor det europeiske markedet, sier Varteressian, som blant annet møtte kabinettsjefen til EU-kommisjonens visepresident og nestkommanderende Teresa Ribera, Miguel Gil Tertre.
Ham inviterte hun på besøk til Tromsø.
– Han kommer. Da skal vi løpe maraton, sier Varteressian.
USA-rekord for sjømateksporten i januar
Norge eksporterte sjømat for 15,3 milliarder kroner i januar. Ifølge Norges sjømatråd ble det satt rekord i eksporten til USA.
– Januar var preget av økte eksportvolum for laks og en solid verdivekst for flere av våre villfangede arter. I tillegg har den norske kronen svekket seg både mot dollaren og euroen sammenlignet med januar i fjor. Verdimessig var dette den beste januarmåneden for norsk sjømateksport noensinne, sier administrerende direktør Christian Chramer i Norges sjømatråd i en pressemelding.
USA var det største enkeltmarkedet for norsk sjømateksport i januar, målt i verdi. Norge eksporterte fisk og skalldyr til det amerikanske markedet for 1,5 milliarder kroner, noe som utgjorde 9,7 prosent av den totale sjømateksporten i forrige måned.
– Aldri før har Norge eksportert fisk og skalldyr for så høye verdier til det amerikanske markedet som vi gjorde i januar. Det viser at også sjømat er viktig for Norge i handelen med USA, sier Chramer.
USA hadde også størst verdivekst i januar, med en økning på 428 millioner kroner, eller 41 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor.
– USA har over tid utviklet seg til å bli et av våre viktigste enkeltmarkeder. Bare i januar solgte vi laks for over en milliard kroner til USA, noe som er ny verdirekord. Det understreker viktigheten av å ha best mulig handelsavtaler, også med USA, forklarer Christian Chramer.
Flere fjelloverganger stengt på grunn av uvær
Flere fjelloverganger, blant annet riksvei 7 over Hardangervidda, er natt til onsdag stengt på grunn av uvær.
Vegtrafikksentralen vest opplyser at det vil gjøres en ny vurdering av fjellovergangen over Hardangervidda klokken 7 onsdag.
Uvær har også ført til at fylkesvei 50 Aurland-Hol og riksvei 13 over Vikafjellet er stengt. For begge overgangene blir det tatt en ny vurdering klokken 8 onsdag morgen.
Også fylkesvei 53 mellom Tyin og Årdal er stengt på grunn av uvær. Her er beregnet sluttid rundt klokka 12, ifølge Vegvesenet.
Google-eierens aksje falt kraftig etter kvartalstall
Alphabet, som er Googles morselskap, la fram resultater med en kraftig økning i inntekter, men analytikere ser grunn til bekymring i kostnader knyttet til KI.
Inntektene økte med 12 prosent, til 96,5 milliarder dollar – tilsvarende godt over 1000 milliarder kroner.
I etterhandelen på børsen falt Alphabet-aksjen hele 8 prosent. Investorene virker skuffet over lavere inntektsvekst enn ventet og selskapets ambisiøse investeringsprognose for 2025.
Segmentet Google Cloud hadde en vekst på 30 prosent, men nådde ikke opp til forventningene, noe som gjør at det stilles spørsmål om avdelingens evne til å konkurrere med rivaler i det hete markedet for skytjenester og infrastruktur for kunstig intelligens (KI).
– Vi bygger, tester og lanserer produkter og modeller raskere enn noensinne, sier Alphabets administrerende direktør Sundar Pichai.
Selskapets kjernesegment Google Services, som omfatter søk og Youtube, hadde inntekter på 84,1 milliarder dollar, en økning på 10 prosent fra året før.
Vest-Norge: Snittpris for strøm på 51,3 øre per kWh onsdag
I Vest-Norge blir det en snittpris for strøm på 51,3 øre per kilowattime (kWh) onsdag og en makspris på 57,9 øre.
Onsdagens snittpris per kWh er 16,1 øre lavere enn tirsdag og 9,7 øre lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Maksprisen onsdag på 57,9 øre per kWh er mellom klokken 18 og 19. Den er 1,061 kroner lavere enn tirsdag og 20,3 øre lavere enn samme dag året før.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (9,79 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Vest-Norge vært 85,9 øre.
90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting onsdag, siden prisen aldri overstiger 75 øre.
Minsteprisen blir på 45,6 øre per kWh mellom klokken 5 og 6 på natten.
Nord-Norge: Snittpris for strøm på 6,4 øre per kWh onsdag
I Nord-Norge blir det en snittpris for strøm på 6,4 øre per kilowattime (kWh) onsdag og en makspris på 8,5 øre.
Onsdagens snittpris per kWh er 0,08 øre lavere enn tirsdag og 43,6 øre lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Maksprisen onsdag på 8,5 øre per kWh er mellom klokken 17 og 18. Den er 0,8 øre lavere enn tirsdag og 61,7 øre lavere enn samme dag året før.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer forbruksavgift (9,79 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Nord-Norge vært 19,3 øre.
90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting onsdag, siden prisen aldri overstiger 75 øre.
I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.
Minsteprisen blir på 4,01 øre per kWh mellom klokken 4 og 5 på natten og er den laveste i landet.
Midt-Norge: Snittpris for strøm på 12,8 øre per kWh onsdag
I Midt-Norge blir det en snittpris for strøm på 12,8 øre per kilowattime (kWh) onsdag og en makspris på 17,05 øre.
Onsdagens snittpris per kWh er 2,3 øre høyere enn tirsdag og 43,7 øre lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Maksprisen onsdag på 17,05 øre per kWh er mellom klokken 8 og 9 på morgenen. Den er 5,2 øre høyere enn tirsdag og 53,3 øre lavere enn samme dag året før.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (9,79 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Midt-Norge vært 34,8 øre.
90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting onsdag, siden prisen aldri overstiger 75 øre.
Minsteprisen blir på 8,9 øre per kWh mellom klokken 23 og 00.
Sørvest-Norge: Snittpris for strøm på 56,2 øre per kWh onsdag
I Sørvest-Norge blir det en snittpris for strøm på 56,2 øre per kilowattime (kWh) onsdag og en makspris på 73,2 øre.
Onsdagens snittpris per kWh er 29,6 øre lavere enn tirsdag og 4,6 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Maksprisen onsdag på 73,2 øre per kWh er den høyeste i landet og inntreffer mellom klokken 18 og 19. Den er 1,46 kroner lavere enn tirsdag og 5,02 øre lavere enn samme dag året før.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (9,79 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Sørvest-Norge vært 1,051 kroner.
90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting onsdag, siden prisen aldri overstiger 75 øre.
Minsteprisen blir på 47,4 øre per kWh mellom klokken 5 og 6 på natten.